Det kan være ekstra smart å slå av flest mulig varsler og forstyrrelser fra telefonen når du pugger.
Les merVåre fagansvarlige leger dykket denne uka dypt ned i solkremdebatten som har gjenoppstått i sosiale medier i sommer etter at den britiske forbrukerorganisasjonen Which? undersøkte solkremer, og noen av Storbritannias dyreste solkremer strøk, mens billige produkter fra Aldi og Lidl fikk godkjent.
Her er en kort oppsummering av innholdet i de to episodene, med kildehenvisninger til alle forskningsartiklene som diskuteres i episodene.
Klikk her for å høre episodene:
Soling – geekout
Solkrem – geekout
Sol på huden er bra for helsa
Som de fleste andre ting i medisinen er det slik at for mye av det gode faktisk er for mye av det gode. Det er grunn til å tro at helseeffekten ved soling følger en klassisk invertert U-form. Både det å ikke være i sola i det hele tatt eller å ligge ukesvis på solseng uten solkrem vil ha negative følger for huden og helsa generelt. Det handler om å finne en balanse hvor man oppnår alle de gunstige helseeffektene ved å være ute i sola, samtidig som ikke man overdriver UV-eksponeringen med alle de negative følger det har for huden.
Det å ha solbrun hud og masse D-vitamin er nok i mange tilfeller et ganske bra mål på hvor fint man har det i livet og hvor aktiv man er.
Nils Christian Tvedt Karlsen
Hudtyper og anbefalt soleksponering for å få tilstrekkelig D-vitamin
Hudtype I–III trenger omtrent 10 minutter soleksponering daglig hvor man eksponerer ansikt, underarmer og legger. Hudtype V og VI vil kreve 4–5 ganger denne soleksponeringen for å konvertere tilstrekkelig vitamin D. De mørkeste hudtypene har derfor som regel behov for å supplere med ekstra vitamin D i kosten, spesielt i vinterhalvåret.
Hudtype I
Blek/hvit hud som blir veldig lett solbrent og ikke brun
Hudtype II
Hvit hud som blir lett solbrent og som kan få svak brunfarge under rette forhold
Type III
Hvit hud som kan bli solbrent, men blir også lett brun
Type IV
Lys brun hud eller olivenhud som sjelden blir solbrent og blir lett brun
Type V
Brun hud som vanligvis ikke blir solbrent og veldig lett blir brun
Type VI
Svart hud som ikke blir solbrent under normale forhold, men som blir enda mørkere ved mye soling
Fysikken i soling
Når vi soler oss treffer solens ultrafiolette (UV) stråling huden vår, og fremkaller både gunstige og potensielt skadelige virkninger i huden på samme tid. Solens stråler består av ulike typer elektromagnetisk stråling, hvorav de mest relevante for soling er:
UVA-stråling: Lav energi, men dyp penetrasjon i huden som forårsaker fotoaldring. Utgjør 95 % av total UV-stråling.
UVB-stråling: Høy energi og viktig for normal D-vitaminproduksjon, men gir også solbrenthet. Utgjør 5 % av total UV-stråling.
UVC-stråling: Høyest energi, men absorberes av atmosfæren og er mindre aktuelt i denne sammenheng.
Fotobeskyttelse: Hudens naturlige forsvar mot UV-stråler
Huden har et naturlig forsvarssystem mot UV-stråling, hovedsakelig gjennom produksjon av melanin, pigmentet som gir huden farge. Melanin absorberer og sprer UV-stråler, noe som reduserer skaden på DNA. Hudens ytre lag vil også fysisk fortykkes som respons på høye UV-doser. De fleste er enig om at solbrun og fortykket hud ser pent ut, men samtidig som økt pigmentering og fortykket hud gi kortsiktig beskyttelse skjer dette som en direkte konsekvens av for høy UV-belastning. Dette omtales ofte som paradokset med fotobeskyttelse: Solbrun og fortykket hud oppstår som følge av UV-stråleskade og er omtrent synonymt med fremskyndet fotoaldring.
Fotoaldring
At UVA-strålene fremskynder aldringsprosesser i huden er velkjent, men denne kunnskapen drukner ofte litt i tabloide overskrifter om soling og risiko for hudkreft som følge av UVB-stråler. En spennende case i tidsskriftet New England Journal of Medicine viser effektene av fotoaldring hos en 69 år gammel lastebilsjåfør som under langtransport i en årrekke fikk sol kun i venstre ansiktshalvdel. Betydelig fortykket og rynkete hud på venstre ansiktshalvdel er langtidseffekt av UVA-stråler som har passert vindusruta og truffet ansiktet kun på den ene siden.
