# MedEasy > Medisinsk utdanning og kurs for helsepersonell og studenter. ## Sider ### Home > Medisinsk utdanning og kurs for helsepersonell og studenter. MedEasy er Skandinavias største digitale helseforlag. Vi tilbyr videoforelesninger, artikler, podkaster, kalkulatorer og en medisinsk ordliste for helsestudenter og helsepersonell. I mer enn ti år har vi hjulpet studenter til toppkarakter på eksamen – med ekte caser, praktiske eksempler og tydelig klinisk forankring. #### Hva du finner her - **Videoforelesninger** i medisin, sykepleie og paramedisin – mer enn 375 forelesninger på tvers av 7 fagområder. - **Artikler** og fagstoff knyttet til videoene. - **Podkast** med faglige episoder. - **Kalkulatorer** for kliniske beregninger. - **Ordliste** med medisinske termer. - **Kompetansevurderinger** og flervalgsoppgaver for eksamenstrening. Alt innhold bygger på oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer, og valideres mot kunnskapsverktøy som BMJ Best Practice og UpToDate. Åpne hele nettstedet på https://medeasy.no/. ### About MedEasy er Skandinavias største digitale helseforlag. Våre ansatte går på jobb hver dag for å tilføre helsevesenet mer kunnskap og faglig entusiasme. I mer enn ti år har vi hjulpet studenter til toppkarakter på eksamen, med det overordnede målet om å bli så flink som mulig i møte med pasienter. Den samme læringsmetoden brukes også i helsetjenestene. #### Våre kjerneverdier Tre kjerneverdier kjennetegner oss i alt vi gjør: **pålitelig**, **forståelig** og **personlig**. Målet vårt er å forenkle komplisert fagstoff og gjøre det lett tilgjengelig og anvendbart i møte med pasienter og pårørende. Vi kompromisser aldri på faglig eller pedagogisk kvalitet, og holder avstanden mellom teori og praksis så kort som mulig. I praksis betyr det ekte caser, praktiske eksempler og tydelig klinisk forankring av all teori – med en tydelig grafisk og pedagogisk bro mellom frisk og syk menneskekropp. Humor er en spesielt viktig ingrediens i måten vi formidler på. #### Menneskene MedEasy ble opprinnelig utviklet av legetrioen Nils Christian, Sigve og Elisabeth. Foreleserne våre har bred erfaring fra undervisning av både sykepleier- og medisinstudenter. Vi er spesielt stolte av stor kontinuitet i redaksjonen, som består av erfarne fagsykepleiere, tegnere og animatører. Bedriftshemmeligheten vår er at vi aktivt har lyttet til 1,3 millioner spørsmål og tilbakemeldinger på videoene våre siden oppstarten i 2014. Velkommen til vårt læringsunivers! Les mer på https://medeasy.no/about, eller kontakt oss på https://medeasy.no/contact. ### Contact Du når oss via kontaktskjemaet på https://medeasy.no/contact. Når du tar kontakt, velg hva henvendelsen gjelder, så når den riktig person raskere: - **Faglig spørsmål** – vi svarer gjerne, men tips: se gjennom relevante videoer først, og sjekk seksjonen med vanlige spørsmål under hver video. - **Teknisk spørsmål** – beskriv hva som utløste problemet og eventuelle feilmeldinger du fikk. - **Faktura, bestilling og abonnement** – oppgi fakturanummer ved fakturaspørsmål. Status på abonnementet finner du under Brukerkonto i menyen. - **Bedriftstilgang** – for virksomhetsavtaler, se https://medeasy.no/business. - **Annet** – gi en detaljert beskrivelse, så blir det enklere for oss å hjelpe deg. Venter du på en pakke fra oss? Det kan ta opptil 2 uker før den er i posten. ### Terms Fullstendige bruksvilkår og personvernerklæring finner du på https://medeasy.no/terms. Ved å registrere en brukerkonto aksepterer du vilkårene og betingelsene for behandling av personopplysninger. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake ved at du avslutter kontoen din. #### Gratis tilgang Registrering gir 24 timers gratis tilgang til MedEasy. For tilgang utover dette må du kjøpe abonnement, bruke en gyldig gratiskode eller ha tilgang gjennom din institusjon. #### Abonnement og betaling - Betaling skjer gjennom betalingstilbyderne Payex, Vipps eller Stripe (BankAxept, Visa, Mastercard og Vipps). - Alle abonnementer er løpende og fornyes automatisk, uten bindingstid – du kan si opp når du vil. Allerede betalt inneværende periode refunderes ikke. - Ved prisendring på et løpende abonnement varsles du minst 30 dager i forkant. - Kjøp av tilgang er fritatt MVA, da dette regnes som en undervisningstjeneste. - Leveringstid for fysiske produkter er om lag 2 uker. #### Personopplysninger og informasjonskapsler Vi lagrer informasjonen du oppgir (som minimum e-postadresse og passord), og logger bruksdata knyttet til kontoen din. I den fullstendige erklæringen kan du lese om hvilke informasjonskapsler vi bruker, hvordan data behandles og hvilke rettigheter du har. #### Opphavsrett Brukslisensen overdrar ingen opphavsrettigheter. Innholdet kan ikke kopieres, modifiseres eller overføres til andre uten særskilt avtale. #### Retur og kontakt MedEasy AS, Teglverksveien 42, 4632 Kristiansand S – post@medeasy.no. Klager rettes til selger innen rimelig tid; Forbrukerrådet kan kontaktes på telefon 23 40 05 00. ### Accessibility Alle skal ha like muligheter til å bruke nettstedet vårt. MedEasy jobber kontinuerlig med universell utforming og tilgjengelighet for alle brukere, inkludert brukere med nedsatt funksjonsevne. #### Status - Alle videoene våre er tekstet, og nytt innhold tekstes fortløpende. - Nettstedet oppnår en tilgjengelighetsscore på 96–100 av 100 målt med Google Lighthouse. #### Rom for forbedring Enkelte elementer har noe lav kontrast mellom tekst og bakgrunn. Dette arbeider vi med å forbedre. Se hele tilgjengelighetserklæringen på https://medeasy.no/accessibility. ### Privacy policy MedEasy behandler personopplysninger i tråd med personvernforordningen (GDPR). Hele personvernerklæringen finner du på https://medeasy.no/integritetspolicy. #### Hva vi behandler Når du registrerer en konto, lagrer vi som minimum e-postadresse og passord, samt opplysninger du selv velger å oppgi. Vi logger også bruksdata knyttet til kontoen din. #### Dine rettigheter Du har rett til innsyn, retting og sletting av opplysninger, til å begrense og protestere mot behandling, til dataportabilitet og til å trekke tilbake samtykke. Du kan også klage til Datatilsynet. Personopplysningene lagres så lenge du har en aktiv konto. Sletter du kontoen, sletter vi opplysningene dine omgående. ### Press material Her finner du MedEasys logopakke og retningslinjer for bruk av logoen. Last ned logopakken (ZIP) og pressemateriell på https://medeasy.no/press-material. #### Innhold i pakken - **Trykk:** filer i mappen «Trykk CMYK» (EPS/PDF) for plakater og fysisk materiell – kan skaleres fritt uten kvalitetstap. - **Skjerm/Web/SoMe:** filer i mappen «Skjerm RGB» (PNG/SVG) for nettsider og digitale flater. #### Fargekoder (turkis) - HEX: #01cfca (nettsider/digitale flater) - RGB: 1, 207, 202 (PowerPoint/Keynote/SoMe) - CMYK: 61, 0, 29, 0 (profesjonelt trykk) #### Retningslinjer for bruk - Som hovedregel brukes full logo. «m+»-logoen kan brukes der MedEasy-merkevaren allerede er tydelig. - Hold alltid et beskyttet område med luft rundt logoen, tilsvarende høyden på e-en i logoen. - Ikke strekk logoen eller endre proporsjonene, og ikke endre fargene. - Plasser logoen kun på bakgrunner som gir god kontrast. På fargede flater brukes kun hvit eller sort logo. ### Quality & environment MedEasy Group AS har retningslinjer for kvalitet og miljø, og er sertifisert etter ISO 9001:2015 (kvalitetsledelse) og ISO 14001:2015 (miljøledelse) av Scandinavian Certification AS. Hele dokumentet finner du på https://medeasy.no/quality-environment. #### Kvalitet - Vi leverer tjenester med kompromissløs kvalitet i tråd med strategi og visjon, og etterlever kjerneverdiene pålitelig, personlig og forståelig. - Våre ansatte har høy faglig kompetanse, og vi legger vekt på kontinuerlig kompetanseutvikling. - Vi etterlever gjeldende lover og forskrifter, og forbedrer kvalitetsledelsessystemet kontinuerlig gjennom mål, revisjoner, analyser og ledelsens gjennomgåelse. - Åpenhet og integritet preger arbeidet og tjenesteleveransene våre. #### Miljø - Vi arbeider aktivt for å redusere miljøpåvirkningen fra aktiviteten og leveransene våre, inkludert avfall og klimaavtrykk i hele verdikjeden. - Vi etterlever gjeldende miljølover og -krav, og forbedrer miljøledelsessystemet kontinuerlig. - Alle medarbeidere skal være bevisste egen miljøpåvirkning og inkludere miljøhensyn der det er relevant. Retningslinjene revideres minst én gang årlig. ## Blogg ### Nasjonal læringsutbyttebeskrivelse i anatomi og fysiologi Her finner du de nasjonale læringsmålene for skoleåret 2026-2027. [Les mer](https://medeasy.no/blog/nasjonale-laeringsmal-i-anatomi-og-fysiologi) ### Fra kaos til kontroll i legemiddelregning Før jeg startet på sykepleiestudiet, var legemiddelregning det faget jeg fryktet mest. Kravet om 100 % riktig gjorde meg usikker på om jeg kom til å klare det, men med riktig hjelp snudde det helt! [Les mer](https://medeasy.no/blog/odalegemiddelregning) ### Skal du konte anatomi- og fysiologieksamen? Slik består du anatomi og fysiologi! [Les mer](https://medeasy.no/blog/skal-du-konte-anatomi-og-fysiologieksamen) ### Nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleie (oppgavesamling) Her har vi samlet tidligere nasjonale eksamener og sensorveiledninger i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierstudenter siden dette startet i 2015. [Les mer](https://medeasy.no/blog/nasjonal-eksamen-i-anatomi-fysiologi-og-biokjemi-for-sykepleie-oppgavesamling) ### Ina (25) får ikke puste Tre akutte tiltak som redder liv! [Les mer](https://medeasy.no/blog/ina-25-far-ikke-puste) ### Asker setter ny standard for sykehjem i Norge I Asker kommune jobbes det med konkrete løsninger for å stå bedre rustet i møte med fremtidens store utfordringer på bemanning og kompetanse. [Les mer](https://medeasy.no/blog/asker-setter-ny-standard-for-sykehjem-i-norge) ### To av tre gjør dette feil Plutselig slutter Ina sin medisin å fungere. Årsaken er mye vanligere enn du tror! [Les mer](https://medeasy.no/blog/to-av-tre-gjor-dette-feil) ### Nerdepunktet 2025 – Resultater fra nasjonal eksamen Vår årlige «rocket science» viser i år igjen at hardt arbeid med MedEasy lønner seg! Et spennende funn er at dobbel innsats gir femdobbelt resultat på karakterskalaen! [Les mer](https://medeasy.no/blog/nerdepunktet2025) ### Våler kommune viser muskler på kompetanse I 2025 inngikk Våler kommune en avtale med MedEasy med mål om å løfte kompetansen og legge bedre til rette for oppgavedeling mellom kommunens sykepleiere, helsefagarbeidere og tilkallingsvikarer. Planene var ambisiøse og innebar blant annet nye digitale kursplaner hver måned. [Les mer](https://medeasy.no/blog/valer-kommune-viser-muskler-pa-kompetanse) ### Ung mann døde av sepsis Tre enkle grep som kan forhindre at dette skjer på din vakt. [Les mer](https://medeasy.no/blog/ung-mann-dode-av-sepsis) ### Vanskelig å komme i gang med sykdomslærepensum? Tre tema som gir deg en kickstart med livreddende kunnskap i ekte caser fra virkeligheten. [Les mer](https://medeasy.no/blog/vanskelig-a-komme-i-gang-med-sykdomslaerepensum) ### Våre beste tips for en superstart i sykdomslære! Hadde du nytte av MedEasy på veien mot eksamen i anatomi og fysiologi i høst? Da har vi gode nyheter til deg! [Les mer](https://medeasy.no/blog/vare-beste-tips-for-en-superstart-i-sykdomslaere) ### Kristines vei til toppkarakter i sykdomslære Sjekk superstudentens beste tips! [Les mer](https://medeasy.no/blog/kristines-vei-til-toppkarakter-i-sykdomslaere) ### Dekker MedEasy pensum i sykdomslære? MedEasy dekker alt det vanligste, viktigste og mest eksamensrelevante for sykdomslære på bachelornivå! [Les mer](https://medeasy.no/blog/dekker-medeasy-pensum-i-sykdomslaere) ### Ta kontroll på vårsemesteret med vår studieplan Et av våre aller beste tips for å lykkes med studiene, er å lage en studieplan. [Les mer](https://medeasy.no/blog/ta-kontroll-pa-varsemesteret-med-var-studieplan) ### Benjamins beste råd for å mestre sykdomslære Fem enkle og geniale råd for å få full kontroll på sykdomslære [Les mer](https://medeasy.no/blog/benjamins-beste-rad-for-a-mestre-sykdomslaere) ### Nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleie (oppgavesamling) Her har vi samlet tidligere nasjonale eksamener og sensorveiledninger i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierstudenter siden dette startet i 2015. [Les mer](https://medeasy.no/blog/nasjonal-eksamen-i-anatomi-og-fysiologi-for-sykepleiestudenter) ### Nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi – hva tror vi du blir spurt om? Snart er det nasjonal eksamen, og tradisjonen tro prøver vi å gjette oppgavene som kommer! [Les mer](https://medeasy.no/blog/nasjonal-eksamen-i-anatomi-og-fysiologi-hva-tror-vi-du-blir-spurt-om) ### Anatomiske julesanger Her er en liten spilleliste som gjør at du kan synge deg i form til eksamen i anatomi og fysiologi! [Les mer](https://medeasy.no/blog/syng) ### Kan man tegne på nasjonal eksamen? I videoene på MedEasy anbefaler vi å øve på eksamen i anatomi og fysiologi med «stikkord og piler». Funker dette når eksamen er digital? [Les mer](https://medeasy.no/blog/kan-man-tegne-pa-nasjonal-eksamen) ## Forelesninger ### Akutt pankreatitt **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Akutt pankreatitt er en betennelse i bukspyttkjertelen, pancreas. Tilstanden er relativt sjelden, men til gjengjeld er den alvorlig, med en dødelighet på opp mot 5 %. Sykdommen oppstår når fordøyelsesenzymer feilaktig aktiveres i pancreas og begynner å bryte ned celler i pancreas. Tilstanden kan utløses av gallestein som setter seg fast i nederste del av gallegangen, overforbruk av alkohol, pancreaskreft og enkelte medikamenter. Sykdommen karakteriseres av sterke smerter i øvre del av magen, epigastriet. Smertene er vanligvis konstante med utstråling mot rygg, og pasienten har tilleggsplager som kvalme og oppkast. For å bekrefte diagnosen tar vi blodprøver og ser etter høye nivåer av fordøyelsesenzymene amylase og lipase. Dette tyder på skade av pancreas. 
I tillegg er det vanlig å gjøre bildeundersøkelse av pancreas. Vanligvis starter man med ultralydundersøkelse av pancreas og galleveier, men ut fra situasjonen kan det også være aktuelt med MR eller CT av abdomen. Behandlingen består av væsketilskudd og ernæring, samt symptomatisk behandling av plager som smertestillende og kvalmestillende. I tillegg må vi behandle eventuelle utløsende årsaker som gallestein i gallegangen. Av akutte komplikasjoner er vi spesielt redd for sirkulasjonssvikt og multiorgansvikt. Litt senere i forløpet er vi oppmerksom på bakteriell infeksjon og utvikling av sepsis. Omtrent 10 % av pasientene som gjennomgår akutt pankreatitt vil få varige skader på pancreas som gjør at den ikke fungerer optimalt. Pasienten vil da kunne oppleve langvarige smerter, ha problemer med fordøyelsen og utvikle diabetes. Dette kaller vi kronisk pankreatitt. ### Gastroøsofageal reflukssykdom **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Gastroøsofageal reflukssykdom er en vanlig tilstand som rammer 10–20 % av voksne personer i Norge. Sykdommen skyldes tilbakestrøm av surt mageinnhold opp i spiserøret, og dette gir symptomer som halsbrann og sure oppstøt, i tillegg kan det gi skade på slimhinner i spiserøret. Sykdommen oppstår fordi lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret ikke fungerer godt nok. Det gjør at surt mageinnhold i perioder kan strømme tilbake til spiserøret og medføre etseskader i nedre del av spiserøret. Det er flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for å utvikle gastroøsofageal reflukssykdom, og de viktigste er mellomgulvsbrokk, arv, røyk og kosthold. Pasientene plages med to hovedsymptomer: brystbrann, eller halsbrann som mange også kaller det, og sure oppstøt. Diagnosen stilles vanligvis ut fra klassiske symptomer, og vi både bekrefter diagnose og behandler pasienten med syredempende medisiner. Er det tvil om diagnose vil man gjøre kameraundersøkelse av spiserøret (endoskopi) for å se etter tegn til skade på slimhinnen i spiserøret. Behandlingen består av livsstilsendringer som røykestopp og tilpassing av kosthold, i tillegg til syredempende medisiner. I helt spesielle tilfeller hvor dette ikke hjelper på plagene kan det være aktuelt med kirurgisk behandling. ### Ulcus (magesår) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Magesår er sår i magesekken (ventrikkelen) eller første del av tynntarmen, tolvfingertarmen (duodenum). Sykdommen er vanlig og ca. 4 % av den norske befolkningen har magesår, men for mange er det uten symptomer. I helsevesenet brukes det latinske ordet ulcus i stedet for magesår. Ulcus ventriculi er sår i magesekken (ventrikkelen), og ulcus duodeni er sår i tolvfingertarmen (duodenum). Hos friske personer vil det i magesekken og tolvfingertarmen være en balanse mellom beskyttende og skadelige faktorer, slik at slimhinnen klarer å holder seg frisk og hel. 
