Den viktigste risikofaktoren for demens er høy alder, men også genetiske forhold spiller en rolle. I tillegg finnes det flere påvirkbare risikofaktorer, særlig knyttet til hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og høyt kolesterol. God forebygging og behandling av disse tilstandene kan bidra til å redusere risikoen for demens.
Det vanligste og ofte første symptomet ved demens er svekket hukommelse, spesielt for hendelser som nylig har skjedd. Mange opplever også økende forvirring og nedsatt orienteringsevne for tid og sted. Etter hvert kan det bli vanskeligere å planlegge og gjennomføre daglige oppgaver, og noen får språkvansker eller endringer i humør og sosial fungering.
Ved mistanke om demens vurderer helsepersonell særlig svikt i ADL-funksjoner, altså dagliglivets aktiviteter. Dette kan være vansker med oppgaver som påkledning, matlaging eller personlig hygiene.
Basal demensutredning er en grunnleggende utredning som må gjennomføres før diagnosen kan stilles. Den starter med grundig sykehistorie, ofte med opplysninger fra pårørende, og en klinisk undersøkelse av pasienten. Opplysninger fra pårørende er ofte viktige, fordi pasienten selv ikke alltid oppfatter eller forteller om endringer. Legemiddelbruk vurderes nøye, og det tas blodprøver for å utelukke andre sykdommer som kan gi kognitiv svikt. I tillegg gjøres kognitive tester for å vurdere hukommelse og andre mentale funksjoner. Som regel inngår også bildediagnostikk av hjernen, vanligvis CT eller MR.
Behandling av demens kan ikke kurere sykdommen, men tidlig oppfølging kan bidra til bedre funksjon og livskvalitet. Et sentralt prinsipp er personsentrert omsorg, der tiltak tilpasses den enkelte pasients behov, interesser og funksjonsnivå. Ikke-medikamentelle tiltak som fysisk aktivitet, sosial deltakelse og kognitiv stimulering er viktige for å opprettholde funksjon lengst mulig. Noen legemidler, som kolinesterasehemmere og memantin, kan gi symptomlindring hos enkelte pasienter, men effekten er begrenset. Ved vaskulær demens er behandling av underliggende karsykdom, som blodtrykkskontroll og kolesterolsenkende behandling, særlig viktig.
Prognosen ved demens varierer betydelig mellom personer og mellom ulike typer av demens. Sykdommen utvikler seg vanligvis gradvis over flere år. Mange kan ha flere år med relativt god funksjon etter diagnosen, men etter hvert vil de fleste få behov for mer hjelp og omsorg i hverdagen.
