Definisjonsmessig hører subaraknoidalblødning til under hjerneslag, men siden tilstanden har andre symptomer og behandling enn hjerneslag, pleier vi å omtale det som en egen sykdom. Det anslås at ca. 500 nordmenn får subaraknoidalblødning hvert år, og dødeligheten er høy.
Det klassiske symptomet på subaraknoidalblødning er en svært intens og akutt innsettende hodepine. Ofte omtales det av pasientene som den verste hodepinen de har opplevd. Mange pasienter vil i tillegg ha nedsatt bevissthet. Det kan være alt fra forvirring til koma. Verktøyet vi bruker for å beskrive og overvåke bevisstheten er Glasgow Coma Scala (GCS). Siden hjernehinnene rammes, vil pasienter som er våkne ofte klage på nakkestivhet, lysfølsomhet og kvalme og oppkast.
Mistanke om diagnosen får vi ut fra sykehistorie og funn, men endelig diagnose får vi vanligvis med CT-undersøkelse av hodet. For å se om blødningen skyldes en utposning på en arterie vil man gi kontrastvæske mens man tar CT-bildene for å lettere se utposningen. I enkelte tilfeller ser vi ikke blødningen på CT-bilder. Diagnosen får man da ved å undersøke spinalvæsken til pasienten og finne tegn til blod i denne.
Subaraknoidalblødning er en akuttmedisinsk tilstand som raskt krever behandling på sykehus. Å sikre ABC for pasienten, altså å sikre luftveier, pusting og blodsirkulasjon, er førsteprioritet og gjøres raskt. I tillegg vil man gi medikamenter for å redusere risikoen for ny blødning og forhindre karsammentrekninger i hjernen. Både ny blødning og karsammentrekninger er fryktede komplikasjoner ved subaraknoidalblødning. Videre behandling av subaraknoidalblødning er komplisert og vil variere ut fra tilstanden til pasienten. Skyldes blødningen en utposning på en arterie vil nevrokirurgisk behandling være den viktigste behandlingen vi kan tilby.
