Nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi – hva tror vi du blir spurt om?

I ukas podkast gjennomgår Nils Christian og Erik hva de tror blir spesielt viktige temaer på årets eksamen! En viktig disclaimer er at ingen av dem har noen rolle i utforming av eksamen, så tipsene er kun basert på gjetting.

Den største risikoen, både faglig og fra et pasientsikkerhetsperspektiv, er sorte hull i forståelsen. Vi skjønner at det er eksamen som føles aller viktigst akkurat nå, men husk at du lærer dette for framtida også. Derfor er det aller viktigste at du kommer gjennom hele pensum og øver på flervalgsoppgaver i alle temaer!

De siste ukene er også øving på tidligere oppgaver til nasjonal eksamen veldig viktig for å bli godt til å tolke spørreord riktig og bli vant til å skrive og anvende kunnskapen du har lært. Selv om det kan være ubehagelig og stressende, er det nettopp ved å øve på tidligere eksamensoppgaver og flervalgsoppgaver at man tetter huller i forståelsen før eksamen.

Overordnede trender
En tydelig trend på eksamen er mer sammensatte oppgaver som tester fysiologiforståelse. I tillegg kommer det nesten alltid noe fra hvert tema, så du testes bredt, og får mulighet til å vise kunnskap på mange ulike områder.

Topp 15-lista i anatomi og fysiologi
Nedenfor finner du de femten kjerneområdene i anatomi og fysiologi som Nils Christian og Erik mener du bør ha ekstra kontroll på før eksamen, og nederst finner du også en oversikt over de viktigste anatomifigurene, med linker til repetisjon.

1) Regulering av respirasjon
Her må du vite hvordan respirasjonssenteret i hjernestammen, kjemoreseptorene og nervus phrenicus samarbeider for å styre hvor fort og dypt du puster. Typiske oppgaver ber deg gjøre rede for reguleringen og nevne sentrale begreper som pCO₂, pO₂ og H⁺.

2) Regulering av blodtrykk (BT-formel, MV, TPM, sympaticus, RAAS, ADH)
Du må forstå blodtrykksformelen grundig og skille mellom mekanismer for korttids- og langtidsregulering av blodtrykk. Korttidsregulering skjer via baroreseptorer og det autonome nervesystemet, og langtidsregulering via RAAS og ADH. Du må også kunne forklare hvordan minuttvolum og total perifer motstand påvirker blodtrykket.

3) Hjertets elektriske ledningssystem / EKG
Du bør kunne hele veien fra sinusknuten via AV-knuten, His’ bunt og Purkinje-fibrene, og hvordan dette henger sammen med P-bølge, QRS-takk og T-bølge i EKG. Oppgaver tester både rekkefølgen på ledning og hva de ulike bølgene representerer. En god hjelp her er sinusknutesangen.

4) Gassutveksling i lungene (alveoler og kapillærer)
Her må du fokusere på diffusjon og partialtrykk for de spesifikke gassene CO₂ og O₂. Dette må ikke blandes med ventilasjon (pusting og bevegelse av luft). Gassutveksling handler altså om hvordan og hvorfor oksygen går fra alveoler til blod, og hvorfor karbondioksid går motsatt vei. Kort diffusjonsavstand, stor overflate og tynn alveole–kapillær-membran er nøkkelord som ofte gir poeng. Husk også at man kan få spørsmål om gassutveksling mellom vevskapillærer og celler.

5) Hjertets oppbygning (kamre, klaffer, lag)
Her må du ha stålkontroll på kamre, klaffer, lag i hjerteveggen, samt blodets vei gjennom hjertet. For å gjøre det skikkelig bra bør du kunne plassere strukturer som septum, papillemuskler og chordae tendineae og beskrive funksjonen kort.

6) Ventilasjon (inspirasjon og ekspirasjon)
Du må kunne forklare hvordan diafragma og interkostalmusklene skaper trykkforskjeller som trekker luft inn og lar luft strømme passivt ut. Skillet mellom aktiv inspirasjon og passiv ekspirasjon er sentralt. Et tips for å huske hva ventilasjon handler om som vi snakker om i liveforelesninga er «ventilasjonsanlegg» som beveger luft sammensatt av mange ulike gasser.

