Helsedirektoratet anbefaler at institusjoner og hjemmetjenester tilbyr to typer standarddietter:
Generelle kostholdsråd til de fleste
Anbefales til de fleste pasienter og brukere med god ernæringsstatus og normal appetittEnergi- og næringstett kost til risikopasienter
Anbefales for personer som sliter med redusert appetitt og/eller har økt risiko for underernæring
I det følgende får du en god oversikt over begge standardiettene. Ikke nøl med å stille spørsmål til artikkelen nederst dersom du savner praktisk informasjon eller noe er uklart.
1. Generelle kostholdsråd
Anbefales for de aller fleste; det vil si friske og syke personer som har en god ernæringsstatus og normal appetitt.
Generelle kostråd følger Helsedirektoratets anbefalinger om energifordeling mellom karbohydrater, protein og fett (se illustrasjon nederst). De oppdaterte kostholdsrådene fra Helsedirektoratet som er på høring våren 2024 er forenklet ned til 6 generelle anbefalinger:
Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede
Frukt eller grønnsaker bør være en del av alle måltider
La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag
Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt
Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett
Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses
Nøkkelhullmerking kan hjelpe oss med å velge de produktene som best understøtter de generelle kostholdsrådene. Nøkkelhullmerking er definert i forskrift til norsk lov, og skal hjelpe forbrukerne å velge de beste produktene. For at et produkt skal få nøkkelhullmerke er det definerte maksgrenser for fett, sukker og salt. Det er også minimumsgrenser for kostfiber. Du kan lese mer om nøkkelhullsmerking i veileder til nøkkelhullsforskriften.
Proteiner forebygger skrøpelighet
En ofte underkommunisert og spesielt viktig del av ernæring til alle eldre over 65 år, er at de trenger mer protein enn yngre. Muskeltap starter gradvis hos alle etter fylte 50 år, og mindre muskler kan ofte føre til nedsatt funksjon og lavere aktivitet. Med alderen kan dette lede til en ond sirkel med mindre bevegelse som igjen fører til mindre appetitt.
Økt inntak av protein og jevnlig fysisk aktivitet inkludert styrketrening vil bremse den aldersrelaterte nedbrytningen av muskler, og gjør det mulig å opprettholde muskelmasse og dermed fysisk aktivitet og funksjon, tross økt alder. De norske kostrådene anbefaler et daglig inntak på 0,8–1,5 gram per kilo for voksne fra 18 til 65 år. Fra 65 år og oppover er anbefalingene 1,1–1,3 gram per kilo. For å klare dette må de fleste være bevisste på at andelen protein på tallerkenen er stor nok. I all behandling av eldre er det derfor verdt å minne på hva som er de viktigste proteinkildene i et “vanlig norsk kosthold”, nemlig melk og melkeprodukter, kornprodukter, kjøtt, fisk og egg, innmat, bønner og linser. Dersom man ikke klarer å nå opp til 1,1–1,3 gram per kilo, kan også proteintilskudd være verdt å diskutere med pasientene som forebyggende tiltak inn i alderdommen.
Spesielle sykdomstilstander
Helsedirektoratet gir også spesifikke råd og anbefalinger for pasienter med ulike diagnoser og sykdomstilstander. Det er spesielt to grupper du bør kunne gi gode og konkrete kostråd til uten å måtte slå opp:
Diabetes:
Ved diabetes kan pasientene med fordel redusere andelen karbohydrat i kosten. Det anbefales å unngå såkalte raske karbohydrater som typisk finnes i brus, jus, potet og lyst brød. Isteden anbefales det å øke andelen langsomme karbohydrater i form av grønnsaker, belgvekster (bønner, erter og linser) og fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner. Langsomme karbohydrater gir en mer gradvis blodglukosestigning over lengre tid. Ved overvekt og type 2-diabetes anbefales også kalorirestriksjon for å oppnå normal BMI. Økt andel protein vil være gunstig også for denne pasientgruppen, siden proteinene ikke påvirker blodglukosen.
Hjerte- og karsykdommer
Ved hjerte- og karsykdom vil i de fleste tilfeller de samme rådene som ved diabetes være gunstige. I tillegg vil man ved høyt LDL-kolesterol ha enda tydeligere fokus på fettkvalitet og anbefale å bytte mest mulig mettet fett med flerumettet fett. I praksis betyr det å bytte hard margarin med matoljer (som olivenolje og rapsolje) eller eventuelt myke/flytende margariner (med mye umettet fett). Ved høyt blodtrykk anbefales også å redusere saltinntaket til et minimum (maks 5 gram per dag) og unngå lakris. Den enkleste måten å redusere saltinntaket er å bruke rene råvarer og utsette saltingen av maten under tilberedningen til du skal spise den.