Ved ulcus forstyrres denne balansen, og slimhinnene klarer ikke lengre å beskyttes seg mot de skadelig faktorene som magesyre og pepsin. Dette gjøre at slimhinnen skades og det dannes sår, ulcus. Det er hovedsakelig to årsaker til forstyrrelsen i slimhinnebalansen: Den ene er bruk av medisiner som tilhører medisingruppen NSAIDs. Vanlige eksempler her er diklofenak (Voltaren) og ibuprofen (Ibux). Den andre årsaken er infeksjon med bakterien Helicobacter pylori. De fleste pasienter med magesår er asymptomatiske, de har altså ingen symptomer. De som får symptomer fra magesåret opplever smerter eller ubehag øverst i magen, det vi kaller dyspepsi. I tillegg kan pasienten oppleve kvalme og oppkast. For å stille diagnosen gjøres en kameraundersøkelse av magesekk og tolvfingertarmen, en slik undersøkelse kaller vi gastroskopi. Med gastroskopi kan vi se magesåret og ta prøver fra slimhinnen for å se etter infeksjon med bakterien H.pylori. Behandlingen går ut på å gjenopprette balansen i slimhinnen. Her er det tre ting som er viktig: 1. Behandle en eventuell H. pylori-infeksjon 2. Slutte med medisiner som hører til gruppen NSAIDs 3. Gi syredempende medisin ### Subaraknoidalblødning **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Nevrologi Subaraknoidalblødning er en blødning mellom de to innerste hjernehinnene, i det som kalles subaraknoidalrommet. På folkemunne kalles det ofte for hjernehinneblødning. Tilstanden er sjelden, men svært alvorlig når den oppstår. Definisjonsmessig hører subaraknoidalblødning til under hjerneslag, men siden tilstanden har andre symptomer og behandling enn hjerneslag, pleier vi å omtale det som en egen sykdom. Det anslås at ca. 500 nordmenn får subaraknoidalblødning hvert år, og dødeligheten er høy. Det klassiske symptomet på subaraknoidalblødning er en svært intens og akutt innsettende hodepine. Ofte omtales det av pasientene som den verste hodepinen de har opplevd. Mange pasienter vil i tillegg ha nedsatt bevissthet. Det kan være alt fra forvirring til koma. Verktøyet vi bruker for å beskrive og overvåke bevisstheten er Glasgow Coma Scala (GCS). Siden hjernehinnene rammes, vil pasienter som er våkne ofte klage på nakkestivhet, lysfølsomhet og kvalme og oppkast. Mistanke om diagnosen får vi ut fra sykehistorie og funn, men endelig diagnose får vi vanligvis med CT-undersøkelse av hodet. For å se om blødningen skyldes en utposning på en arterie vil man gi kontrastvæske mens man tar CT-bildene for å lettere se utposningen. I enkelte tilfeller ser vi ikke blødningen på CT-bilder. Diagnosen får man da ved å undersøke spinalvæsken til pasienten og finne tegn til blod i denne. Subaraknoidalblødning er en akuttmedisinsk tilstand som raskt krever behandling på sykehus. Å sikre ABC for pasienten, altså å sikre luftveier, pusting og blodsirkulasjon, er førsteprioritet og gjøres raskt. I tillegg vil man gi medikamenter for å redusere risikoen for ny blødning og forhindre karsammentrekninger i hjernen. Både ny blødning og karsammentrekninger er fryktede komplikasjoner ved subaraknoidalblødning. Videre behandling av subaraknoidalblødning er komplisert og vil variere ut fra tilstanden til pasienten. Skyldes blødningen en utposning på en arterie vil nevrokirurgisk behandling være den viktigste behandlingen vi kan tilby. ### Polynevropati **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Nevrologi Polynevropati er en samlebetegnelse på forskjellige sykdommer som rammer de perifere nervene i kroppen. Skadene på de perifere nervene er det som gir symptomene pasienten opplever. Tilstanden er relativt vanlig og rammer ca. 1 % av befolkningen. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til polynevropati, hvor diabetes og alkoholoverforbruk er blant de vanligste årsakene. Sykdommen skyldes skade på akson og myelin i de perifere nervene i kroppen. Det er de lengste nervecellene som er mest utsatt for skade, derfor er føtter og hender oftest rammet. Hovedsymptomene ved polynevropati er nedsatt hudfølelse, nevropatiske smerter og parestesier og hudfornemmelser som brenning og stikking som ikke skyldes ytre påvirkning på huden. Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie, funn og elektronevrografi (ENG). Det er i tillegg viktig å finne årsaken til polynevropatien, derfor utreder vi pasientene for bakenforliggende sykdommer som diabetes, alkoholoverforbruk, vitaminmangel og lavt stoffskifte. Behandlingen er tredelt. Det ene er å stoppe utviklingen av polynevropatien. Det gjør vi ved å behandle den utløsende årsaken, for eksempel behandle blodglukose ved diabetes. Det andre vi gjør er å behandle symptomer. Har pasienten for eksempel parestesier eller smerter som er plagsomme, kan vi behandle dette. Til slutt må vi forebygge komplikasjoner som kan oppstå ved polynevropati, som fall og utvikling av fotsår. ### Sjokk **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Akutt­medisin Sjokk er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander, hvor fellesnevneren er at det oppstår utilstrekkelig blodsirkulasjon til å møte kroppens behov for oksygen. Dette resulterer i at organene svikter, og ubehandlet leder denne tilstanden til død. Sjokk er en fryktet og relativt hyppig forekommende tilstand på sykehus og under ambulansetransport. Det finnes fire internasjonalt etablerte hovedkategorier av sjokk. De vanligste spesifikke tilstandene under hver hovedkategori er nevnt i parentes: Kardiogent sjokk – "pumpesvikt" (akutt koronarsyndrom, arytmi, kardiomyopati og klaffefeil) Obstruktivt sjokk – "fysisk obstruksjon eller blodpropp" (lungeembolisme, overtrykkspneumothorax og hjertetamponade) Distributivt sjokk – "utvidelse av og 
lekkasje fra blodårer" (septisk sjokk, anafylaktisk sjokk, inflammatorisk sjokk (SIRS) og nevrogent sjokk) Hypovolemisk sjokk – "volumtap" (blodtap, traume, brannskader og ekstrem dehydrering) Felles for alle hovedkategoriene er utilstrekkelig blodsirkulasjon til å møte kroppens behov for oksygen. Når cellene ikke får dekket sine behov for oksygen (hypoksi), oppstår opphopning av melkesyre (acidose som kan måles indirekte ved økt laktat på blodgass) og systemisk immunreaksjon (cytokinstorm). Uten rask behandling av utløsende årsak leder dette til en dødelig spiral med multiorgansvikt og død. Det kreves målrettet behandling rettet mot den utløsende årsaken, og sjokkbehandling vil derfor være svært ulik for de ulike hovedtypene sjokk. For de fleste pasienter vil det uansett være aktuelt med oksygentilskudd og intravenøs væske, og eventuelt bruk av pressor og transfusjon. ### Hodepine **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Nevrologi Hodepine er et svært vanlig symptom som de fleste av oss har hatt. Det som er spesielt med hodepine er at det både kan være et symptom på en annen sykdom, for eksempel bihulebetennelse, eller det kan være en sykdom i seg selv, som spenningshodepine eller migrene. Hodepine er en av de vanligste plagene vi har i Norge. 