DVT oppstår når endret blodstrøm, forandringer i blodets sammensetning eller skade i karveggen aktiverer koagulasjonen. Dette fører til at det dannes et fibrinnett som fanger røde blodceller og bygger opp tromben. Risikoen for DVT øker ved en rekke tilstander, blant annet ved immobilisering, kirurgi, traume, kreftsykdom, graviditet, inflammasjon, arvelige trombosetendenser og bruk av enkelte legemidler som p-piller.
Symptomene ved DVT viser seg som ensidig smerte og hevelse i leggen, og skyldes at tromben blokkerer blodets tilbakestrøm i de dype venene. Dette øker venetrykket, gir væskelekkasje til vevet og utløser inflammasjon. Typisk forverres smertene ved gange eller i stående stilling, men lindres når beinet heves. Ved klinisk undersøkelse ser man ofte hevelse i én legg med økt omkrets, pitting-ødem, ømhet over de dype venene samt rød og varm hud. De overfladiske venene kan fremstå som tydelige og utvidede.
For å stille diagnosen brukes ofte Wells’ skår, som kombinerer kliniske funn og risikofaktorer. Ved lav skår kan blodprøven D-dimer utelukke DVT dersom den er normal. Ved høy skår er ultralyd av de dype venene den viktigste metoden for å bekrefte diagnosen.
Den akutte behandlingen av DVT har tre hovedmål: å stoppe utviklingen av tromben, lindre symptomer og i noen tilfeller fjerne selve tromben. Førstevalg er antikoagulantia, oftest direktevirkende orale antikoagulantia som apiksaban (Eliquis), dabigatraneteksilat (Pradaxa) eller rivaroksaban (Xarelto). Disse hemmer koagulasjonssystemet og reduserer risikoen for lungeembolisme, men behandlingen innebærer samtidig en viss blødningsrisiko.
For å lindre symptomer anbefales kompresjonsstrømper, tidlig mobilisering og å heve beinet i hvile. I alvorlige tilfeller kan trombolyse være aktuelt, der et legemiddel som løser opp blodproppen gis direkte inn i tromben via et kateter.
Forebygging er en sentral del av behandlingen av DVT. Pasienter som er innlagt etter traume, kirurgi eller som er immobilisert av andre årsaker, bør få tromboseprofylakse. Dette innebærer vanligvis en lav dose antikoagulasjon i kombinasjon med kompresjonsstrømper for å redusere risikoen for at nye blodpropper dannes.
Den mest fryktede komplikasjonen ved DVT er lungeembolisme, som oppstår dersom deler av tromben løsner og følger blodstrømmen til lungene. På lengre sikt kan pasienten utvikle posttrombotisk syndrom med kronisk smerte, hevelse og hudforandringer. Risikoen for slike komplikasjoner er størst dersom tromben sitter i lår eller bekken.
