Endometriet er slimhinnen som kler innsiden av livmoren og som normalt bygger seg opp og avstøtes i løpet av menstruasjonssyklusen. Ved endometriose finnes endometrie-lignende vev utenfor livmorhulen, og dette vevet reagerer på hormonene i menstruasjonssyklusen på samme måte som slimhinnen i livmoren. Når livmorslimhinnen blir tykkere eller avstøtes, skjer tilsvarende prosesser i vevet som ligger utenfor livmoren. Dette kan beskrives som «menstruasjon utenfor livmoren». Fordi blod og vevsrester ikke har en naturlig vei ut, kan de samle seg i bukhulen og irritere omkringliggende vev og organer. Dette setter i gang en betennelsesreaksjon som fører til smerter og i mange tilfeller sammenvoksninger.
Smerter i nedre del av magen, bekken og korsrygg er typiske symptomer ved endometriose. Mange opplever smerter ved samleie, og en betydelig andel får vansker med å bli gravide. I tillegg forekommer det gjerne blødningsforstyrrelser som langvarige, kraftige eller uregelmessige blødninger, og utmattelse (fatigue). Fordi symptomene ofte er diffuse og kan forveksles med normale menstruasjonsplager eller andre tilstander, tar det ofte lang tid før diagnosen stilles.
Utredningen starter som regel hos fastlegen. Den bygger på en grundig gjennomgang av symptomer, gynekologisk undersøkelse og eventuelle blodprøver. Blodprøver kan avdekke følger av kraftige blødninger, som lave jernlagre eller anemi. Videre utredning innebærer ofte ultralyd. Vaginal ultralyd gir best oversikt over organene i bekkenet og kan påvise cyster på eggstokkene eller sammenvoksninger, men mange med endometriose har normale ultralydfunn. MR av bekkenet brukes når man mistenker at endometriose vokser inn i organer som urinblæren eller tarmen, eller når forandringene sitter dypt i bekkenet og bak skjeden mot endetarmen. Den mest sikre metoden for å påvise endometriose er laparoskopi, der man får direkte innsyn i bukhulen og kan ta vevsprøver. Selv om dette regnes som gullstandarden, brukes metoden først og fremst når andre undersøkelser ikke gir en klar diagnose.
Behandlingen av endometriose har som mål å redusere plager og bedre livskvaliteten, ettersom det ikke finnes en kur. Valg av behandling styres av symptomene og pasientens alder, og består i hovedsak av enten medikamenter og/eller kirurgi. Den medikamentelle behandlingen omfatter smertelindring og hormonell behandling. NSAIDs er førstevalg ved smerter, gjerne kombinert med paracetamol ved behov. Hormonell behandling som p-piller, minipiller eller GnRH-agonister brukes for å redusere eller stoppe menstruasjonen og dermed dempe smertene.
Kirurgisk behandling er særlig aktuell når medisinsk behandling ikke gir tilstrekkelig effekt eller ved ufrivillig barnløshet. Under laparoskopi kan endometriosevev fjernes ved eksisjon, der vevet skjæres bort, eller ved ablasjon, der vevet ødelegges med varme. Sammenvoksninger og cyster kan også fjernes, og i enkelte tilfeller kan det være nødvendig å fjerne livmor, eggledere eller eggstokker.
Endometriose er en kronisk sykdom med et variabelt forløp, men de fleste får en tydelig bedring etter overgangsalderen når menstruasjonen opphører. Hos noen vedvarer likevel plagene på grunn av sammenvoksninger eller andre komplikasjoner etter mange års sykdom og eventuelle kirurgiske inngrep.