2. Energi- og næringstett kost
Anbefales for risikopasienter som sliter med redusert appetitt
Selv om denne kategorien gjelder risikopasienter, er det i praksis svært mange eldre som tilhører denne standardietten. Det kan skyldes både sykdommer som påvirker appetitten og muligheten for å spise vanlige porsjonsstørrelser. Høy alder i seg selv vil også redusere appetitt, til tross for at både livsglede og funksjonsnivå fortsatt er høyt. Som ledd i naturlig dødsprosess vil også mange oppleve redusert appetitt, og i disse tilfellene må man gjøre individuelle vurderinger i samråd med pasient om hvorvidt det er riktig å fortsette med energi- og næringstett kost. Enhver samtykkekompetent pasient kan motsette seg behandling inkludert ernæring, ved tvil se egen artikkel om samtykkekompetanse.
Tidlig risikovurdering er viktig
Helsedirektoratets nasjonale veileder for forebygging og behandling av underernæring presiserer at: “Alle pasienter skal vurderes for risiko for underernæring ved innleggelse i helse- og omsorgsinstitusjon og ved oppstart av helse- og omsorgstjenester, og deretter etter en gitt frekvens, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg”. I praksis betyr det at alle inneliggende pasienter i kommunen og alle som mottar hjemmetjenester skal vurderes med tanke på underernæring og få en plan for oppfølging. Det finnes flere pasientgrupper som er mer utsatt enn andre for underernæring, men vi er uansett pålagt å vurdere alle.
Å gjøre risikovurdering for underernæring skal gjøres rutinemessig for alle pasienter. Risikovurderingen kan også gjøres raskere ved klinisk bekymring med bakgrunn i f.eks. uventet vekttap, løstsittende klær, dårlig sårtilheling, tap av muskelmasse, tygge- og svelgevansker eller endret avføringsmønster. Risikovurdering bør også gjøres dersom pasienten helt enkelt rapporterer om nedsatt matlyst.
Helsedirektoratet anbefaler bruk av verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool) for vurdering av risiko for underernæring i norsk helse- og omsorgstjeneste. Verktøyet MST består av enkle spørsmål om endring i vekt og matinntak. Dersom det påvises skår på 2 eller mer skal det gjøres individuell kartlegging og utarbeides en individuell ernæringsplan for å sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring.
Risikovurderingsfrister:
Innen 1 døgn ved innleggelse korttidsopphold og skal gjentas ukentlig
Innen 1 uke ved innleggelse på langtidsopphold og skal gjentas månedlig
Innen 2 uker etter opstart av hjemmetjenester og skal gjentas månedlig
Regelmessig hos fastlege for risikopasienter
Å kartlegge og forebygge underernæring er viktig. Det er virksomhetens leder som har ansvar for gode rutiner og prosedyrer som ivaretar en god ernæringspraksis. Dersom ikke dette er på plass der du jobber, anbefales en snarlig konstruktiv dialog med nærmeste leder. Underernærte pasienter har økt risiko for en rekke sykdommer og har større risiko for innleggelse. Ved underernæring reduseres muskelmasse betraktelig, og falltendens øker. For eldre pasienter vil det være praktisk umulig å gjenoppbygge et signifikant tap av muskelmasse. Dette kan lede til en ond sirkel med inaktivitet og mer tap av muskelmasse. Både jernmangel, anemi og økt infeksjonstendens er også vanlige følger av underernæring. Hud og slimhinner vil i tillegg påvirkes ved å bli bli tørre og elastiske, og evnen til normal sårtilheling reduseres. Klinisk ernæringsfysiolog og lege bør involveres i kartleggingen hos pasienter med alvorlig eller komplisert ernæringstilstand av ulike årsaker. Før man involverer ernæringsfysiolog er det lurt å starte kostregistrering i forkant. Eksempel på dette finer du på side 88 i Kosthåndboken.
Standardisert veiing:
Den aller enkleste metoden for å følge med på endringer i ernæringstilstanden er veiing og beregning av KMI. For å overvåke endringer i vekt over tid, er det best å veie pasienten etter toalettbesøk og før frokost om morgenen. Den som blir veid bør kun være iført lette klær eller undertøy, og eventuelt en tørr bleie. Veiing bør gjøres én gang i måneden hos eldre pasienter, men oftere ved sykdom eller rask vektnedgang. For personer over 70 år er det verdt å merke seg at man bruker betegnelsen alvorlig underernært ved:
- KMI under 18,5 kg/m2
- Ufrivillig vekttap over 15 % siste tre til seks måneder eller over 5 % siste måned.
Oppsummering
Helsedirektoratet anbefaler at institusjoner og hjemmetjenester tilbyr to hovedtyper dietter. Generelle kostholdsråd anbefales for de fleste med god ernæringsstatus og normal appetitt. Dette inkluderer også de fleste pasienter med akutte og kroniske sykdommer. Videre anbefales energi- og næringstett kost for personer med redusert appetitt eller risiko for underernæring. Helsedirektoratet understreker viktigheten av både rutinemessig veiing og bruk av Malnutrition Screening Tool (MST) for å vurdere og følge opp ernæringstilstanden.
