Lungeembolisme skyldes nesten alltid en trombe som løsner fra en dyp vene, oftest i beina. Når tromben løsner, kalles den en embolus. Embolusen føres med blodstrømmen til høyre hjertehalvdel og pumpes videre ut i lungearteriene. Her kan den sette seg fast og blokkere blodstrømmen. Dette fører til redusert oksygentilførsel, og tungpust (dyspné) er derfor det vanligste symptomet ved lungeembolisme. Alvorlighetsgraden av tungpusten avhenger av embolusens størrelse og plassering.
I tillegg til tungpust opplever mange pasienter tørrhoste, og noen får også hoste med blodig oppspytt (hemoptyse). Litt under halvparten får brystsmerter, oftest lokalisert på siden av brystet. Smertene er respirasjonsavhengige og forverres ved dyp inn- og utpust. Dette skyldes at embolusen kan irritere lungehinnene. Mange har dessuten symptomer på dyp venetrombose (DVT), siden embolusen ofte stammer fra en dyp vene i leggen. Typiske tegn er en hoven, smertefull og rød legg.
De viktigste funnene ved lungeembolisme er avvik i vitale parametre, særlig økt respirasjonsfrekvens, lav oksygenmetning og takykardi. Ellers finnes få spesifikke funn. Differensialdiagnoser som akutt koronarsyndrom og aortadisseksjon må alltid vurderes ved brystsmerter og tungpust.
For å vurdere sannsynligheten for lungeembolisme brukes ofte Wells’ skår, som kombinerer kliniske funn og risikofaktorer. Ved lav skår kan normal D-dimer utelukke lungeembolisme, mens ved høy skår bekreftes diagnosen vanligvis med CT av lungearterier med kontrast.
Den akutte behandlingen av lungeembolisme deles i tre: å hindre videre utvikling av embolusen, å gi støttebehandling og, i alvorlige tilfeller, å fjerne embolusen. Videre utvikling hindres med antikoagulerende legemidler. I akuttfasen brukes vanligvis dalteparin eller enoksaparin som gis subkutant, før behandlingen byttes til direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) i tablettform. Støttebehandling har som mål å opprettholde livsviktige funksjoner. Oksygentilskudd gis dersom SaO₂ er under 90 %, og ved hypotensjon kan væsketilførsel eller blodtrykksstøttende behandling være nødvendig. Dersom pasienten er alvorlig påvirket, kan embolusen forsøkes løst opp med trombolyse. Mekanisk fjerning vurderes i spesielle tilfeller.
Forebygging av nye tromber er også en viktig del av behandlingen av lungeembolisme. Pasienter som er innlagt etter traume, kirurgi eller ved immobilisering bør få tromboseprofylakse, som vanligvis består av lavdose antikoagulasjon kombinert med kompresjonsstrømper.
