Nye retningslinjer for hjerte-lunge-redning

Tidlig varsling, HLR og defibrillering redder liv, og derfor er det viktig at nettopp du og dine medstudenter og kolleger er skikkelig gode på det.

I 2021 fikk over 3000 personer hjertestans utenfor sykehus i Norge. 85 % av disse fikk hjerte-lunge-redning før ambulansen kom frem, og over 400 personer overlevde.

I 2021 kom det nye retningslinjer for hjerte-lunge-redning fra Norsk Rescusitasjonsråd. Retningslinjene deles inn i grunnleggende HLR, som selv tante Olga kan klare, og avansert HLR, som er ment for helsepersonell.

Hvorfor lærer man egentlig HLR?

Når en person får hjertestans slutter hjertet å slå. Hjernen og andre organer får ikke oksygen, og begynner å dø. Når hjertestans inntreffer, er det eneste som kan redde deg å få i gang sirkulasjonen igjen raskt, og det gjør vi gjennom hjerte-lunge-redning og defibrillering med hjertestarter.

Det er de tidlige tiltakene for pasienter med hjertestans som er avgjørende for antallet som overlever […]

NRR

Gjennom hjerte-lunge-redning tilfører vi blodet oksygen og sirkulerer det rundt i kroppen. Dette gjør at hjernen og hjertet får oksygen, og dette bremser celledød og som kjøper pasienten mer tid. Men HLR alene er sjelden nok til å få i gang hjertet – for å få til det trenger man en hjertestarter og avansert medisinsk hjelp.

Hjertestartere fungerer ved å analysere de elektriske signalene fra hjertet og, hvis det er elektrisk kaos i hjertet, gi sjokk, slik at hjertet «nullstilles» og kan starte på nytt. På 113.no finnes det kart over alle registrerte hjertestartere i Norge, og AMK-operatøren på 1-1-3 vil kunne fortelle deg hvor nærmeste hjertestarter er.

Hvordan gjør man HLR?

MedEasy har laget en enkel plakat basert på NRR sine retningslinjer som du kan se her. Grunnleggende HLR på voksne er egentlig veldig enkelt og kan oppsummeres som følger:

  1. Ser du en livløs person eller noen falle om – undersøk om de reagerer på risting og roping. Hvis de ikke reagerer, ring 1-1-3 og skaff hjelp.
    Undersøk om personen puster normalt – hvis pusten ikke er normal, start hjerte-lunge-redning.
  2. Start HLR. Veksle mellom å gi 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.
    30 kompresjoner gjør du ved å trykke hardt ned midt på brystkassen, ca. 5-6 cm dypt, i en takt på rundt 100 per minutt.
    2 innblåsninger gjør du ved å klemme igjen nesen, løfte opp haken og dekke munnen til personen med din egen – blås til du ser brystkassen heve seg.
  3. Få hjelp til å hente nærmeste hjertestarter. Koble den til som vist på hjertestarteren, og følg instruksjoner fra høyttaleren.

Fortsett helt til ambulansen er fremme og klare til å ta over.

Hva er nytt?

I de nye retningslinjene er det gjort mindre endringer for å blant annet sørge for at 1-1-3 varsles så tidlig som mulig. For lekfolk legges det særlig vekt på å varsle 1-1-3 med en gang man finner en bevisstløs person, slik at 1-1-3 kan organisere hjelp og veilede i å undersøke pust og å starte HLR.

Ved å ringe etter hjelp så snart man forstår at personen er bevisstløs eller alvorlig bevissthetspåvirket, korter man ned tid til varsling. Operatør på 113 vil veilede i videre undersøkelse og oppstart av HLR ved behov.

NRR

NRR presiserer også at man, selv ved mulig nakkeskade, skal prioritere å gi fri luftvei og hjerte-lunge-redning som normalt, uten å være redd for å gjøre større skade. I tillegg er algoritmen for avansert hjerte-lunge-redning (AHLR) presisert mer, som du kan lese mer om her.

Lær HLR med MedEasy

Vi i MedEasy har laget et eget kurs i hjerte-lunge-redning, hvor du lærer både grunnleggende HLR og avansert hjerte-lunge-redning (AHLR), som du kan se her. Kurset baserer seg på Norsk Rescusitasjonsråds nyeste retningslinjer og gir en utfyllende innføring i årsaker til og behandling av hjertestans, i tillegg til hva som skjer når vi får i gang hjertet igjen.

Del denne artikkelen

Les mer: