Her har vi samlet tidligere nasjonale eksamener og sensorveiledninger i anatomi og fysiologi sykepleie siden dette startet i 2015.
Les merCASE: Britt Karin (67) har i flere måneder opplevd økende slapphet, tungpust og diffust ubehag i brystet. Hun har ikke klart å slutte helt å røyke selv om hun fikk diagnosen KOLS i 2016. Hun synes kanskje at hosten har økt på litt de siste ukene, og kommer til fastlegen i dag fordi det var noen dråper blod i det hun hostet opp på morgenen (hemoptyse). Britt Karin er selv bekymret for om det kan være lungekreft. Fastlegen spør ganske raskt om hun har gått ned i vekt, har feberfølelse og om hun svetter om natten. Hvorfor spør fastlegen om de «generelle» symptomene fremhevet i den blå sirkelen?
Symptomene i den blå sirkelen kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk inflammasjon med opphav i en svulst eller metastaser.
Disse symptomene omtales ofte som B-symptomer, og de kan også kalles konstitusjonelle symptomer. De skal alltid gi mistanke om kreftsykdom.
Vekttap, feber uten forklaring og nattesvette forbindes med flere ulike krefttyper, deriblant lungekreft. Symptomene regnes som systemiske eller generaliserte, og kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk betennelsesreaksjon (inflammasjon) med opphav i en svulst eller metastaser.
Begrepet «B-symptomer» kommer egentlig fra diagnostikk av lymfomer, men brukes også mer generelt, og hører med til enhver anamnese ved mistanke om kreft. I lymfomdiagnostikk (Ann Arbor-klassifikasjon) gjør man en stadieindeling (I–IV) og tilordner en bokstav (A eller B). «A» betyr fravær av de nevnte symptomene, mens «B» betyr at de er tilstede.
B-symptomene er opprinnelig definert slik:
1) Nattesvette – defineres ved at sengetøy blir vått og må skiftes, og at det har skjedd flere ganger i løpet av den siste måneden
2) Feber – uforklarlig temperaturforhøyelse over 38 °C i minst én uke
3) Vekttap – uforklarlig vektreduksjon på mer enn 10 % av kroppsvekten i løpet av de siste seks månedene
Man trenger ikke å se B-symptomer ved kreftsykdom, og vi vet at de for eksempel forekommer i knapt 40 % av tilfellene ved Hodgkins lymfom, som er sykdommen de opprinnelig var tiltenkt å klassifisere.
Når vi bruker begrepet B-symptomer også i andre sammenhenger enn lymfomdiagnostikk, vil det også forekomme at symptomer som for eksempel slapphet og nedsatt matlyst sniker seg inn på lista over det som omtales som B-symptomer i klinikken.
Det er ingen klar definisjon av hva som er B-symptomer når begrepet brukes i andre sammenhenger enn diagnostikk av lymfomer. Da kan det være mer riktig å bruke «konstitusjonelle symptomer». Dette begrepet er mindre presist, men kan omfatte flere generelle symptomer. Hver for seg er disse symptomene uspesifikke, og de kan forbindes med en rekke sykdommer og tilstander. Har man flere konstitusjonelle symptomer uten noen god forklaring over tid, bør dette alltid lede til videre utredning for eventuelt å påvise underliggende alvorlig sykdom.
Eksempler på symptomer som regnes som konstitusjonelle er:
- Vekttap
- Nattesvette
- Feber uten forklaring
- Slapphet
- Frysninger
- Hodepine
- Nedsatt matlyst
Ved kraftig forkjølelse eller influensa vil det kunne krysses av for både B-symptomer og alle de konstitusjonelle symptomene. Det er likevel ingen grunn til å starte kreftutredning så lenge man har en god forklaring på symptomene og varigheten er relativt kort.
Du finner for øvrig videoforelesninger om alle de vanligste kreftformene på medeasy.no!
Kunnskapen du lærer i dag redder liv i morgen!