Obstipasjon

Definisjonen for obstipasjon (forstoppelse) er avføring ≤ 2/uke og ubehag. Ca. 20 % av befolkningen er obstipert og hele 10 % av befolkningen bruker lakserende midler.  

Risikofaktorer for obstipasjon er alder > 65 år og det å være kvinne. Dessuten medfører redusert fiberinntak, lite væskeinntak, stillesittende hverdag, kirurgi og enkelte medikamenter, risiko for obstipasjon. 

Som sykepleier er kartlegging av toalettvaner helt essensielt for å kunne gi god og forsvarlig sykepleie. Obstipasjon kan både være forferdelig smertefullt og gi kvalme, nedsatt matlyst og generell uvelhet. Symptomene på obstipasjon er hard og knollete avføring, trykking og/eller følelse av ufullstendig tømming.

Dersom en pasient er obstipert uten at årsaken er selvforklarende (eks. Bruk av opioider etter kirurgi) er det viktig å undersøke om pasienten har en underliggende årsak til obstipasjonen. Dessuten vil alarmsymptomer slik som blødning fra rektum, blod i avføringen, ufrivillig vekttap, obstruktive symptomer, samt endring i avføringsmønster og konsistens, utløse behov for utredning. Uforklarlig obstipasjon hos voksne bør alltid vekke mistanke om underliggende tarmkreft, men det er også andre mulige forklaringer, f.eks lavt stoffskifte eller depresjon.

Ved behandling av obstipasjon følger vi kunnskapsbaserte anbefalinger i prioritert rekkefølge:

1) Generelle råd ved obstipasjon
Øke aktivitetsnivået og væskeinntaket, samt øke inntaket av fiber (linfrø, hvetekli, erter, bønner, svisker og grønnsaker generelt). Man kan oppnå lignende effekt ved å anbefale såkalte volumøkende laksantia, eks. Loppefrø og Vi-Siblin. Effekt av dette kommer etter dager til uker.

2) Osmotisk virkende avføringsmidler 
Denne kategorien inneholder stoffer som trekker til seg væske slik at avføringen blir mykere. Ofte starter man med Lactulose (f.eks Duphalac) og kan eventuelt også legge til et Makrogol (f.eks Movicol) i tillegg. Disse virker ila. 2-3 døgn, kan brukes over lengre tid og er foretrukket som første behandlingsvalg. Dersom avføringen fortsatt er vedvarende hard finnes også mer «ekstremvarianter» av smørende og bløtgjørende avføringsmidler som f.eks flytende parafin.  

3) Kontaktlaksantia, eks. Laxoberal, Dulcolax, Toilax. 
Virker etter 6-12t og har lakserende effekt. Ment for kortvarig bruk, og ikke som førstelinjebehandling.

4) Klystermidler
Virker væskemobiliserende og lakserende. Bør kun brukes i korte perioder og er ikke anbefalt til pasienter med kronisk obstipasjon. Dersom alt over er forsøkt uten resultat, og pasienten er svært plaget, kan man forsøke klyster.

Husk at ved obstipasjon utløst av opioider, kan det forsøkes opioidreseptorantagonister, eks. Naloksegol.

Det er mange erfaringsbaserte anbefalinger når det gjelder behandling av obstipasjon. Våre anbefalinger er utelukkende basert på kunnskapsbasert praksis på øverste nivå i den såkalte kunnskapspyramiden (BestPractice). Det er altså ikke sikkert at helsepersonell og veiledere er helt enige i rekkefølgen som skisseres i disse anbefalingene. Vi håper at vi med tydelige og kunnskapsbaserte råd kan bidra til fruktbare diskusjoner om hvorfor man velger det ene legemiddelet foran de andre, i behandling av obstipasjon. Er man ute etter quick-fix, eller et mer langsiktig resultat? Det er heller ikke uvesentlig hva pasienten selv ønsker og har erfaring med fra før!

Del denne artikkelen

Hva vi tilbyr

Anatomi og fysiologi

Anatomi og fysiologi

Sykdoms­lære

Sykdoms­lære

Medikament­regning

Medikament­regning

Mikro­biologi

Mikro­biologi