Antibiotika er medisiner som benyttes for å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier.
Antibiotika ble første gang oppdaget av Alexander Fleming i 1928. Denne oppdagelsen regnes fortsatt som en av de største revolusjonene i moderne medisin, og bidro til å markant redusere dødelighet som følge av bakterielle infeksjoner. Senere er det oppdaget en rekke andre typer antibiotika som gjør at vi også i dag har stor nytte og effekt av antibiotika i kampen mot bakterielle infeksjoner. De siste 30 årene er det imidlertid ikke oppdaget nye antibiotikatyper med nevneverdig effekt, samtidig som resistensproblematikken er sterkt økende. Det er avgjørende at vi som helsepersonell har god og streng antibiotikapraksis for å sikre at antibiotika har ønsket effekt både på kort og lang sikt.
Praktiske og gode antibiotikavalg
For å veilede helsepersonell i valg av antibiotika, finnes det nasjonale antibiotikaveiledere. I Norge har vi antibiotikaveileder i primærhelsetjenesten og tilsvarende antibiotikaveileder for sykehus, som gir anbefalinger basert på blant annet forskning på effekt, klinisk erfaring og kunnskap om resistensmønstre ved ulike typer infeksjoner. Målet med veilederne er å gi legene hjelp i vurderingen om det skal ordineres antibiotika, og i så fall hvilken type antibiotika som skal ordineres.
I antibiotikaveilederne kan man søke på de ulike tilstandene som man vurderer antibiotikabehandling mot. Man vil da få konkrete og praktiske råd om hva som er forsvarlig å se an uten antibiotika, og ikke minst indikasjon for når antibiotikabehandling skal startes. Videre gir veilederene oppdatert informasjon om hvilken type antibiotika som er primærvalg og hvilke alternativer som er mulige ved kontraindikasjoner. Man får også enkelt tilgang til kunnskapsgrunnlag og referanser for anbefalingene.
Fem hovedprinsipper for trygg og effektiv antibiotikabehandling
For å sikre trygg og effektiv bruk av antibiotika, kan disse fem prinsippene være nyttige:
Grundig klinisk vurdering før oppstart: Før antibiotikabehandling startes, er det viktig med en grundig klinisk vurdering. Dette innebærer å vurdere pasientens symptomer, sykdommens alvorlighetsgrad, og sannsynligheten for en bakteriell infeksjon. I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig å avstå fra eller avvente bruk av antibiotika, spesielt hvis det er mistanke om at infeksjonen er viral eller dersom det er mulig å observere pasienten for å se om tilstanden bedrer seg uten antibiotika. På denne måten kan vi redusere unødvendig antibiotikabruk og dermed motvirke resistensutvikling. Rent praktisk kan vi gjøre det ved bruk av det som kalles “vent-og-se-resept”. Da skrives det ut resept til pasienten, men med en medfølgende oppfordring om å vente noen dager med hente den ut. Studier viser at både pasienter og leger er fornøyde med denne ordningen, men også at det er en strategi som krever god informasjon til pasienten om tegn og symptomer de bør være oppmerksomme på.
Sikre dyrkningsprøver: Så langt det er mulig bør bakterie og resistensmønster bekreftes ved dyrkning før oppstart av behandling. Dette gir informasjon om hvilke bakterier som er årsaken til infeksjonen og hvilke antibiotika de er følsomme for. Dette gjør at vi kan skreddersy behandlingen best mulig.
Følg antibiotikaveileder:
I påvente av dyrkningssvar skal vi alltid følge anbefalingene i antibiotikaveilederne for sykehus eller primærhelsetjeneste, avhengig av hvor vi behandler pasienten. Når vi starter behandling uten å sikkert vite hva som forårsaker infeksjonen, bruker vi det som kalles empirisk behandling. Empirisk behandling er basert på klinisk erfaring og antagelser man gjør basert på klinisk vurdering når dyrkningssvar ikke er tilgjengelig.Smalspektret behandling:
Ved livstruende infeksjoner anbefaler antibiotikaveilederne oppstart med bredspektret antibiotika som dekker flere ulike typer mikrober. De gangene vi starter med bredspektret antibiotika er det viktig at vi så raskt som mulig snevrer inn til smalspektret antibiotika rettet mot den spesifikke bakterien så snart dyrkningsresultatene foreligger. Smalspektret antibiotika er mer målrettet og påvirker færre bakterier, noe som reduserer risikoen for resistensutvikling.Tydelig plan
Avhengig av hvilken infeksjon vi behandler og hvilken antibiotikatype som brukes anbefales forskjellig doser, doseringsintervaller og varighet av behandlingen. De gangene man starter intravenøs behandling konverterer vi ofte til tablettbehandling før utskrivelse. Pasienten som behandles trenger tydelig muntlig og skriftlig informasjon om hvordan behandlingen skal foregå, når behandling skal avsluttes og når man eventuelt skal til tilbake for klinisk kontroll.