7) ADH og hormonell væskeregulering
ADH (antidiuretisk hormon) produseres i hypothalamus, frisettes fra hypofysens baklapp og virker i distale tubulus og samlerørene i nyrene. Når ADH virker settes det inn vannkanaler, og det fører til at mer vann reabsorberes tilbake til blodet, urinvolumet synker og urinen blir mer konsentrert. ADH har også en direkte kontraherende effekt på arterioler, som dermed bidrar til å øke blodtrykket. I tillegg fremmer ADH tørste. En huskeregel er at ADH er et «tisse-mindre-hormon».

8) Arteriolenes rolle i blodtrykksregulering
Tenk hageslange! Glatt muskulatur i arteriolene kan stramme seg (konstriksjon) eller slakke av (dilatasjon) og dermed endre total perifer motstand. Du bør kunne koble dette til blodtrykksformelen og forklare hvordan diameter påvirker trykk og blodstrøm.

9) Celle og vev
Kjernepunkter er cellemembranens oppbygning og funksjon, de viktigste organellene og hovedtypene av vev. Ofte kommer det enkle, men spesifikke spørsmål om hvilken organell som gjør hva, eller om forskjellen mellom epitel-, binde-, muskel- og nervevev. En klassiker er å beskrive de tre typene kontraktilt vev (tverrstripet muskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur.

10) Oksygentransport i blodet (hemoglobin, pO₂, metning)
Du må vite at mesteparten av oksygenet fraktes bundet til hemoglobin, og hva vi mener med oksygenmetning. Hemoglobinets oppbygging er også en klassiker.

11) Erytropoiese (EPO og hypoksi)
Her handler det om hvordan nyrene registrerer lavt oksygennivå og skiller ut EPO, som stimulerer beinmargen til å lage flere røde blodceller. Her er det viktig å få fram sammenhengen mellom oksygeninnholdet i blodet, EPO og økt oksygentransportkapasitet.

12) Sympatikus vs. parasympatikus
Du bør kunne effekten av sympatikus og parasympatikus på hjerte, blodårer, pupiller, fordøyelse osv. Typiske oppgaver ber deg forklare hvordan det autonome nervesystemet påvirker hjertefrekvens eller beskrive hvilken del av det autonome nervesystemet som er aktivt i ulike situasjoner.

13) Adrenalin, noradrenalin og acetylkolin
Hormonet adrenalin og nevrotransmitteren noradrenalin er de viktigste for sympaticus. Acetylkolin er viktig både i parasympatikus og i nevromuskulære synapser. Du må kunne hovedvirkningene på hjerte, blodårer og bronkier. Husk at parasympaticus ikke virker på arterioler.

14) Væskebalanse, osmose og kapillærvæskestrøm
Her møter du begrepene hydrostatisk trykk, osmotisk trykk og albumin. Oppgaver handler ofte om hvorfor væske lekker ut av kapillærene, hvorfor noe trekkes tilbake, og hva som skjer når nivåene av plasmaprotein blir for lave. Viktige stikkord er hydrostatisk trykk som presser væske ut av kapillærer og osmose som trekker væske tilbake.

15) Homeostase og temperaturregulering
Homeostase er kroppens evne til å holde det indre miljøet stabilt. Typiske oppgaver spør om temperaturregulering via hypothalamus, eller om hormonakser som thyreoidea- og kortisol-aksen.

Viktigste anatomifigurer

Her har vi samlet en oversikt over de viktigste figurene som du bør ha kontroll på før eksamen. Se spesielt nøye på figurene i NOKUTs figurbank, for disse kommer du til å møte på eksamen.

Vil du øve deg på å sette navn på figurer, så finner du anatomispillet på MedEasys nettsider! Og du kan jo så klart alltid repetere sammen med oss i videoene våre.

Vi i MedEasy har selvsagt ikke noen innsikt eller kunnskap om årets eksamen. Alt som fremheves over er basert på gjetting basert på tidligere historikk. Vi understreker igjen at nasjonal eksamen tester bredt, og det er flere sentrale temaer som ikke kom med på årets topp-15-gjetteliste. Lykke til med siste innspurt fram mot eksamen, vi heier på dere!