Thyreoidea
Thyreoidea - repetisjon av anatomi og fysiologi
Thyreoidea - repetisjon av anatomi og fysiologi
31 min
Hypotyreose
Hypotyreose
20 min
Hypertyreose
Hypertyreose
24 min
Kreft i thyreoidea
Kreft i thyreoidea
11 min
Diabetes mellitus
Introduksjon til diabetes
Introduksjon til diabetes
23 min
Diabetes type 1
Diabetes type 1
35 min
Diabetes type 2
Diabetes type 2
29 min
Akutte komplikasjoner
Akutte komplikasjoner
25 min
Senkomplikasjoner
Senkomplikasjoner
18 min

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en tilstand hvor mor har økt blodglukose under svangerskapet. Det er en vanlig tilstand som er viktig å diagnostisere, fordi tilstanden gir økt fare for svangerskapsforgiftning og fødselskomplikasjoner for barnet.

Svangerskapsdiabetes er en egen undertype av diabetes mellitus som utvikler seg gradvis i løpet av svangerskapet og forsvinner kort tid etter fødsel. Diagnosen stilles dersom den gravide har glukoseverdier (fastende eller to timer etter inntak av glukose) som er over det normale, men samtidig ikke så høyt at kriteriene for vanlig diabetes er oppfylt. Tilstanden har mange likhetstrekk med diabetes type 2 og kan sees på som en forløper til type 2-diabetes.

Svangerskapsdiabetes oppstår fordi sammensetningen av hormoner i kroppen endres under graviditeten. Denne endringen fører til at følsomheten for insulin reduseres, og dermed øker kroppens behov for insulin. Friske personer klarer å kompensere med økt insulinproduksjon, mens pasienter som utvikler svangerskapsdiabetes ikke klarer dette. Resultatet er at blodglukosen stiger over normale nivåer. Utviklingen av svangerskapsdiabetes skjer gradvis og oppstår derfor vanligvis rundt midten av svangerskapet.

Ved svangerskapsdiabetes har pasienten sjeldent symptomer. Vi er derfor nødt til å aktivt utrede for å finne tilstanden. I Norge utreder vi alle gravide med risiko for svangerskapsdiabetes. Utredningen gjøres litt etter halvgått svangerskap og består av en glukosebelastningstest. Ved denne testen måles første fastende blodglukose. Deretter drikker pasienten en større mengde glukose, og blodglukosen måles igjen etter to timer. Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles dersom én av eller begge glukosemålingene oppfyller diagnosekriteriene for svangerskapsdiabetes.

Svangerskapsdiabetes har en rekke uheldige konsekvenser. For mor fører det til økt risiko for svangerskapsforgiftning og at forløsning må skje ved keisersnitt. For barnet fører det til økt fødselsvekt, noe som igjen øker faren for fødselskomplikasjoner. På lang sikt vil også mor ha større sannsynlighet for å utvikle diabetes type 2. Det er derfor viktig å oppdage og behandle svangerskapsdiabetes tidlig.

Den viktigste behandlingen ved svangerskapsdiabetes er kostholdsendring og fysisk aktivitet. Er ikke dette nok til å senke blodglukosen, så legger man til en diabetesmedisin, hvor metformin vil være førstevalget. Ved god behandling av tilstanden vil risikoen for komplikasjoner for både mor og barn reduseres betydelig.

Definisjon

  • Høy blodglukose under svangerskap

  • Diagnosekriterier for svangerskapsdiabetes:

    • Fastende blodglukose mellom 5,3–6,9 mmol/L

    • Og/eller blodglukose to timer etter inntak av glukose mellom 9,0–11,0 mmol/L

Forekomst

  • Vanlig

    • Oppstår i 5–10 % av svangerskap 

Symptomer

  • Vanligvis ingen symptomer

  • Uoppdaget svangerskapsdiabetes kan gi:

    • Tørste 

    • Hyppig vannlating

Funn

  • Ingen funn

Diagnostikk

  • Glukosebelastningstest

    • Gjøres mellom svangerskapsuke 24 og 28 

Behandling

  • Kostholdsendring

  • Fysisk aktivitet

  • Medikamentell med antidiabetika

    • Metformin er førstevalg



Supplerende illustrasjoner

Behandling av svangerskapsdiabetes består av tre tiltak: kostholdsendringer, fysisk aktivitet og diabetesmedisin, hvor metformin er førstevalget.
Behandling av svangerskapsdiabetes består av tre tiltak: kostholdsendringer, fysisk aktivitet og diabetesmedisin, hvor metformin er førstevalget.
Ved glukosebelastningstest tas først en fastende blodglukose. Deretter drikker den gravide en glukoserik væske, og blodglukosen måles igjen etter to timer.
Ved glukosebelastningstest tas først en fastende blodglukose. Deretter drikker den gravide en glukoserik væske, og blodglukosen måles igjen etter to timer.

Sist oppdatert 28.12.2023

  Referer til denne artikkelen