Brannskader oppstår når huden utsettes for skadelig påvirkning som fører til celleskade og utløser en inflammasjonsreaksjon. Dette fører til at små blodårer utvider seg, og væske lekker ut i vevet, noe som gir lokal hevelse. Samtidig svekkes hudens barrierefunksjon, og risikoen for infeksjon øker. Ved større brannskader kan reaksjonen bli systemisk og påvirke hele kroppen. Da lekker større mengder væske fra kapillærene ut i vevet, noe som kan føre til betydelig væsketap og påvirket sirkulasjon. Uten behandling kan dette føre til sirkulasjonssvikt og i verste fall organsvikt.
Hvor alvorlig brannskaden er, avhenger av hvor stor del av kroppsoverflaten som er skadet og hvor dypt skaden går i huden. Utbredelsen angis i prosent av kroppsoverflaten, ofte ved hjelp av «9 %-regelen» eller håndflateprinsippet. Brannskader deles inn i grad 1–4 etter hvilket hudlag som er rammet, der grad 4 er den dypeste. Skadedybden bestemmes i hovedsak av to faktorer: temperaturen på varmekilden og varigheten av kontakten.
Hvor dypt skaden går i huden, påvirker både symptomer og kliniske funn. Overfladiske skader gir rød, varm og smertefull hud, ofte uten blemmer, mens dypere skader kjennetegnes av blemmer, væsking og økende vevsskade. Ved de mest alvorlige brannskadene kan huden fremstå som blek, svart eller læraktig, med redusert eller manglende smerte, sensibilitet og kapillærfylling.
I vurderingen av brannskader er det, i tillegg til utbredelse og skadedybde, også viktig å vurdere skademekanismen, fordi ulike typer skader kan føre til forskjellige komplikasjoner. For eksempel kan elektriske brannskader gi indre skader, mens brann i lukkede rom kan føre til inhalasjonsskader.
Behandling av brannskader starter på skadestedet med mål om å begrense vevsskade og lindre smerte. Pasienten fjernes først fra varmekilden, før det skadede området raskt kjøles ned med temperert vann (ca. 20 °C) i omtrent 20 minutter. Det er viktig å unngå iskaldt vann og samtidig være oppmerksom på risiko for nedkjøling, særlig hos barn. Deretter dekkes såret med rene materialer, og fastsittende klær eller fremmedlegemer skal ikke fjernes. Ved kjemiske brannskader er rask fjerning av kjemikaliet og umiddelbar, rikelig skylling avgjørende for å begrense vevsskaden.
Den videre behandlingen består av sårstell og bandasjering. Såret renses, og dødt vev fjernes for å redusere infeksjonsrisikoen, før det dekkes med sterile bandasjer som fremmer tilheling. Dype skader kan kreve kirurgisk behandling, og ved større brannskader er tidlig intravenøs væskebehandling viktig. Smertelindring er viktig i alle faser av behandlingen.
Pasienter med dype brannskader (grad 2b eller dypere), brannskader i ansikt, hender, føtter eller underliv, samt skader som omfatter mer enn 5 % av kroppsoverflaten, bør vurderes i sykehus.