37 % av befolkningen oppgir at de plages med hodepine, og 20 % har vært borte fra jobb grunnet hodepine de siste 3 månedene. Hodepine er rett og slett smerte i hodet. Smerten kan komme fra mange forskjellige strukturer i hodet, som bihuler, blodårer, nerver, muskler og hjernehinner. Vi deler hodepine i to grupper: primær og sekundær hodepine. Primær hodepine er når hodepinen er en sykdom i seg selv. Migrene, spenningshodepine og klasehodepine er de tre vanligste primære hodepinene vi har. Sekundær hodepine er når hodepinen er et tegn på en annen bakenforliggende sykdom. For eksempel kan bihulebetennelse eller hjernehinneblødning gi hodepine, i tillegg til andre symptomer. Denne inndelingen bruker vi også når vi undersøker og diagnostiserer pasienter med hodepine. Vi prøver å finne ut om pasienten har en primær hodepine eller en sekundær hodepine. Å skille primær fra sekundær hodepine får vi nesten alltid til ved hjelp av sykehistorie og undersøkelse av pasienten, hvor vi er spesielt oppmerksomme på såkalte røde flagg. Røde flagg er faresignaler som kan tyde på alvorlig bakenforliggende sykdom som hjernesvulst og hjernehinneblødning. Pasienter med røde flagg må undersøkes og utredes videre for å utelukke alvorlig sykdom som årsak til hodepinen. Er det en primær hodepine er det ikke en farlig sykdom som gir plagene. Pasienten kan likevel ha mye plager, og det er viktig å tilby god informasjon og behandling for å gi god livskvalitet. Mistenker vi en sekundær hodepine må vi undersøke videre for å finne den bakenforliggende sykdommen og behandle sykdommen som vi finner. ### Alfa-1-antitrypsinmangel **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Mangel på normalt fungerende alfa-1-antitrypsin er arvelig og kan føre til sykdom i både lunger og lever. Dette enzymet er spesielt viktig for å ha kontroll på nedbrytning av elastiske fibre som ledd i normalt vedlikehold av lungevev. Den vanligste måten denne tilstanden oppdages på, er at personer som ikke røyker utvikler lungeemfysem og kols. Alfa-1-antitrypsin er et enzym som binder seg til ulike proteinnedbrytende enzymer (proteaser), og som passer på at nedbrytning av visse proteiner ikke skjer raskere enn kroppen klarer å gjenoppbygge friskt vev. Alfa-1-antitrypsin hemmer eksempelvis enzymet elastase, som normalt bryter ned elastiske fibre (elastin) i lungevevet i rolig og kontrollert tempo. Ved arvelig mangel på alfa-1-antitrypsin vil man få økt nedbrytning av de elastiske fibrene, og disse pasientene vil derfor ha betydelig økt risiko for å utvikle emfysem og kols tidlig i livet som følge av dette. Som du lærer i forelesningene om kols, vil sigarettrøyking hemme effekten av alfa-1-antitrypsin, og pasienter som både røyker og har alfa-1-antitrypsinmangel vil kunne utvikle kols i svært ung alder. Det finnes flere genetiske varianter som gir mangel på normalt fungerende alfa-1-antitrypsin. Noen varianter gir først og fremst lungesykdom som beskrevet over, mens andre varianter skader leveren. Leversykdom som følge av alfa-1-antitrypsinmangel skyldes litt forenklet sagt at defekt alfa-1-antitrypsin ikke utskilles normalt av levercellene, men hoper seg opp og gir sykdom i levervevet. Legen bør alltid kontrollere nivåene av alfa-1-antitrypsin når kols påvises tidlig i livet eller ved tilfeldig funn av unormale leververdier. Nivåene av alfa-1-antitrypsin kontrolleres med en vanlig blodprøve. Det finnes ingen kur for alfa-1-antitrypsinmangel. De som får påvist tilstanden og røyker bør oppfordres til å slutte umiddelbart og være forsiktig med alkoholbruk. De som utvikler kols som følge av alfa-1-antitrypsinmangel behandles som alle andre kols-pasienter, og leversykdom som følge av denne tilstanden skal behandles hos spesialist på leversykdom. ### Cystisk fibrose **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Cystisk fibrose er en alvorlig medfødt sykdom som gjør at det produseres unormalt seigt slim i flere organsystemer i kroppen. Lungene blir vanligvis tidlig rammet, og lungesykdom forårsaker mest tap av helse og leveår hos de som rammes av sykdommen. Cystisk fibrose skyldes en genetisk mutasjon som gjør at en transportkanal i overflaten til slimproduserende celler i kroppen ikke fungerer. Denne viktige transportkanalen er lokalisert i cellemembranen, og kalles CFTR (Cystisk Fibrose Transmembran Conductance Regulator). Funksjonen til kanalen er normalt sett å frakte salter og væske til overflaten av cellen, noe som bidrar til den flytende og slimete konsistensen i friskt slim. Når denne transporten ikke fungerer blir slimet seigt og klissete, og de slimproduserende cellene klarer ikke løse sine viktige funksjoner i de organene de befinner seg. Lungene rammes tidlig og hardt med nedsatt evne til å få opp slim, hvilket gir både kronisk inflammasjon i luftveiene og hyppige lungeinfeksjoner. I organer i mage-tarmkanalen vil det seige slimet gi problemer med fordøyelsen og også redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen fordi utskillelse av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen også hemmes. Tidligere innebar cystisk fibrose et kort liv preget av sykdom og infeksjoner. Dette har de siste tyve årene endret seg betraktelig takket være forskning, tidligere diagnose og mer helhetlig behandling inkludert nye medisiner. Barn som får diagnosen i dag har forventet levealder opp over 50 år, og kan i lang tid leve gode liv med få eller ingen plager. Du kan lese utdypende detaljer om tilstanden og behandlingen i Helsebibliotekets generelle veileder i pediatri. ### Aspirasjonspneumoni **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Aspirasjonspneumoni er en tilstand med inflammasjon i lungevevet som skyldes at væske, mat eller mageinnhold har kommet ned i lungene. Tilstanden er sjelden hos friske personer, men sees særlig hos risikogrupper som eldre, personer med nedsatt bevissthet eller svelgevansker, samt pasienter som legges i narkose. Bevisstløse personer har stor risiko for aspirasjon fordi refleksene som skal beskytte luftveiene er svekket. Det er derfor bevisstløse personer som puster selv skal legges i stabilt sideleie for at oppkast kan renne ut av munnen. Faren for aspirasjon er også grunnen til at man skal faste før planlagt narkose. Økt risiko har også eldre, funksjonshemmende eller personer som har svelgvansker på grunn av sykdom eller skade. Betennelsesreaksjonen trigges i stor grad av den sure magesyren. I tillegg vil bakterier fra mage-tarm-kanalen kunne gi infeksjon. Alvorlighetsgraden henger sammen med volum, størrelse og surhetsgrad på det som havner i lungene. Stort volum og ufordøyde matrester gjør mest skade fordi det sprer seg til store deler av lungene og blokkerer luftrørene slik at luft vi puster inn ikke kommer frem. Dette skader lungevevet og transporten av oksygen og karbondioksid mellom lunger og blod slutter å fungere som normalt. I tillegg starter en kraftig reaksjon fra immunforsvaret som påvirker lungene negativt. For pasienter som aspirerer større mengder oppkast er utviklingen ofte akutt og dramatisk. I løpet av kort tid får kroppen for lite oksygen, og i løpet av få timer vil lungene kunne svikte. For eldre og syke som aspirerer små mengder over tid er utviklingen av symptomer langsom med etterhvert feber, økende tungpust, hoste og økt mengde slim. Den beste behandlingen er å forebygge aspirasjon. For bevisstløse pasienter betyr det intubasjon, altså at man legge et pusterør ned i luftrøret, slik at luftveiene er beskyttet. For de med varig svekkelse finnes det behandlingshjelpemidler. Har aspirasjonen skjedd kan legen undersøke og forsøke å rense lungene med et fleksibelt rør med kamera, det heter bronkoskopi. Av medisiner er steroider aktuelt for å dempe den skadelige betennelsesreaksjonen fra immunforsvaret. Ved bakteriell infeksjon gir man antibiotika. I de alvorligste tilfellene svikter lungene, da trenger pasientene respirator- og intensivbehandling, da er tilstanden alvorlig og har høy dødelighet. ### Svangerskapsdiabetes **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Endo­krinologi Svangerskapsdiabetes er en tilstand hvor mor har økt blodglukose under svangerskapet. Det er en vanlig tilstand som er viktig å diagnostisere, fordi tilstanden gir økt fare for svangerskapsforgiftning og fødselskomplikasjoner for barnet. Svangerskapsdiabetes er en egen undertype