Studenter med lavere opptakskarakterer overrasket på anatomieksamen: – Variert læring er avgjørende 

Hva er det som gjør at bachelorstudenter får god karakter på AFB-eksamen? Videoforelesninger og variert læring er to av tipsene fra Høgskolen i Innlandet.

– Jeg fikk gjerne høre at bachelorstudenter i sykepleie med lave opptakspoeng fikk dårlige resultater på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB). Men dette ville jeg undersøke om faktisk stemte, forteller førstelektor Hege Jansen Skavern i podcast-episoden Suksessoppskriften. 

Hun gjennomførte derfor en studie av de som hadde lavere opptakskaraktersnitt enn gjennomsnittet, men som likevel fikk A, B eller C på AFB-eksamen. 

– Målet var å finne ut hvordan disse bachelorstudentene lærte, og hvordan de tilegnet seg emnet. 

Studien hennes tok for seg de som gjennomførte AFB-eksamen høsten 2016. Dette var samtidig med at Høgskolen i Innlandet hadde innledet et samarbeid med MedEasy. 

– Våre videoer var eneste eksterne læringskilde da Høgskolen i Innlandet flippa undervisningen i 2016, forteller grunder og fagansvarlig lege i MedEasy, Nils Christian Karlsen. 

– Det er utrolig kult å se hvordan de har skapt en så god læringskultur og minsket avstanden mellom teori og praksis. 

Flippa undervisningen

Omleggingen til flippa undervisning innebar at det ikke ble brukt digitale videoforelesninger  fra MedEasy som supplement til de fysiske forelesningene.  

– Det ble lagt opp til at studentene skulle se en introduksjonsvideo til hvert tema på forhånd, som forberedelse til undervisningen. Under selve undervisningen kunne man dermed fokusere på  sammenhengene, fordi studentene hadde hatt mulighet til å sette seg inn i detaljene på forhånd, forteller Hege Jansen Skavern. 

Resultatene fra studien viste svært gode resultater på eksamen, til tross for tross lave opptakspoeng fra videregående skole. 

– Totalt 18 av de med lavere opptakskarakterer enn snittet fikk A, B eller C, og det var veldig gøy å se at de gjorde det så bra! sier Skavern.  

Men hvordan hadde de klart dette? 

Motivasjon og mestring 

– Ett av hovedfunnene er motivasjon. Studentene skjønte at det de lærte ville være praktisk relevant for dem som sykepleiere, så hverdagseksempler de kunne henge teorien på ble veldig viktige. I tillegg ville de vise seg selv og alle andre at de kunne klare det, og det ga dem en ekstra drive, forteller Skavern. 

Studentene i studiene investerte også mye tid på studiene. De møtte på alle forelesningene, løste alle emneoppgaver og tester, så på alle videoene som ble lagt ut.

– Dermed opplevde de mestring, som igjen motiverte til mer innsats, sier Skavern. 

Det kom også fram at det å ha et sosialt nettverk på skolen er viktig. 

– Det å bli inkludert, og å oppleve trivsel og tilhørighet, påvirker læringen og studieinnsatsen. Vi mennesker er skapt til å ha samlingspunkter, og det var viktig for studentene å kunne snakke med og bli sett av lærerne og medstudentene. Her er kollokviegrupper også viktig. 

– Videoene hadde stor verdi

En av de største overraskelsene for Skavern, var at studentene ikke brukte læreboka. 

– Ingen av dem brukte pensumboka. De syntes den var tung, med mye tekst, og den opplevdes også uoversiktlig. Videoer hadde en stor verdi fordi det var mindre tekst og mer bilder. Det ga en forenkling, og en mulighet til å stoppe opp hvis det var noe de ikke forsto. 

– De å kunne spole tilbake og sjekke, høre og repetere, og ha videoene som en introduksjon før forelesning, var veldig positivt, sier Skavern 

Videoene ble også viktig for variasjon i undervisningen, mener hun. 

– Vi mennesker liker variasjon, og det å ha ulike læringsstrategier er viktig for innlæringen. At man har video, kan lese bok, kan lage kompendier, kan delta i gruppesamlinger. Man må ta hensyn til variasjon og bredde når man lager læreverk, sier Skavern. 

– Hjelper ikke å pugge

Emnet Anatomi, fysiologi og biokjemi besto av 8 temauker. Undervisningen ble lagt opp med teori og praksis annenhver uke; 1 uke AFB, 1 uke grunnleggende sykepleie. 

– Vi tilbød altså videoforelesninger i forkant, så forelesninger på campus, og så arbeid med emneoppgaver – med så høy vanskelighetsgrad at man måtte diskutere med noen. Lærere gikk rundt og hjalp med disse. Og på slutten av hver uke tok studentene en obligatorisk, avsluttende test, så de fikk testet hvordan de lå an. 

Hege Skavern skryter også av hvor kreative studentene var selv. 

– De lagde quizer og tankekart som hjalp dem å huske pensum. De skjønte at de måtte forstå, at det ikke hjelper å ha pugget i en pasientsituasjon. 

Studentene satte også pris på gruppesamtaler. 

– Det å lytte til andre gjorde at fagperspektivet ble utvidet. De var redde for at de skulle feillære andre, så for å være helt sikre på at de hadde forstått det riktig, var det inn på video igjen, og de testet seg selv. Slik ble de aktivt deltakende i undervisningen, avslutter Skavern. 

Hege Skaverns 3 eksamenstips

  1. Invester tid på skolearbeid. Sett av studietid i kalenderen før du har etablert studievaner. Når du er kommet inn i vanen, så går det av seg selv, men det må være struktur. 
  2. Finn studiekamerater som har et tydelig ønske om å gjøre en god innsats og som også verdsetter deg som menneske. Det å stå sammen skulder ved skulder gir motivasjon og gjør noe med intensiteten. 
  3. Bruk ulike læringsstrategier, det hjelper deg å forstå Anatomi, fysiologi og biokjemi. Se videoer, lag kompendier, delta i gruppesamtaler, vær kreativ, lag quizer og tankekart. 
Del denne artikkelen

Les mer:

– Set undervisinga ut til eksterne

Les om spennende tidlige erfaringer med «flipped classroom» understøttet av digital undervisning fra MedEasy i denne artikkelen som først ble publisert i Forskerforum.

Les mer