Tverrfaglig ansvar for antibiotikabruk
Selv om leger har hovedansvaret for oppstart av antibiotika, kan og bør også andre yrkesgrupper som sykepleiere, vernepleiere, farmasøyter, tannleger og helsefagarbeidere bidra aktivt til å følge antibiotikaveilederen og sikre at de fem prinsippene for trygg og effektiv antibiotikabehandling overholdes. En del av jobben kan også innebære å stille spørsmål dersom behandlingen avviker fra veilederen uten at dette er begrunnet i pasientens journal. I en hektisk hverdag kan man lett falle tilbake på gamle vaner, og det vil kreve et tverrfaglig samarbeid og innsats for å endre praksis slik at vi i størst mulig grad hindrer resistensutvikling. Målet er at pasientene skal få en antibiotikabehandling som gir best mulig klinisk resultat med minst mulig bivirkninger og minimal resistensutvikling. Sykepleiere kan for eksempel bidra ved å ta riktige mikrobiologiske prøver, gjøre grundige observasjoner og stille spørsmål om antibiotikabehandlingen. Pasientene må også få god informasjon om riktig antibiotikabruk. I mange tilfeller krever det enda mer innsats å informere pasientene om hvorfor man ikke velger å starte med antibiotika, samt hvilke symptomer og funn som eventuelt skal føre til rekontakt med helsevesenet.
Når er det feil å gi antibiotika?
Antibiotika virker kun mot bakterielle infeksjoner, og har ingen effekt på virus. I tillegg har de fleste antibiotikatyper vanlige og velkjente bivirkninger. Derfor er det ofte mot sin hensikt å gi antibiotika til behandling av forkjølelse, influensa eller andre virusinfeksjoner. Siden barn ofte rammes av virusinfeksjoner, har Antibiotikasenteret for primærmedisin utviklet informasjonsmateriell om hvordan disse bør håndteres i form av antibiotikafrie resepter. Disse er også utviklet på flere språk og gir trygg og god informasjon om vanlige sykdomsforløp og advarselssignaler ved luftveisinfeksjoner.
Smal- og bredspektret antibiotika
Smal- og bredspektret antibiotika spiller ulike roller i behandling av infeksjoner. Bredspektret antibiotika virker mot et bredt spekter av bakterier og brukes ofte når den eksakte bakterien ikke er identifisert. Smalspektret antibiotika retter seg mot en spesifikk type bakterie og brukes når infeksjonsårsaken er kjent, sånn at vi vet akkurat hvilken bakterie vi har med å gjøre. Bruken av bredspektret antibiotika kan fremme resistensutvikling ved å drepe mange bakterier, inkludert de gunstige, og gi resistente bakterier en konkurransefordel. Derfor er det viktig å begrense bruken av bredspektret antibiotika og raskt bytte til smalspektret når mulig.
Hovedtyper antibiotika
Antibiotika deles inn i ulike klasser basert på deres kjemiske struktur og virkningsmekanisme.
Ulike typer antibiotika har varierende effekt på forskjellige bakterier, og virkningen vil også avhenge av blant annet konsentrasjonen og fordelingen i kroppens vev. Noen typer antibiotika er mer effektive mot spesifikke bakterier og kan trenge bedre inn i visse vev enn andre. Denne kunnskapen er oppsummert og gjort praktisk tilgjengelig i antibiotikaveiledere, som gir helsepersonell verdifull informasjon for å velge riktig antibiotika til ulike infeksjoner. Du trenger altså ikke pugge alle typer antibiotika for å gjøre gode antibiotikavalg i praksis. Her følger uansett en kort oppsummering av de viktigste hovedtypene antibiotika:
Penicilliner: Inkluderer penicillin og amoksicillin. Disse virker ved å hemme celleveggsyntesen i bakterier, noe som fører til at bakteriene dør.
Cefalosporiner: En bred klasse som inkluderer cefaleksin og ceftriaxon. Disse er også celleveggsyntesehemmere og brukes ofte mot et bredt spekter av infeksjoner.