av diabetes mellitus som utvikler seg gradvis i løpet av svangerskapet og forsvinner kort tid etter fødsel. Diagnosen stilles dersom den gravide har glukoseverdier (fastende eller to timer etter inntak av glukose) som er over det normale, men samtidig ikke så høyt at kriteriene for vanlig diabetes er oppfylt. Tilstanden har mange likhetstrekk med diabetes type 2 og kan sees på som en forløper til type 2-diabetes. Svangerskapsdiabetes oppstår fordi sammensetningen av hormoner i kroppen endres under graviditeten. Denne endringen fører til at følsomheten for insulin reduseres, og dermed øker kroppens behov for insulin. Friske personer klarer å kompensere med økt insulinproduksjon, mens pasienter som utvikler svangerskapsdiabetes ikke klarer dette. Resultatet er at blodglukosen stiger over normale nivåer. Utviklingen av svangerskapsdiabetes skjer gradvis og oppstår derfor vanligvis rundt midten av svangerskapet. Ved svangerskapsdiabetes har pasienten sjeldent symptomer. Vi er derfor nødt til å aktivt utrede for å finne tilstanden. I Norge utreder vi alle gravide med risiko for svangerskapsdiabetes. Utredningen gjøres litt etter halvgått svangerskap og består av en glukosebelastningstest. Ved denne testen måles første fastende blodglukose. Deretter drikker pasienten en større mengde glukose, og blodglukosen måles igjen etter to timer. Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles dersom én av eller begge glukosemålingene oppfyller diagnosekriteriene for svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes har en rekke uheldige konsekvenser. For mor fører det til økt risiko for svangerskapsforgiftning og at forløsning må skje ved keisersnitt. For barnet fører det til økt fødselsvekt, noe som igjen øker faren for fødselskomplikasjoner. På lang sikt vil også mor ha større sannsynlighet for å utvikle diabetes type 2. Det er derfor viktig å oppdage og behandle svangerskapsdiabetes tidlig. Den viktigste behandlingen ved svangerskapsdiabetes er kostholdsendring og fysisk aktivitet. Er ikke dette nok til å senke blodglukosen, så legger man til en diabetesmedisin, hvor metformin vil være førstevalget. Ved god behandling av tilstanden vil risikoen for komplikasjoner for både mor og barn reduseres betydelig. ### Overfladisk venetrombose **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hematologi Overfladisk venetrombose er når det dannes en blodpropp (trombe) i en overfladisk vene. Selv om blodpropp høres skummelt ut, så er overfladisk venetrombose vanligvis ufarlig og går over av seg selv i løpet av kort tid. Som en huskeregel kan man tenke på overfladisk venetrombose som den snille lillebroren til dyp venetrombose, blodpropp i en dyp vene. Tilstanden er vanlig, spesielt på sykehus hvor pasienter ofte har venekateter. Venekateter er nemlig, sammen med åreknuter, den største risikofaktoren for utvikling av overfladisk venetrombose (OVT). Tilstanden gir milde symptomer og funn som smerte, rødhet og hevelse fra området hvor tromben sitter. Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og funn, inkludert risikofaktorer som venekateter og varicer. Er det tvil om diagnosen så vil ultralyd av venen raskt kunne bekrefte diagnosen. Av komplikasjoner er det utvikling av dyp venetrombose (DVT) man er mest bekymret for. Utvikling av DVT er heldigvis veldig sjeldent og skjer bare når den overfladiske venetrombosen er stor og sitter i nærheten av en stor, dyp vene. Den viktigste behandlingen er å fjerne den utløsende årsak hvis det er mulig. Her er det fjerning av venekateter man tenker på, og dette er stort sett den eneste behandling som er nødvendig. Har pasienten smerter kan vi lindre plagene med smertestillende medisiner eller kompresjonsstrømper. I helt spesielle tilfeller kan det være nødvendig å forebygge utvikling av dyp venetrombose med medisiner. Prognosen ved overfladisk venetrombose er svært god. Tilstanden er i de fleste tilfeller helt ufarlig og går raskt over uten behandling. ### Akutt bronkitt **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Akutt bronkitt er den vanligste nedre luftveisinfeksjonen vi har. Sykdommen rammer bronkiene i lungene og fører til plagsom hoste for pasienten. Sykdommen er nesten alltid ufarlig og går over av seg selv i løpet av noen uker. Akutt bronkitt er en selvbegrensende infeksjon som rammer bronkiene. Nesten alle infeksjonene skyldes virus, og det er heller sjeldent med bakteriell bronkitt. Vanligvis oppstår akutt bronkitt i forlengelsen av en øvre luftveisinfeksjon som forkjølelse. Den øvre luftveisinfeksjonen har da spredt seg nedover i luftveiene og kommet til bronkiene. Pasienten merker at det kommer en plagsom og kraftig hoste, gjerne med økt mengde oppspytt, såkalt slimhoste. Utover hoste er det vanligvis lite symptomer og funn. Diagnosen stiller vi ut fra det kliniske bildet med kraftig hoste uten særlig andre funn. Hosten vil ofte være plagsom og kan vare i flere uker. Symptombehandling med hostedempende legemidler eller smertestillende kan derfor bli nødvendig. Målrettet behandling mot infeksjonen er unødvendig fordi den går over av seg selv, uavhengig av om infeksjonen skyldes virus eller bakterier. ### Varicer (åreknuter) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer Varicer (åreknuter) er en vanlig tilstand hvor de overfladiske venene i beina blir permanent utvidede og synlige. Tilstanden kan være kosmetisk skjemmende, men gir vanligvis ingen eller lite symptomer. Varicer oppstår vanligvis fordi veneklaffer i de overfladiske venene svikter, slik at blodet hoper seg opp og fører til utvidelse av venene. Diagnosen stilles på bakgrunn av funn ved undersøkelse, altså at man finner synlige varicer. Flesteparten av pasientene har en mild grad av varicer. Det vil si at man har synlige varicer, men ikke andre symptomer eller funn. Noen få har mer alvorlig grad av varicer med symptomer og komplikasjoner som sårdannelse. Varicer kan være kosmetisk skjemmende, men gir vanligvis lite eller ingen symptomer. For de fleste vil det derfor ikke være behov for noe mer enn egenbehandling. Hos de få pasientene som opplever symptomer eller komplikasjoner, kan det være aktuelt med kirurgisk behandling. ### Influensa **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Influensa er en virusinfeksjon som først og fremst rammer de øvre luftveiene. Infeksjonen slår innover Norge hver vinter og rammer årlig mellom 5 og 10 % av befolkningen. Viruset smitter via små spyttdråper. Når det er kaldt er det optimale forhold for smittespredning, og vi ser derfor en årlig smittebølge på vinteren. Stadig små endringer i virusene gjør at immunforsvaret vårt mister motstandsdyktigheten mot virusene, og vi kan derfor bli smittet på nytt når neste influensasesong kommer. Når viruset slår seg ned og får fotfeste i de øvre luftveiene oppstår sykdommen influensa, og vi ser klassiske symptomer som feber, sår hals, hodepine og muskelverk. Når det er en pågående smittebølge vil diagnosen vanligvis stilles ut fra symptomer. Hurtigtester kan brukes til å bekrefte diagnose når det er behov for det. Hos unge og friske personer er det ikke nødvendig med behandling utover å lindre symptomer, men hos syke og eldre kan tilstanden bli alvorlig og kreve sykehusinnleggelse med blant annet behandling som bremser virusproduksjonen i kroppen, det vi kaller antiviral behandling. Vårt beste og viktigste verktøy mot influensa er forebygging med vaksine. Vaksinen reduserer størrelsen på smittebølgen og beskytter syke og eldre personer mot alvorlig sykdom. Vaksinen anbefales til eldre, ansatte i helsevesenet og personer med spesielle risikotilstander som kols og astma. ### Covid-19 **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Covid-19 er en luftveisinfeksjon som skyldes en ny type koronavirus kalt SARS-CoV2. Viruset ble kjent i 2019 og gav opphav til en verdensomfattende pandemi Covid-19 skyldtes en ny type koronavirus, og det gjorde at ingen hadde immunitet mot viruset. Dermed kunne viruset gi en enorm smittebølge verden over. Covid-19 er en luftveisinfeksjon som vanligvis gir