Her finner du de nasjonale læringsmålene for skoleåret 2025-2026.
Les merHvordan kan vi bli bedre til å nå frem? I ukens podkastepisode inviterte vi presentasjonsekspert Antje Bomann-Larsen. Hun har jobbet med formidling i over 20 år og lever av å holde foredrag om å holde foredrag. Fra et ikke-medisinsk ståsted delte hun tre enkle, men magiske grep for å løfte pasientinformasjonen til et nytt nivå. I kjent MedEasy-stil ble glemske «Tante Olga» (og katten hennes) viktige bidragsytere i samtalen.
1. Lytte
Start med å lytte til hva pasienten sier. Når Tante Olga kommer på time, kaster vi oss typisk over egen agenda med spørsmål og informasjon. I podkasten minner Antje oss om at forandring som regel starter med at vi lytter til den forandringen gjelder. Kanskje er Tante Olga mer bekymret for katten som er alene hjemme enn blodtrykket? Uten å anerkjenne og lytte til pasienten vet vi ikke om hun er tilgjengelig for den informasjonen vi ønsker å formidle. I tillegg kan informasjon om katten (eller hva det måtte være) vise seg å bli avgjørende når vi kommer til siste magiske ingrediens. Å lytte til pasienten virker åpenbart, men i en klassisk studie fra 1984 fant Frankel og Beckman at leger i snitt avbrøt pasientene etter bare 18 sekunder. De som klarte å vente og høre hele pasientens historie, fikk faktisk mer relevant informasjon – på samme tid. Med andre ord: å lytte er både mer profesjonelt og mer effektivt.
2. Velge
Den andre magiske ingrediensen dreier seg om å velge det viktigste. Antje anbefaler at man velger, og gjerne nummererer, tre ting som har prioritet foran alt annet. I mange tilfeller kan kanskje én ting være nok. Som helsepersonell oppleves nok dette i praksis vanskelig fordi vi er forpliktet av lov til å gi nødvendig informasjon som gir pasienten innsikt i helsetilstanden og innholdet i helsehjelpen. Kanskje undervurderer vi den tilhørende plikten til å gi tilpasset og forståelig informasjon for mottakeren? Tante Olga har typisk minst fem sykdommer, flere avvik i blodprøvene og står på mer enn tolv medisiner – og uten tydelig prioritering kan det mest kritiske her og nå drukne i en oversvømmelse av informasjon. Ett eksempel på at «less is more» kan være å minne Olga på at hun tar alle medisinene sine hver morgen og kveld. Én ting kan være mer enn nok for én konsultasjon.
3. Konkretisere og gjøre sansbart
Her kommer katten fra første punkt tilbake og bidrar til magien. Hvis vi vet at Olga alltid mater katten om morgenen, kan vi kanskje råde henne til å sette dosetten nær kattematen? Da blir handlingen en naturlig del av rutinen hennes og mye lettere å huske. Eller kanskje hun er flink til å pusse tennene morgen og kveld? Da kan hun ha tablettene stående ved tannbørsten. Det abstrakte rådet «husk å ta medisinene dine når du mater katten» blir plutselig konkret og sansbart – og dermed enklere å huske!
Brokkolifisering av helsedirektoratets kostholdsråd
I podkasten kan du høre at Nils Christian Tvedt Karlsen skylder på Antje for at det er «alt for mye brokkoli» i forelesningene på MedEasy.no.
– Det er Antje som har skylden for at vi brokkolifiserer kostholdsråd på MedEasy. Da jeg hørte henne snakke om sansbarhet i podkasten til Annette Dragland bestemte jeg meg for at jeg aldri igjen skulle si kun «Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger». Jeg forpliktet meg til å både si og vise brokkoli i tillegg. Rating på videoene bekrefter at dette funker.
Oppsummering
God pasientinformasjon handler ikke om flest ord, men om å bruke riktige ord. Når vi lytter til pasienten, velger få budskap og gjør dem konkrete, øker sjansen for at de faktisk husker og følger rådene.
Så neste gang du møter din egen «Tante Olga», husk at tiden du bruker på å lære om tilsynelatende uviktige ting medisinsk kan skape magi senere i relasjonen. Det er ofte i de små, hverdagslige detaljene denne magien ligger.
Vil du høre flere eksempler og historier? Sjekk hele podkastepisoden med Antje Bomann-Larsen – der får du både gode bilder å bruke og flere tips du kan ta rett med inn i praksis.
