Topp 20-lista til nasjonal eksamen 2023

Skal du ta nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi nå i desember? Her er vår liste over hva vi tror du har i vente!

Hvert år utfordrer vi fagnissene i MedEasy på om de kan gjette hva som kommer på nasjonal eksamen. I fjor hadde de treffprosent på 95 %, så forventningene har vært store til årets liste!

For ordens skyld: Ingen i MedEasy er involvert i utforming av eksamen, så lista er basert statistikk, historikk og en god porsjon gjetting fra Nils Christian og Erik.

Denne lista vil bli grundig gjennomgått med bilder, animasjon og utdypende forklaringer på vår digitale live-forelesning tirsdag 12. desember fra kl. 18–21, og blir også diskutert i ukas podkast! Vi ønsker alle tapre studenter masse lykke til med siste innspurt, og gleder oss til å bygge videre på alt dere har lært neste semester i sykdomslære.

  1. Hjerte- og karanatomi
    Er det noe du kan sette penger på så er det at hjerte- og karanatomi kommer på nasjonal eksamen. Dette er helt nødvendig kunnskap for en sykepleier, og derfor testes denne kunnskapen år etter år på nasjonal eksamen. Vi hadde ikke turt å møte opp på eksamen uten full kontroll på hjertets kamre, klaffer, ledningssystem og oppbygging av de ulike blodårene!
  2. Muskel- og skjelettanatomi
    Hver eneste eksamen har oppgaver fra bevegelsesapparatet. Å sette navn på ulike bein og muskler ser vi nesten hvert eneste år. Skriv ut og heng opp bilder av skjelett- og muskel-anatomi i taket på soverommet eller på do, her er det enkle poeng å hente.
  3. Blodtrykksformelen, inkludert RAAS
    Å forstå blodtrykk og regulering av blodtrykket er viktig for å bli en god sykepleier, derfor spør man ofte om dette på nasjonal eksamen. Kan du og forstår blodtrykksformelen så er du godt rustet til å svare på alle spørsmål som går på blodtrykk og regulering av blodtrykk.
    RAAS har en viktig rolle i langtidsregulering av blodtrykk samt regulering av væskebalansen. RAAS blir derfor ofte spurt om i forskjellige flervalgsoppgaver, så et tips fra oss til deg er å høre et par ganger på RAAS-sangen vår før eksamen!
  4. Gassutveksling vs. ventilasjon
    Hvert år er hovedspørsmålet fra respirasjonssystemet enten gassutveksling eller ventilasjon. Det kommer det til å være også i år. Ta deg tid til å bli trygg på disse to prosessene, det vil du bli glad for når du sitter på eksamen.
  5. Hudens funksjoner
    Nasjonal eksamen skal teste bredden i pensum. Huden er kanskje ikke det meste sentrale på pensumlista, men det er kroppens største organ og har en rekke viktige funksjoner.
    Å lære seg hudens oppbygging og funksjon, inkludert hudens viktige rolle som barriereforsvar i det uspesifikke immunforsvaret, vil vanligvis gi uttelling på eksamen.
  6. Plasmaproteiner
    Blodet og blodets bestanddeler er en klassiker på eksamen. I år tror vi at det kommer til å bli spurt om plasmaproteiner, så se litt ekstra på dette!
  7. Øyet og synet
    Kunnskap om sansene testes hvert år. Her variere det hvilket sanseorgan man spør om. Øyet er det lenge siden har vært spurt om og vi tror derfor øyet blir valgt i år.
  8. Urinproduksjon
    Nyrefysiologi er midt i kjernepensum og blir testet hvert år. Urinproduksjon er sentralt i nyrefysiologien, og vi føler oss ganske sikre på at det kommer spørsmål om dette.
    Enten som en større forklar- eller gjøre rede for-oppgave, eller som flervalgsoppgaver.
  9. Insulinets virkningsmekanisme
    Det vil alltid komme spørsmål om hormonsystemet. Insulin er kanskje det viktigste horonet å kunne virkningsmekanismen til, så lær deg hvordan insulin virker på cellene i kroppen!
  10. Navn på nervecelle
    Anatomispørsmål fra nervesystemet må du forvente å få. I år tror vi det blir spurt om nervecellens anatomi. Husk å se på oppbygningen og funksjonen til myelin også!
  11. Fordøyelsesenzymer
    Fordøyelsessystemet fortjener også sin plass på nasjonal eksamen. I år tror vi at det blir spurt om fordøyelse, mer spesifikt de tre fordøyelsesenzymene. Les deg opp på amylase, protease og lipase!
  12. Negativ feedback
    Negativ feedback er en viktig reguleringsmekanisme for hormoner. Skal man teste om studenten forstår hvordan hormoner reguleres i kroppen, så er spørsmål om negativ feedback måten å gjøre det på. Lær deg negativ feedback og et av hormonene som reguleres via negativ feedback.
  13. Organeller i cellen
    Basalkunnskap som cellebiologi blir ofte spurt om for å teste bredden hos studenten.
    I år tror vi cellens oppbygning kommer på eksamen, så ta deg en solo og les om cytosol, ribosomer og alle de andre delene av cellefabrikken.
  14. Luftveienes anatomi
    Å kunne luftveienes anatomi er smart, det vil stort sett alltid komme et eller flere spørsmål om dette. Det kan enten være å sette navn på en tegning, beskrive luftens reise igjennom luftveiene eller hvordan oppbygningen til deler av luftveiene er, for eksempel bronkier eller bronkioler.
  15. Vevstyper
    Vi tror det blir plass til et spørsmål om vevstyper i år. Her er det mange mulig spørsmål, alt fra å nevne de fem vevstypene til mer detaljerte spørsmål om hvilke typer kontraktilt vev vi har og funksjonene til støttevev.
  16. Nyrenes anatomi
    Med anatomien til nyrene er vi tilbake til kjernepensum. Vi blir overrasket om det ikke blir spurt om nyrenes anatomi. Ta deg tid til å se på nyrens og nefronets anatomi.
  17. Reflekser
    Fra nervesystemet er det ofte en stor oppgave hvor man kan skåre godt med poeng. I år tror vi denne oppgaven vil gå på reflekser og refleksbuen. Nå er det lurt å lære seg de fem elementene i refleksbuen!
  18. Synapser
    I tillegg til reflekser tror vi at det blir spurt om synapser i år. Det er en fin måte å teste forståelse av nervesystemet. Her kan det både komme anatomisk figur som man skal sette navn på, og beskrivelse av hvordan et elektrisk signal overføres til en ny celle.
  19. Kvinnens anatomi
    Det er stor variasjon i spørsmålene til reproduksjon. I år tror vi at det blir spørsmål om kvinnelig anatomi, nærmere bestemt den indre anatomien.
  20. ADH
    Til slutt ,som rosinen i pølsa, har vi ADH. ADH har en viktig rolle i flere forskjellige prosesser. ADH blander seg derfor inn i mange av de vanlige spørsmålene vi ser på eksamen, for eksempel væskebalanse og konsentrering av urin. Sikter du på en god karakter er det lurt å ha kontroll på ADH!

    Masse lykke til på eksamen! Sees i januar når du skal lære sykdomslære🤗

    RELATERT:

Del denne artikkelen

Les mer:

Tid for faglig påfyll!

Med «faglig påfyll» holder du deg oppdatert på livreddende kunnskap til vår aller laveste pris. Det er hele 50 % fast rabatt for NSF-medlemmer!

Les mer

Logg inn

Har du ikke en bruker? Registrer deg

Eller

Velkommen tilbake!

Glemt passord? Nullstill passord

Har du ikke en bruker? Registrer deg