God matomsorg
I sykehjem anbefales det å organisere fire hovedmåltider per dag: frokost, formiddagsmat, middag og kveldsmat. I tillegg anbefales to mellommåltider til personer med behov for energi- og næringstett kost. For det store flertallet som står på standardkost vil ett mellommåltid være tilstrekkelig. Eldre trenger høyere andel protein i kostholdet sitt enn yngre. Hos eldre på standardkost kan det være lurt å vurdere proteinrike mellommåltider, da det i praksis kan være utfordrende å få i seg nok protein (1,2 g/kg/døgn) på fire måltider. De samme prinsippene bør også gjelde i hjemmetjenesten og omsorgsboliger.
Alle beboere i sykehjem, og eventuelt brukere i hjemmetjenesten, bør ha et individuelt matkort med informasjon om ønsker, vaner og behov når det gjelder kosten. Matkortet bør oppdateres rutinemessig minst hver tredje måned. Hyppigere oppdatering kan være nødvendig hvis pasientens helsetilstand endres av sykdom eller hvis pasienten gir uttrykk for å være matlei. Organisatoriske endringer som påvirker mattilbudet der du jobber bør også lede til oppdatering av alle berørte matkort i tjenesten.
Energibehovet endres med alderen
Med alderen reduseres ofte energibehovet fordi metabolismen avtar og fysisk aktivitetsnivå typisk reduseres av ulike årsaker sammenlignet med tidligere. Samtidig kan absorpsjonen av næringsstoffer bli mindre effektiv med alderen. Eldre kan oppleve redusert appetitt og endringer i lukte- og smakssans, noe som påvirker matinntaket.
Nøkkelkomponenter i et sunt kosthold hos eldre
Eldre trenger de samme næringsstoffene som alle andre, og det blir aldri feil å ta utgangspunkt i Helsedirektoratets generelle kostråd, men det er verdt å trekke frem noen spesielt viktige komponenter i eldres kosthold:.
Proteiner:
Protein er viktig for å kunne opprettholde muskelmasse og effektivt reparere skadet vev. Kilder som magert kjøtt, fisk, egg, og belgfrukter er essensielle, og spesielt for eldre. Proteinbehovet er normalt ett gram per kilo per døgn (1 g/kg/døgn). Eldre over 65 år har økt behov og trenger cirka 1,2 g/kg/døgn. For lavt inntak av protein er en svært vanlig utfordring for eldre. Terskelen for å anbefale proteinrike mellommåltider og eventuelt starte proteinberiket næringsdrikk bør være lav hos pasienter som taper muskelmasse.
Kalsium og vitamin D:
Både kalsium og vitamin D er avgjørende for å opprettholde god benhelse. Begge deler finnes i melkeprodukter tilsatt D-vitamin. Her kan det være fint å hjelpe pasientene våre til å velge riktige produkter og eventuelt supplere ved behov.
Fiber:
Fiber er viktig for fordøyelseshelsen og forebygging av obstipasjon (forstoppelse). Både frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter er gode kilder til fiber, og kan bidra til å fremme en sunn fordøyelse i alderdommen. Obstipasjon er en vanlig årsak til nedsatt appetitt. Du kan lære mer om både symptomer og behandling av obstipasjon i denne videoen.
Væskeinntak:
Eldre er mer utsatt for dehydrering. Det er viktig å drikke tilstrekkelig med væske gjennom dagen. Under normale forhold er væskebehovet 30 ml/kg/døgn.
Feber, oppkast, diaré, økt diurese (urinmengde) og blødning medfører økt væsketap. Væsketap må alltid erstattes. Ved stort væsketap, for eksempel ved kraftig diaré, økes inntaket tilsvarende tapet eller med 10 prosent.