Makrolider: Inkluderer erytromycin og azitromycin. De virker ved å hemme proteinsyntesen i bakteriene, og er ofte brukt mot luftveisinfeksjoner.
Fluorokinoloner: Inkluderer ciprofloxacin og levofloxacin. De hemmer DNA-gyrase, et enzym som er nødvendig for DNA-replikasjon i bakterier.
Tetrasykliner: Inkluderer tetrasyklin og doksysyklin. Disse hemmer også proteinsyntesen og er brukt mot en rekke infeksjoner, inkludert akne og borreliose.
Aminoglykosider: Inkluderer gentamicin og streptomycin. De virker ved å hemme proteinsyntesen og brukes ofte mot alvorlige infeksjoner i sykehusmiljøer.
Sulfonamider: Inkluderer sulfametoksazol. Disse hemmer folsyresyntesen i bakteriene, noe som er nødvendig for DNA-produksjon.
Glykopeptider: Inkluderer vankomycin. Disse brukes ofte mot resistente stammer av bakterier, som MRSA, og hemmer celleveggsyntesen.
Bivirkning
Selv om vi ønsker at antibiotikaen kun skal virke mot bakterien som gir infeksjon, vil også bakteriene i kroppens normalflora påvirkes, noe som kan gi i en rekke ulike bivirkninger.
Bivirkninger varierer avhengig av både antibiotikatype, dose, varighet og ikke minst individuelle forhold hos hver enkelt pasient. Det er viktig at pasientene får god og trygg informasjon om bivirkninger for å sikre at ikke behandlingen stanses for tidlig eller at ikke farlige bivirkninger fanges opp.
Vanlige og vanligvis ufarlige bivirkninger inkluderer kvalme, magesmerter, diaré, utslett og hodepine. Som følge av endringer i normalflora kan også behandling med antibiotika resultere i påfølgende soppinfeksjoner, hvor det vanligste eksempelet er soppinfeksjon i skjeden hos kvinner. Alvorlige bivirkninger er heldigvis sjeldne, men de vanligste er anafylaksi og akutt nyreskade.
Kontraindikasjoner
Kontraindikasjoner er situasjoner der spesielle typer antibiotika ikke bør brukes fordi de kan være skadelige. Dette inkluderer pasienter med allergi mot en bestemt antibiotika, graviditet eller amming, og visse kroniske sykdommer som kan forverres av antibiotikabehandling. For eksempel bør tetrasykliner unngås hos gravide og barn på grunn av risikoen for tannmisfarging og nedsatt beinutvikling. Aminoglykosider skal eksempelvis også unngås dersom pasienten har kjent nyresykdom.
Interaksjoner
Interaksjoner mellom antibiotika og andre legemidler kan påvirke effekten av behandlingen og føre til uønskede reaksjoner. For eksempel kan noen antibiotika forsterke eller svekke virkningen av antikoagulantia, antiepileptika eller orale prevensjonsmidler. Det er derfor viktig at helsepersonell vurderer pasientens fullstendige legemiddelliste før oppstart av antibiotikabehandling for å unngå potensielle interaksjoner.
Antibiotikaresistens: En raskt voksende trussel
Antibiotikaresistens oppstår når bakterier utvikler evnen til å overleve til tross for tilstedeværelsen av antibiotika som normalt ville ha drept dem. Dette skyldes ofte overforbruk eller feil bruk av antibiotika. I Norge ser vi en økning i resistente bakteriestammer, noe som gjør det vanskeligere å behandle infeksjoner og øker risikoen for alvorlige komplikasjoner og dødsfall. For å møte denne utfordringen må vi følge strenge prinsipper for antibiotikabruk. En viktig del av forebygging av antibiotikaresistens handler også om smittevern.
Du kan lære mer om antibiotikavalg og resistensutvikling i vårt mikrobiologikurs!
Kampanjer for trygg antibiotikabruk
Flere kampanjer og initiativer jobber for å fremme sikker og kunnskapsbasert antibiotikabruk og motvirke resistens internasjonalt og i Norge. I Norge er anbefales spesielt antibiotika.no og Folkehelseinstituttets informasjon om antibiotikaresistens. Som nevnt i artikkelen er det aller viktigste at vi som helsepersonell følger Helsedirektoratets anbefalinger hver gang vi behandler infeksjoner. Ved å følge disse prinsippene og støtte disse initiativene, kan vi bevare antibiotikaens effektivitet for fremtidige generasjoner og bekjempe trusselen om antibiotikaresistens.
