Et mer presist navn på forkjølelse er uspesifikk øvre luftveisinfeksjon. Dette begrepet brukes fordi infeksjonen som oftest rammer flere deler av de øvre luftveiene samtidig, som nesen (rhinitt), svelget (faryngitt) og strupen (laryngitt).
Symptomene ved forkjølelse kommer som regel gradvis og skyldes betennelse i slimhinnene i nese, hals og svelg. Typiske symptomer er tett eller rennende nese, nysing og sår hals. Slimproduksjonen øker, og hosten er vanligvis først tørr, men blir etter hvert mer slimete. Noen blir hese fordi stemmebåndene blir irritert. Lett feber, hodepine og generell sykdomsfølelse kan forekomme, men høy feber er uvanlig ved en enkel forkjølelse.
Ved undersøkelse ser man ofte rødhet i svelget og lett forstørrede mandler uten puss. Øynene kan være litt røde fordi slimhinnen i øyet henger sammen med slimhinnene i nesen. Dersom mandlene er svært hovne, med pussflekker, eller symptomene er kraftigere enn forventet, bør man vurdere bakteriell hals- eller bihulebetennelse.
Diagnosen stilles som regel ut fra symptomene, og det er sjelden behov for prøver eller undersøkelser. Det viktigste er å skille forkjølelse fra andre spesifikke øvre luftveisinfeksjoner som kan kreve mer målrettet behandling. De fleste blir friske uten behandling, men febernedsettende eller smertestillende midler kan brukes for å lindre plager. Antibiotika har ingen effekt ved forkjølelse, siden sykdommen skyldes virus.