Hudkreftrisiko ved overdreven soling og solforbrenninger
I podkastepisoden dykker Erik og Nils Christian dypt ned i nyansene i dette mye omtalte tema. Her i bloggen gjengis de viktigste konklusjonene med kildehenvisninger. Selv om sollys er nødvendig for produksjon av vitamin D, kan både overdreven UV-eksponering og spesielt solforbrenninger tidlig i livet øke risiko for hudkreft. Det er viktig å balansere soling med beskyttende tiltak for å redusere helt unødvendig risiko. Det er også avgjørende å skille tydelig mellom risikofaktorer for de tre vanligste hudkreftypene.
Plateepitelkarsinom
Nest vanligste hudkrefttype i Norge med ca. 3000 tilfeller årlig. Soleksponering generelt og solbrenthet som barn og ungdom øker risikoen betydelig. Plateepitelkarsinom oppstår i det ytterste cellelaget i huden, i det vi kaller keratinocytter. Det oppdages vanligvis fordi pasienten kontakter lege med kul i huden med sårskorpe eller et lite sår som ikke vil gro. Kosmetisk sett kan noen av disse svulstene være utfordrende å behandle, og selv om metastaseraten i de fleste studier er oppgitt til å være 2–5 %, finner man metastaserisiko på opp mot 10 % i subgrupper med større og dypere svulster samt hos immunsupprimerte pasienter. Å omtale plateepitelkarsinom som en «ufarlig» type hudkreft blir derfor villedende og direkte feil.
Kunnskapsgrunnlag:
Que, S. K. T., Zwald, F. O., & Schmults, C. D. (2018). Cutaneous squamous cell carcinoma: Incidence, risk factors, diagnosis, and staging. Journal of the American Academy of Dermatology, 78, 237.
Wu, S., Han, J., Laden, F., & Qureshi, A. A. (2014). Long-term ultraviolet flux, other potential risk factors, and skin cancer risk: a cohort study. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention, 23(6), 1080-1089. doi: 10.1158/1055-9965.EPI-13-0821. PMID: 24876226
Kreftregisteret. Cancer in Norway 2022. Oslo: Kreftregisteret, 2022, www.kreftregisteret.no.
Basalcellekarsinom
Klart vanligste hudkrefttype i Norge med omtrent 25 000 tilfeller årlig. Soleksponering generelt og solbrenthet som barn og ungdom øker risikoen betydelig. Siden denne krefttypen i de aller fleste tilfeller kun er lokalt voksende er den ikke meldepliktig til Kreftregisteret. Basalcellekarsinom utgår fra såkalte basalceller i det øverste hudlaget, og viser seg vanligvis enten som en langsomt voksende kul eller et sår i soleksponert hud. Kosmetisk sett kan basalcellekarsinom bli nokså fremtredende i alderdommen. Selv om denne krefttypen regnes som ufarlig, er det likevel slik at 0,5 % av tilfellene kan metastasere, og risikoen øker ytterligere hvis man tar immundempende medisiner.
Kunnskapsgrunnlag:
Zanetti, R., Rosso, S., Martinez, C., et al. (2006). Comparison of risk patterns in carcinoma and melanoma of the skin in men: a multi-centre case-case-control study. British Journal of Cancer, 94, 743.
Wu, S., Han, J., Laden, F., & Qureshi, A. A. (2014). Long-term ultraviolet flux, other potential risk factors, and skin cancer risk: a cohort study. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention, 23(6), 1080-1089. doi: 10.1158/1055-9965.EPI-13-0821. PMID: 24876226
Malignt melanom
Malignt melanom omtales gjerne som «ondartet føflekkreft» og er den kreftformen som har økt mest i forekomst, med nær en ti-dobling siste 50 år i Norge. I 2022 ble det registrert 2900 tilfeller. Det er liten tvil om at UV-stråling øker risiko for basal- og plateepitelkarsinom markant, men sammenhengene er ikke like tydelige når det gjelder risiko for utvikling av malignt melanom. Når man dykker ned i enkeltstudier er det tilsynelatende en del motstridende data, og det er derfor spesielt viktig at man prøver å få overblikk via metaanalyser og systematiske oversikter fremfor enkeltstudier. Man observerer eksempelvis at folk som jobber utendørs (f.eks. snekkere) har lavere risiko for melanom.
Samtidig er det veldig klare data på at solbrenthet frem til 20 årene øker risikoen for melanom. Det er verdt å understreke at studiene som er gjort på hudkreft er observasjonsstudier, og ikke randomiserte dobbeltblindede studier. Dette gjør at man på generell basis må være varsom med å trekke konklusjoner om årsakssammenhenger.
Det er spesielt to ting som peker seg ut som tydelige risikofaktorer for malignt melanom: tidlig solforbrenning og familiehistorikk, så smør barna og sjekk føflekker oftere hvis det er føflekkreft i familien.