Kaloribehov hos sengeliggende og personer med lavt aktivitetsnivå
Når vi beregner kaloribehovet til sengeliggende pasienter eller pasienter med svært begrenset aktivitetsnivå, tar vi utgangspunkt i 30 kilokalorier per kilo kroppsvekt per døgn (30 kcal/kg/døgn). Med dette som utgangspunkt tar man hensyn til både hvilestoffskifte og lav aktivitet i beregningen. I Kosthåndboken side 85 finner du en nyttig tabell for beregning av energi-, protein- og væskebehov hos voksne. Dersom samme pasient er i aktivitet øker kaloribehovet til 35 kcal/kg/døgn, og gitt at pasienten er undervektig og bør opp i vekt vil kaloribehovet være 40 kcal/kg/døgn. Ved overvekt vil man ved hjelp av Mifflins formel redusere kaloribehovet med ca. 10 %.
Hvis pasienten spiser mindre enn 75 % av det beregnede energibehovet, bør tiltak settes i gang. Dette gjelder selv om det ikke er påvist risiko for underernæring hos pasienten fra tidligere. Du kan enkelt regne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes av matinntaket ved å bruke denne formelen: [Energiinntak i kalorier] / [beregnet energibehov i kalorier] * 100.
Tiltak for å øke matinntaket ved sykdom
Det er avgjørende med riktige tiltak til rett tid dersom matinntaket ikke er tilstrekkelig. Ernæringstrappa er en trinnvis modell som anbefales av Helsedirektoratet for å veilede helsepersonell i denne sammenheng. Formålet er å systematisere ernæringsarbeidet, vurdere og prioritere tiltak for å forebygge og behandle underernæring på et så tidlig tidspunkt som mulig. Legg merke til at de fire første trinnene i ernæringstrappa dreier seg om forebygging av underernæring, og her har hjemmetjenesten et spesielt viktig ansvar for planlegging og iverksetting av tiltakene. Fra og med fjerde trinn er det i praksis snakk om tiltak rettet mot underernærte, pasienter med dårlig matlyst og de som ikke klarer å spise så mye til hovedmåltidene. Her vil en mer tverrfaglig tilnærming være fornuftig hvor man i større grad involverer fastlege og/eller sykehjemslege.
I noen tilfeller kan det være nødvendig å starte på et høyere trinn, hoppe over noen trinn, eller kombinere flere trinn, som f.eks. konsistenstilpasset kost og sondeernæring.
Ernæringstrappa har 7 trinn
1. Behandling av underliggende faktorer: Tiltak for å behandle kvalme, smerter, fysiske funksjonsvansker, og psykologiske faktorer er viktige for å fremme matinntak.
2. Optimalisering av måltidsmiljøet: For å stimulere matlyst er atmosfæren under måltidet avgjørende. Et godt måltidsmiljø vil i seg selv skape positiv forventning til neste måltid og sikrer at man ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Atmosfæren påvirkes av strukturelle ting som rommets utforming, belysning, temperatur og god hygiene. Måltidsmiljøet og spisesituasjonen påvirkes også av de personene som er på jobb og har ansvar for servering. Det er blant annet avgjørende hvordan maten presenteres, at det er hyggelig rundt bordet, tilgjengelig spisehjelp, gode redskaper, aktivisering, informasjon, trivsel og ro.
Helsedirektoratet har laget en nyttig 5 minutters video om måltidsmiljøet som utdyper dette og gir praktiske tips
3. Tilpasset mattilbud: Pasienter og beboere har rett på tilpasset kost. Pasienter bør så langt det er mulig få tilbud om kosthold som er tilpasset deres tradisjoner, religion, diagnoser, og individuelle behov, med ulike valgmuligheter for hvert måltid.
4. Energiberiking og mellommåltider: Energiberikning går ut på å tilsette maten ekstra næring og kalorier i form av både fett, protein og karbohydrater. For personer som spiser lite ved hovedmåltidene, er energiberikede mellommåltider nødvendig for å sikre tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer. Produkter som fløte, olje, smør og sukker er effektive for å øke energiinnholdet. Ved underernæring er fett og fete matvarer best egnet som energiberikning, fordi fett har over dobbelt så mye energi per vektenhet sammenlignet med både karbohydrater og protein.
