Ta del i et verdifullt innblikk i arbeidsdagen på Legevakten i Arendal.
Les mer– Studenten skal settes i sentrum, og digital teknologi skal brukes til å utvikle mer tilpassede og fleksible studietilbud med høy kvalitet.
Slik lyder føringen i Kunnskapsdepartementets strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren (prøv å si dét fort, fem ganger etter hverandre!). Regjeringen legger press på universiteter og høyskoler, og ber om at utdanningsinstitusjonene omstiller seg for å dra bedre nytte av digital teknologi.
En måte å gjøre dette, er ved å «flippe» undervisningen. Da går man fra å kommunisere til studenten – se for deg den tradisjonelle foreleseren foran i forelesningssalen med enerett på taletid – til å lære med studentene.
Studentene blir bedt om å gjøre innlæringen av kompetanse på egen hånd i forkant av undervisningsopplegget, slik at undervisningsopplegget kan foregå med et utgangspunkt i at studentene allerede har et godt kunnskapsgrunnlag allerede fra starten av.
Men hvordan flipper man?
1. Forstå fordelene
Virkningene av å flippe undervisningen er mange, noe som har vist seg tydelig både i sterk faglig forankring, og hos erfaringene fra de som selv har forsøkt å «flippe». Blant annet har erfaring vist at undervisere som er del av slike omvendte undervisningsprogrammer, opplever motiverte, engasjerte studenter, som ønsker å lære faget i dybden.
Lærernes tid er mangelvare, og ved å flytte majoriteten av opplæring hjem til studentene, frigjør man både tid og ressurser. Denne tiden kan fylles med mer aktiv læring, som først blir mulig etter at studentene har satt seg inn i de nødvendige forkunnskapene – noe de jo har gjort på forhånd! Da får man tid til kritisk tenkning, drøfting, diskusjon og refleksjon.
Da UiS flippet undervisningen i 2021, klatret de fra 18. til 9. plass på nasjonal eksamen.
USN helflippet sin bachelorgrad i sykepleie noen år senere, og gjorde et byks til sjetteplass på lista. Som om ikke det var nok, var også strykprosenten betraktelig lavere.
2. Følg med på- og følg opp studentene
I vår podkast-episode om flippa undervisning, der programkoordinatorer Hugrùn Ösp Egilsdòttir og Rita Li deler sine erfaringer fra utdanningsprogrammet FleksiSykepleie – den første hundre prosent flippede undervisningen, stiller programleder Nils Christian treffende spørsmålet om hvordan lærerrollen påvirkes av å flytte læringen ut til studentene. Hvis studentene lærer på egen hånd hjemme, kan læreren bare sitte i sin tomme forelesningssal og drikke kaffe og øve på TikTok-danser?
Nei, slik er det (heldigvis…) ikke. Ved å be studentene om å stå for større del av innlæringen selv, flytter man ikke i samme vending hele ansvaret over på studentene. Man flytter tilliten. Sammen med denne tilliten, er det viktig at læreren fremdeles følger med på studentenes progresjon igjennom løpet, og ser hvordan studenten ligger an.
Ved bruk av MedEasy gjøres dette enkelt. Der kan man som foreleser følge med på hvilke forelesninger studentene dine har sett, hvor mange flervalgsoppgaver de har gjort og hvordan fremgangen deres har vært. Ser man at noen er i ferd med å falle av, eller sliter med i det hele tatt å komme i gang, kan man lett følge opp studenten med en oppmuntrende e-post eller telefonsamtale.
3. Tenk helhet og lærerens nye rolle
Studentene skal ikke isoleres. De skal fremdeles møtes, om så digitalt, for å anvende det de har lært. Det å legge opp et variert, sammensydd opplegg bestående av ulike læringsmetoder er viktig. Dette kan være både videoforelesninger og oppgaver på MedEasy, bruk av mer tradisjonelle læringsverktøy eller diskusjons- og samarbeidsarbeid i fellesskap.
Det er viktig at det er en sammenheng. Det studenten gjør på egenhånd, skal reflektere det som skjer under veiledning på studiestedet.
Der studenten tidligere stilte til forelesning mer eller mindre som et blankt ark, som det deretter var foreleserens oppgave og ansvar å fylle med ny kunnskap, er kunnskapsarket til en student i flippa undervisning allerede fylt med kjernekunnskap allerede før møtet med læreren. Deretter blir det lærerens rolle å hjelpe studentene med å hente ut å teste denne kunnskapen. Læreren vil, sammen med studenten, tre ned fra sin tidligere posisjon foran i klasserommet med en egenlaget Powerpoint-presentasjon som sitt eneste læringsvåpen, til å sammen med studentene veilede og tilrettelegge for at allerede anvendt informasjon brukes i praktisk, anvendt læring.
Dette stiller ikke bare andre krav til læreren som fasilitator for læring, men kan virke langt mer motiverende enn den evinnelige loopen Powerpoint-presentasjoner.
Å flippe undervisningen kan virke som en overveldende, og kanskje vag, prosess.
Ta kontakt med oss i MedEasy, så hjelper vi deg i gang!