øvre luftveissymptomer og tegn på infeksjon som feber og nedsatt allmenntilstand, ikke ulikt influensa. Ved covid-19 er det oftere påvirkning av de nedre luftveiene og dermed mer alvorlige symptomer som tungpust og redusert oksygenmetning. Diagnosen stilles ut fra symptomer og funn hos pasienten, og kan bekreftes ved hurtigtest dersom det er ønskelig. For de fleste medfører covid-19 mild sykdom som ikke trenger behandling utover ro og symptomatisk behandling som smertestillende og febernedsettende legemidler. For enkelte personer, spesielt syke og eldre, kan sykdommen få et mer alvorlig forløp. Da er det nødvendig med behandling på sykehus med blant annet oksygentilskudd og legemidler som bremser produksjonen av viruset, antiviralbehandling. Vaksine er vårt viktigste verktøy for å forbygge smittebølger og beskytte eldre og syke fra alvorlig sykdom. Personer som har økt risiko for alvorlig sykdom anbefales vaksinering. ### Divertikulitt **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Divertikulitt er en sykdom hvor små utposninger på tykktarmen, divertikler, blir betente. Divertikulitt er en av de vanligste årsakene til akutte magesmerter som krever innleggelse på sykehus. ### Diabetes mellitus type 1 **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Endo­krinologi Diabetes mellitus type 1 er en sykdom hvor mangel på insulin gir høye glukosenivåer i blodet. Sykdommen er livstruende uten behandling. I vår video sammenligner vi sykdomsmekanismen ved diabetes type 1 med at man mangler nøkler (insulin) som skal låse opp låsen (glukosetransportøren) som slipper glukose inn i cellene. Årsaken til insulinmangelen er vanligvis autoimmun ødeleggelse av betacellene i pancreas (bukspyttkjertelen). Under normale omstendigheter produserer disse cellene insulin som respons på økt blodglukose. DM1 er relativt sjelden, det er ca. 25 000 personer i Norge som har sykdommen. Det vanligste er å få diagnosen som barn eller ung voksen. Det er en alvorlig sykdom, og den kan potensielt være livstruende dersom den oppdages for sent. Tidlige symptomer er tørste, økt urinproduksjon og utmattelse. Ubehandlet vil man tape store mengder væske via urin, og resultatet blir alvorlig dehydrering og vekttap. Samtidig vil kroppen forsøke å kompensere for manglende glukose i cellene ved å produsere sure ketoner. Disse ketonene vil til slutt kunne gi i en alvorlig og dødelig syreforgiftning som kalles ketoacidose. Diagnosen stilles som regel basert på symptomer og blodprøver som viser høye nivåer av blodglukose eller høy HbA1c (langtidsblodglukose). Ved behov kan man også bekrefte diagnosen ved å påvise lave verdier av C-peptid (et biprodukt av normal insulinproduksjon), og ofte også tilstedeværelsen av spesielle autoantistoffer. Behandling av diabetes type 1 handler om å tilføre insulin, og man prøver å etterligne den normale insulinproduksjonen så godt som mulig. De fleste som får diagnosen i dag starter behandling med insulinpumpe som gir kontinuerlig insulintilførsel. Et alternativ er bruk av kombinasjon av sprøyter (insulinpenn) med langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin. Faktorer som sykdom, kosthold, trening og stress vil påvirke insulinbehovet, så god opplæring og veiledning i ulike livsfaser er helt essensielt for å håndtere sykdommen effektivt og for å forhindre langtidsskader og komplikasjoner. På lang sikt gir diabetes type 1 økt risiko for hjertekarsykdommer som hjerteinfarkt, kronisk nyresykdom og hjerneslag, men utviklingen av hjerte-karsykdommer kan motvirkes ved å ha god kontroll på blodglukosen. Insulin og moderne behandling har gjort at diabetes er en sykdom man kan behandle, slik at diabetes er en sykdom man lever med og ikke dør av. ### Diabetes mellitus type 2 **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Endo­krinologi Diabetes mellitus type 2 er en sykdom hvor redusert følsomhet for insulin gir høye glukosenivåer i blodet. Tilstanden utvikler seg som regel gradvis over flere år, debuterer oftest i voksen alder og er den vanligste formen for diabetes. Sykdommen er nært knyttet til både arv og livsstilsfaktorer, og god behandling er viktig for å redusere risikoen for senkomplikasjoner. Årsaken til at dette oppstår er i de fleste tilfeller en kombinasjon av genetiske faktorer og livsstil. Diabetes type 2 er langt vanligere enn diabetes type 1, og tilstanden oppdages oftest tilfeldig uten akutte symptomer i godt voksen alder. Det vanligste er at utviklingen skjer gradvis over flere år i takt med at insulinfølsomheten avtar. Denne nedsatte insulinfølsomheten omtales gjerne som insulinresistens. Som reaksjon på dette vil pancreas prøve å kompensere ved å skille ut mer insulin enn vanlig. Insulin er et anabolt hormon som blant annet gir vektoppgang. Dersom man går over tid med forhøyet blodglukose, vil typiske symptomer i tillegg være tretthet, økt tørste og hyppig vannlating. Det kan ofte bli en negativ spiral hvor slapphet og vektoppgang gjør det enda vanskeligere å holde seg i bevegelse, noe som vil bidra ytterligere til økt insulinresistens. Diagnosen stilles oftest med blodprøver som viser høy tilfeldig blodglukose, HbA1c eller glukose i urinen. I motsetning til ved type 1-diabetes, er C-peptidnivåene som regel enten økt eller normale, noe som forteller at pancreas kompenserer med økt insulinproduksjon. I tillegg vil det være fravær av autoantistoffer fordi dette ikke er en autoimmun tilstand slik som diabetes type 1. Behandlingen av diabetes type 2 handler om å redusere blodglukosenivået via ulike metoder og dermed redusere risikoen for komplikasjoner. Medikamentell behandling inkluderer ofte metformin, som øker insulinfølsomhet og reduserer glukoseproduksjonen i leveren. SGLT2-hemmere er en relativt ny behandlingstype, som øker utskillelse av glukose gjennom urinen. Sist, men ikke minst, er GLP1-analoger svært effektive for å øke insulinproduksjon etter måltider samtidig som den gir vekttap som igjen reduserer insulinresistens. Insulin er ikke lengre anbefalt behandling ved diabetes type 2, og brukes som "siste utvei" dersom øvrige tiltak ikke fører fram. I tillegg spiller egenbehandling en kritisk rolle. De viktigste tiltakene er kostholdsråd med hovedfokus på mindre raske karbohydrater i kosten og regelmessig daglig fysisk aktivitet. En kort huskeregel for behandling hos de fleste med Diabetes type 2 er "M3": Mat, Mosjon og Metformin Overordnet mål med all behandling er å forbedre livskvaliteten og forebygge langtidsskader. ### Astma **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Astma er en kronisk sykdom som gjør luftveiene overfølsomme og trange. Dette kan føre til episoder med tungpust, hoste, tetthet i brystet og pipende pust. Mange har lite symptomer mellom anfallene, og med riktig behandling kan de fleste leve et normalt og aktivt liv. ### Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Kols er en kronisk lungesykdom som gir gradvis økende tungpust og redusert lungefunksjon. Sykdommen utvikler seg ofte over mange år og skyldes som regel røyking, men kan også oppstå etter langvarig eksponering for andre skadelige stoffer. Selv om skadene i lungene er irreversible, kan behandling redusere symptomer og bremse sykdomsutviklingen. ### Kostholdsråd hos eldre **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Geriatri Underernæring og feilernæring hos eldre er en stor og ofte underkommunisert utfordring. Denne artikkelen gjennomgår oppdatert kunnskap på området og gir en rekke praktiske råd basert på nasjonale anbefalinger. Målet er å fremme ernæringstiltak både i hjemmetjenesten og i sykehjem, slik at tiltak settes inn tidlig nok til å forhindre underernæring. Helsedirektoratet anbefaler at institusjoner og hjemmetjenester tilbyr to typer standarddietter: Generelle kostholdsråd til de fleste Anbefales til de fleste pasienter og brukere med god ernæringsstatus og normal appetitt Energi- og næringstett kost til risikopasienter Anbefales for personer som sliter med redusert appetitt og/eller har økt risiko for underernæring I det følgende får du en god oversikt over begge standardiettene. Ikke nøl med å stille spørsmål til artikkelen nederst dersom du savner praktisk informasjon eller noe er uklart. 