5. Næringsdrikker: Næringsdrikker kan fungere som et viktig tillegg til hovedmåltidene, spesielt for de med dårlig matlyst. For mange er det enklere å drikke enn å spise når matlysten er dårlig, og næringsdrikke bør tilbys som avslutning på måltidene eller som mellommåltid. Legen til hjemmeboende med behov for næringsdrikker kan søke om dekning av utgiftene pasienten har til dette (blåresept). Her er en oversikt over næringsinnholdet per 100 ml for ulike typer næringsdrikker:
Fullverdige næringsdrikker: Gir 100–240 kalorier og 4–6 gram protein, med anbefalt sammensetning for et vanlig kosthold.
Inkluderer fiber for å bedre fordøyelsen og forebygge forstoppelse.Proteinberiket næringsdrikk: Gir 150–200 kalorier og 6–10 gram protein, egnet for de med ekstra proteinbehov.
Fettfri, saftbasert næringsdrikk: Gir 125–150 kalorier og 4–6 gram protein, anbefales for personer med fettabsorpsjonsproblemer eller hvor saftbasert næringsdrikk tolereres bedre.
6. Sondeernæring: Når matinntaket er utilstrekkelig og pasienten har en fungerende mage- og tarmkanal, bør sondeernæring vurderes. Dette inkluderer å velge den riktige type sondeløsning tilpasset pasientens behov.
7. Intravenøs ernæring: For pasienter som ikke kan innta mat gjennom vanlig fordøyelse, kan intravenøs ernæring være nødvendig. Dette krever nøye overvåking og tilpasning av næringsstoffer som vitaminer og elektrolytter.
For ytterligere detaljer om hvordan disse tiltakene kan implementeres, se Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger om tiltak når matinntaket blir for lite.
Spesielle tiltak ved fare for aspirasjon
Aspirasjon betyr enkelt forklart at man får mat eller væske ned i luftrøret. Alle kan oppleve å “få mat i vrangstrupen”, men takket være en følsom svelgrefleks og hosterefleks går det i de aller fleste tilfeller bra. Enkelte pasienter har imidlertid nedsatt kontroll på tygging og svelging som følge av sykdom, og de samme pasientene kan typisk også ha nedsatt følsomhet i både svelg- og hosterefleks. Det er spesielt nevrologiske sykdommer som kan gi disse problemene, og vi omtaler dette som kroniske svelgvansker (dysfagi). Vær ekstra nøye i risikovurdering og kartlegging på første trappetrinn i ernæringstrappa når du har ansvar for pasienter med hjerneslag, Alzheimers sykdom, cerebral parese, Parkinsons sykdom og multippel sklerose.
Aspirasjon kan forebygges med relativt enkle tiltak. Først og fremst er det viktig å vurdere behov for fortykningsmiddel i tyntflytende drikke, og man må være påpasselig med å ikke blande mat og drikke sammen i munnen. Det kan også være lurt å så langt det er mulig unngå mat som svelges i små biter som f.eks ris, små bønner og mais. Ved høy risiko for aspirasjon er moset mat og suppebasert næring ofte det som fungerer best.
Videre fordypning i ernæring?
Begrepene "kostholdsråd" og "ernæring" er nært knyttet sammen, men de refererer til litt forskjellige aspekter av mat og helse.
Kostholdsråd er spesifikke anbefalinger eller retningslinjer om hva, når og hvordan man bør spise for å opprettholde eller forbedre helsen. Disse anbefalingene er typisk bygget på vitenskapelige studier av ernæring. Ernæring er et bredt felt som beskriver hvordan mat påvirker kroppen, og inkluderer studier av næringsstoffer og deres rolle i helse og sykdom. Ernæring fokuserer på hvordan kroppen prosesserer, metaboliserer, absorberer og lagrer næringsstoffer fra maten vi spiser, og hvordan disse næringsstoffene påvirker kroppens funksjoner.
Vi anbefaler følgende videoer som videre fordypning i ernæring:
· Den beste medisin (10 minutter)
· Opptak av næringsstoffer (26 minutter)
· Absorpsjon av væske, salt, vitaminer og sporstoffer (15 minutter)
· Stoffomsetningen (20 minutter)