Nils Christian Tvedt Karlsen
Solbrenthet frem til 20 årene øker risikoen for melanom, og her er det spesielt to studier som diskuteres i podkasten:
Norsk kohortstudie blant kvinner: Sammenlignet kvinner med lav og høy livstidsfrekvens av solbrenthet og fant en 50 % økning i relativ risiko for melanom for de med hyppigere solbrenthet.
Nurses’ Health Study Part II fant en betydelig økning i risikoen for melanom, basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom blant kvinner som hadde minst fem blemmer fra solbrenthet i ungdommen.
At familiehistorikk er viktig når det gjelder risiko for malignt melanom gjenspeiler det man så langt har funnet i forskning som understreker at genetikk spiller en sentral rolle.
Det å ha lys hud, rødt hår og lyse øyne gir høyere risiko for melanom, og dette er linket til
flere spesifikke gener. MC1R-genmutasjon, som påvirker melaninproduksjon og DNA-reparasjon, øker følsomheten for UV-skader. Det betyr at disse individene ikke har noen beskyttende effekt av å produsere mer melanin, altså tilpasse seg og beskytte seg mot solen.
Solarium
Ifølge målinger fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, har norske solarier vist at strålingen i gjennomsnitt er mer enn dobbelt så sterk som sommersola i Sør-Norge, med stor variasjon fra et solarium til et annet. Sammensetningen av strålingen fra et solarium er også forskjellig fra solens stråling. Det er mye mer UVA- og mindre UVB-stråling fra et solarium enn det vi får fra sola. UVA-dosene kan være 10–15 ganger høyere enn vanlig sollys, noe som bidrar til fotoaldring av huden.
På grunn av den økende forekomsten av hudkreft, forbød australske delstater innendørs solarium i 2015 for å begrense UV-eksponeringen. I etterkant av dette forbudet oppstod det mye diskusjon, noe som førte til en stor metaanalyse som undersøkte sammenhengen mellom bruk av innendørs solarium og risikoen for både generell og tidlig (under 50 år) melanom og ikke-melanom hudkreft. Denne metaanalysen fra 2021 viste at bruk av solarium er assosiert med en 27 % økt risiko for melanom, 40–58 % økning for plateepitelkarsinom, og 24 % økning i risikoen for basalcellekarsinom.
For personer under 50 år er risikoen for tidlig oppstått hudkreft enda høyere: Det ble observert en 75 % økning i risikoen for melanom, en 81 % økning for plateepitelkarsinom, og en 75 % økning for basalcellekarsinom. Disse tallene understreker den betydelige helserisikoen forbundet med bruk av solarium, spesielt for unge mennesker.
Soling og tatoveringer
En artikkel i Lancet Oncology har undersøkt sammenhengen mellom soling og tatoveringer. Forskningen viser at det ikke er noen økt risiko for hudkreft blant personer med tatoveringer. Imidlertid kan tatoveringer gjøre det vanskeligere å oppdage melanomer tidlig, da fargene kan skjule endringer i huden.
Kort oppsummert
UV-stråling øker risiko for både basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom. Når det gjelder malignt melanom er risikoen størst ved solforbrenning før man fyller 20 år, og det virker som genetiske faktorer er det aller viktigste. New Hampshire Skin Cancer Study gir uansett grunn til å være varsom med overdreven soling i voksenlivet også. Da de undersøkte pasienter med enten plate- eller basalcellekarsinom påviste de 3 x økt risiko for å utvikle malignt melanom. Bruk av solarium er sterkt linket til alle tre former for hudkreft, og kan gi raskere fotoaldring enn naturlig sollys på grunn av høy andel UVA. Det er verdt å understreke at uavhengig av kreftrisiko vil all UV-eksponering bidra til økt fotoaldring.
Kunnskapsgrunnlag:
Bishop, D. T., et al. «Genome-wide association study identifies three loci associated with melanoma risk.» Nat Genet. 41, no. 8 (2009): 920-925. doi: 10.1038/ng.411. PMID: 19578364.
Lergenmuller, S., et al. (2022). Lifetime sunburn trajectories and associated risks of cutaneous melanoma and squamous cell carcinoma among a cohort of Norwegian women. JAMA Dermatology, 158(12), 1367-1377. PMCID: PMC9535508
Wu, S., Han, J., Laden, F., & Qureshi, A. A. (2014). Long-term ultraviolet flux, other potential risk factors, and skin cancer risk: a cohort study. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention, 23(6), 1080-1089. doi: 10.1158/1055-9965.EPI-13-0821. PMID: 24876226
An, S., et al. (2021). Indoor tanning and the risk of overall and early-onset melanoma and non-melanoma skin cancer: systematic review and meta-analysis. Cancers (Basel), 13(23), 5940. PMID: 34885049
Kluger, N., & Koljonen, V. (2012). Tattoos, inks, and cancer. The Lancet Oncology, 13(4), e161-e168. doi: https://doi.org/10.1016/S1470-2045(11)70340-0.