1. Generelle kostholdsråd Anbefales for de aller fleste; det vil si friske og syke personer som har en god ernæringsstatus og normal appetitt. Generelle kostråd følger Helsedirektoratets anbefalinger om energifordeling mellom karbohydrater, protein og fett (se illustrasjon nederst). De oppdaterte kostholdsrådene fra Helsedirektoratet som er på høring våren 2024 er forenklet ned til 6 generelle anbefalinger: - Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede - Frukt eller grønnsaker bør være en del av alle måltider - La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag - Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt - Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett - Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses Nøkkelhullmerking kan hjelpe oss med å velge de produktene som best understøtter de generelle kostholdsrådene. Nøkkelhullmerking er definert i forskrift til norsk lov, og skal hjelpe forbrukerne å velge de beste produktene. For at et produkt skal få nøkkelhullmerke er det definerte maksgrenser for fett, sukker og salt. Det er også minimumsgrenser for kostfiber. Du kan lese mer om nøkkelhullsmerking i veileder til nøkkelhullsforskriften. Proteiner forebygger skrøpelighet En ofte underkommunisert og spesielt viktig del av ernæring til alle eldre over 65 år, er at de trenger mer protein enn yngre. Muskeltap starter gradvis hos alle etter fylte 50 år, og mindre muskler kan ofte føre til nedsatt funksjon og lavere aktivitet. Med alderen kan dette lede til en ond sirkel med mindre bevegelse som igjen fører til mindre appetitt. Økt inntak av protein og jevnlig fysisk aktivitet inkludert styrketrening vil bremse den aldersrelaterte nedbrytningen av muskler, og gjør det mulig å opprettholde muskelmasse og dermed fysisk aktivitet og funksjon, tross økt alder. De norske kostrådene anbefaler et daglig inntak på 0,8–1,5 gram per kilo for voksne fra 18 til 65 år. Fra 65 år og oppover er anbefalingene 1,1–1,3 gram per kilo. For å klare dette må de fleste være bevisste på at andelen protein på tallerkenen er stor nok. I all behandling av eldre er det derfor verdt å minne på hva som er de viktigste proteinkildene i et “vanlig norsk kosthold”, nemlig melk og melkeprodukter, kornprodukter, kjøtt, fisk og egg, innmat, bønner og linser. Dersom man ikke klarer å nå opp til 1,1–1,3 gram per kilo, kan også proteintilskudd være verdt å diskutere med pasientene som forebyggende tiltak inn i alderdommen. Spesielle sykdomstilstander Helsedirektoratet gir også spesifikke råd og anbefalinger for pasienter med ulike diagnoser og sykdomstilstander. Det er spesielt to grupper du bør kunne gi gode og konkrete kostråd til uten å måtte slå opp: Diabetes: Ved diabetes kan pasientene med fordel redusere andelen karbohydrat i kosten. Det anbefales å unngå såkalte raske karbohydrater som typisk finnes i brus, jus, potet og lyst brød. Isteden anbefales det å øke andelen langsomme karbohydrater i form av grønnsaker, belgvekster (bønner, erter og linser) og fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner. Langsomme karbohydrater gir en mer gradvis blodglukosestigning over lengre tid. Ved overvekt og type 2-diabetes anbefales også kalorirestriksjon for å oppnå normal BMI. Økt andel protein vil være gunstig også for denne pasientgruppen, siden proteinene ikke påvirker blodglukosen. Hjerte- og karsykdommer Ved hjerte og karsykdom vil i de fleste tilfeller de samme rådene som ved diabetes være gunstige. I tillegg vil man ved høyt LDL-kolesterol ha enda tydeligere fokus på fettkvalitet og anbefale å bytte mest mulig mettet fett med flerumettet fett. I praksis betyr det å bytte hard margarin med matoljer (som olivenolje og rapsolje) eller eventuelt myke/flytende margariner (med mye umettet fett). Ved høyt blodtrykk anbefales også å redusere saltinntaket til et minimum (maks 5 gram per dag) og unngå lakris. Den enkleste måten å redusere saltinntaket er å bruke rene råvarer og utsette saltingen av maten under tilberedningen til du skal spise den. 2. Energi- og næringstett kost Anbefales for risikopasienter som sliter med redusert appetitt Selv om denne kategorien gjelder risikopasienter, er det i praksis svært mange eldre som tilhører denne standardietten. Det kan skyldes både sykdommer som påvirker appetitten og muligheten for å spise vanlige porsjonsstørrelser. Høy alder i seg selv vil også redusere appetitt, til tross for at både livsglede og funksjonsnivå fortsatt er høyt. Som ledd i naturlig dødsprosess vil også mange oppleve redusert appetitt, og i disse tilfellene må man gjøre individuelle vurderinger i samråd med pasient om hvorvidt det er riktig å fortsette med energi- og næringstett kost. Enhver samtykkekompetent pasient kan motsette seg behandling inkludert ernæring, ved tvil se egen artikkel om samtykkekompetanse. Tidlig risikovurdering er viktig Helsedirektoratets nasjonale veileder for forebygging og behandling av underernæring presiserer at: “Alle pasienter skal vurderes for risiko for underernæring ved innleggelse i helse- og omsorgsinstitusjon og ved oppstart av helse- og omsorgstjenester, og deretter etter en gitt frekvens, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg”. I praksis betyr det at alle inneliggende pasienter i kommunen og alle som mottar hjemmetjenester skal vurderes med tanke på underernæring og få en plan for oppfølging. Det finnes flere pasientgrupper som er mer utsatt enn andre for underernæring, men vi er uansett pålagt å vurdere alle. Å gjøre risikovurdering for underernæring skal gjøres rutinemessig for alle pasienter. Risikovurderingen kan også gjøres raskere ved klinisk bekymring med bakgrunn i for eksempel uventet vekttap, løstsittende klær, dårlig sårtilheling, tap av muskelmasse, tygge- og svelgevansker eller endret avføringsmønster. Risikovurdering bør også gjøres dersom pasienten helt enkelt rapporterer om nedsatt matlyst. Helsedirektoratet anbefaler bruk av verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool) for vurdering av risiko for underernæring i norsk helse- og omsorgstjeneste. Verktøyet MST består av enkle spørsmål om endring i vekt og matinntak. Dersom det påvises skår på 2 eller mer skal det gjøres individuell kartlegging og utarbeides en individuell ernæringsplan for å sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring. Risikovurderingsfrister: Innen 1 døgn ved innleggelse korttidsopphold og skal gjentas ukentlig Innen 1 uke ved innleggelse på langtidsopphold og skal gjentas månedlig Innen 2 uker etter opstart av hjemmetjenester og skal gjentas månedlig Regelmessig hos fastlege for risikopasienter Å kartlegge og forebygge underernæring er viktig. Det er virksomhetens leder som har ansvar for gode rutiner og prosedyrer som ivaretar en god ernæringspraksis. Dersom ikke dette er på plass der du jobber, anbefales en snarlig konstruktiv dialog med nærmeste leder. Underernærte pasienter har økt risiko for en rekke sykdommer og har større risiko for innleggelse. Ved underernæring reduseres muskelmasse betraktelig, og falltendens øker. For eldre pasienter vil det være praktisk umulig å gjenoppbygge et signifikant tap av muskelmasse. Dette kan lede til en ond sirkel med inaktivitet og mer tap av muskelmasse. Både jernmangel, anemi og økt infeksjonstendens er også vanlige følger av underernæring. Hud og slimhinner vil i tillegg påvirkes ved å bli bli tørre og elastiske, og evnen til normal sårtilheling reduseres. Klinisk ernæringsfysiolog og lege bør involveres i kartleggingen hos pasienter med alvorlig eller komplisert ernæringstilstand av ulike årsaker. Før man involverer ernæringsfysiolog er det lurt å starte kostregistrering i forkant. Eksempel på dette finner du på side 88 i Kosthåndboken. Standardisert veiing: Den aller enkleste metoden for å følge med på endringer i ernæringstilstanden er veiing og beregning av KMI. For å overvåke endringer i vekt over tid, er det best å veie pasienten etter toalettbesøk og før frokost om morgenen. Den som blir veid bør kun være iført lette klær eller undertøy, og eventuelt en tørr bleie. Veiing bør gjøres én gang i måneden hos eldre pasienter, men oftere ved sykdom eller rask vektnedgang. For personer over 70 år er det verdt å merke seg at man bruker betegnelsen alvorlig underernært ved: - KMI under 18,5 kg/m2 - Ufrivillig vekttap over 15 prosent siste tre til seks måneder eller over fem prosent siste måned. