Mastitt oppstår vanligvis på grunn av misforhold mellom produksjon og tømming av melk hos ammende kvinner. Dette fører til at melk hoper seg opp i brystet (melkestase), og det gir betennelse i melkegangene og brystvevet rundt melkekjertlene. Betennelse i vevet og opphopning av melk øker risikoen for at det i tillegg utvikles en bakteriell infeksjon.
Symptomer på mastitt utvikler seg vanligvis raskt og inkluderer smerter, hevelse og rødhet fra brystet. Ved utvikling av bakteriell infeksjon vil feber og sykdomsfølelse også være å forvente.
Diagnosen stilles ut fra sykehistorie og funn, uten behov for andre undersøkelser. Hvis det er mistanke om bakteriell infeksjon, er det vanlig å dyrke morsmelken for å se etter bakterier og få hjelp til valg av antibiotika.
Den beste behandlingen er god ammeveiledning som kan forebygge mange tilfeller av mastitt. Oppstår mastitt er beste behandling å fortsette amming etter barnets behov og mellom amming bruke kalde omslag på brystet i 10 til 20 minutter for å dempe hevelse. Ut over dette ønsker man å gi brystet ro. Det vil si at man ikke lengre anbefaler hyppigere eller fullstendig tømming av brystet. I tillegg er det heller ikke anbefalt massasje av brystet. Antibiotika brukes kun ved tegn til infeksjon eller hvis normal amming ikke fører til bedring. Komplikasjoner er sjeldent, men i enkelte tilfeller kan det utvikles abscess, pussansamling, i brystvevet. Abscess diagnostiseres ved ultralyd og behandles ved å kirurgisk drenere, tømme ut, pusset.
Kilder:
Helsedirektoratet. (2022, November 11). Mastitt (brystbetennelse). https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/medisinske-brystkomplikasjoner-under-amming/brystspreng-melkespreng-stase-mastitt-brystbetennelse-og-abscess/mastitt-brystbetennelse
Casaubon, J. (2024, June 13). Mastitis and breast abscess. BMJ Best Practice. Sist gjennomgått 20. januar 2026. https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/1084