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler at institusjoner og hjemmetjenester tilbyr to hovedtyper dietter. Generelle kostholdsråd anbefales for de fleste med god ernæringsstatus og normal appetitt. Dette inkluderer også de fleste pasienter med akutte og kroniske sykdommer. Videre anbefales energi- og næringstett kost for personer med redusert appetitt eller risiko for underernæring. Helsedirektoratet understreker viktigheten av både rutinemessig veiing og bruk av Malnutrition Screening Tool (MST) for å vurdere og følge opp ernæringstilstanden. ### Ernæring og matomsorg hos eldre **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Geriatri Ettersom vi blir eldre, endrer kroppen seg, og det samme gjør våre ernæringsbehov. Å opprettholde et sunt kosthold er avgjørende for å bevare livskvalitet, forebygge sykdom og ikke minst tåle akutt sykdom. Ernæring hos eldre krever derfor spesiell oppmerksomhet for å tilpasse kostholdet til endrede fysiologiske, sosiale og helsemessige behov. God matomsorg I sykehjem anbefales det å organisere fire hovedmåltider per dag: frokost, formiddagsmat, middag og kveldsmat. I tillegg anbefales to mellommåltider til personer med behov for energi- og næringstett kost. For det store flertallet som står på standardkost vil ett mellommåltid være tilstrekkelig. Eldre trenger høyere andel protein i kostholdet sitt enn yngre. Hos eldre på standardkost kan det være lurt å vurdere proteinrike mellommåltider, da det i praksis kan være utfordrende å få i seg nok protein (1,2 g/kg/døgn) på fire måltider. De samme prinsippene bør også gjelde i hjemmetjenesten og omsorgsboliger. Alle beboere i sykehjem, og eventuelt brukere i hjemmetjenesten, bør ha et individuelt matkort med informasjon om ønsker, vaner og behov når det gjelder kosten. Matkortet bør oppdateres rutinemessig minst hver tredje måned. Hyppigere oppdatering kan være nødvendig hvis pasientens helsetilstand endres av sykdom eller hvis pasienten gir uttrykk for å være matlei. Organisatoriske endringer som påvirker mattilbudet der du jobber bør også lede til oppdatering av alle berørte matkort i tjenesten. Energibehovet endres med alderen Med alderen reduseres ofte energibehovet fordi metabolismen avtar og fysisk aktivitetsnivå typisk reduseres av ulike årsaker sammenlignet med tidligere. Samtidig kan absorpsjonen av næringsstoffer bli mindre effektiv med alderen. Eldre kan oppleve redusert appetitt og endringer i lukte- og smakssans, noe som påvirker matinntaket. Nøkkelkomponenter i et sunt kosthold hos eldre Eldre trenger de samme næringsstoffene som alle andre, og det blir aldri feil å ta utgangspunkt i Helsedirektoratets generelle kostråd, men det er verdt å trekke frem noen spesielt viktige komponenter i eldres kosthold:. Proteiner: Protein er viktig for å kunne opprettholde muskelmasse og effektivt reparere skadet vev. Kilder som magert kjøtt, fisk, egg, og belgfrukter er essensielle, og spesielt for eldre. Proteinbehovet er normalt ett gram per kilo kroppsvekt per døgn (1 g/kg/døgn). Eldre over 65 år har økt behov og trenger cirka 1,2 g/kg/døgn. For lavt inntak av protein er en svært vanlig utfordring for eldre. Terskelen for å anbefale proteinrike mellommåltider og eventuelt starte proteinberiket næringsdrikk bør være lav hos pasienter som taper muskelmasse. Kalsium og vitamin D: Både kalsium og vitamin D er avgjørende for å opprettholde god benhelse. Begge deler finnes i melkeprodukter tilsatt D-vitamin. Her kan det være fint å hjelpe pasientene våre til å velge riktige produkter og eventuelt supplere ved behov. Fiber: Fiber er viktig for fordøyelseshelsen og forebygging av obstipasjon (forstoppelse). Både frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter er gode kilder til fiber, og kan bidra til å fremme en sunn fordøyelse i alderdommen. Obstipasjon er en vanlig årsak til nedsatt appetitt. Du kan lære mer om både symptomer og behandling av obstipasjon i denne videoen. Væskeinntak: Eldre er mer utsatt for dehydrering. Det er viktig å drikke tilstrekkelig med væske gjennom dagen. Under normale forhold er væskebehovet 30 ml/kg/døgn. Feber, oppkast, diaré, økt diurese (urinmengde) og blødning medfører økt væsketap. Væsketap må alltid erstattes. Ved stort væsketap, for eksempel ved kraftig diaré, økes inntaket tilsvarende tapet eller med 10 prosent. Kaloribehov hos sengeliggende og personer med lavt aktivitetsnivå Når vi beregner kaloribehovet til sengeliggende pasienter eller pasienter med svært begrenset aktivitetsnivå, tar vi utgangspunkt i 30 kilokalorier per kilo kroppsvekt per døgn (30 kcal/kg/døgn). Med dette som utgangspunkt tar man hensyn til både hvilestoffskifte og lav aktivitet i beregningen. I Kosthåndboken side 85 finner du en nyttig tabell for beregning av energi-, protein- og væskebehov hos voksne. Dersom samme pasient er i aktivitet øker kaloribehovet til 35 kcal/kg/døgn, og gitt at pasienten er undervektig og bør opp i vekt vil kaloribehovet være 40 kcal/kg/døgn. Ved overvekt vil man ved hjelp av Mifflins formel redusere kaloribehovet med ca. 10 %. Hvis pasienten din spiser mindre enn 75 % av det beregnede energibehovet, bør tiltak settes i gang. Dette gjelder selv om det ikke er påvist risiko for underernæring hos pasienten fra tidligere. Du kan enkelt regne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes av matinntaket ved å bruke denne formelen: [Energiinntak i kalorier] / [beregnet energibehov i kalorier] * 100. Tiltak for å øke matinntaket ved sykdom Det er avgjørende med riktige tiltak til rett tid dersom matinntaket ikke er tilstrekkelig. Ernæringstrappa er en trinnvis modell som anbefales av Helsedirektoratet for å veilede helsepersonell i denne sammenheng. Formålet er å systematisere ernæringsarbeidet, vurdere og prioritere tiltak for å forebygge og behandle underernæring på et så tidlig tidspunkt som mulig. Legg merke til at de fire første trinnene i ernæringstrappa dreier seg om forebygging av underernæring, og her har hjemmetjenesten et spesielt viktig ansvar for planlegging og iverksetting av tiltakene. Fra og med fjerde trinn er det i praksis snakk om tiltak rettet mot underernærte, pasienter med dårlig matlyst og de som ikke klarer å spise så mye til hovedmåltidene. Her vil en mer tverrfaglig tilnærming være fornuftig hvor man i større grad involverer fastlege og/eller sykehjemslege. I noen tilfeller kan det være nødvendig å starte på et høyere trinn, hoppe over noen trinn, eller kombinere flere trinn, som for eksempel konsistenstilpasset kost og sondeernæring. Ernæringstrappa har 7 trinn 1. Behandling av underliggende faktorer: Tiltak for å behandle kvalme, smerter, fysiske funksjonsvansker, og psykologiske faktorer er viktige for å fremme matinntak. 2. Optimalisering av måltidsmiljøet: For å stimulere matlyst er atmosfæren under måltidet avgjørende. Et godt måltidsmiljø vil i seg selv skape positiv forventning til neste måltid og sikrer at man ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Atmosfæren påvirkes av strukturelle ting som rommets utforming, belysning, temperatur og god hygiene. Måltidsmiljøet og spisesituasjonen påvirkes også av de personene som er på jobb og har ansvar for servering. Det er blant annet avgjørende hvordan maten presenteres, at det er hyggelig rundt bordet, tilgjengelig spisehjelp, gode redskaper, aktivisering, informasjon, trivsel og ro. Helsedirektoratet har laget en nyttig 5 minutters video om måltidsmiljøet som utdyper dette og gir praktiske tips. 3. Tilpasset mattilbud: Pasienter og beboere har rett på tilpasset kost. Pasienter bør så langt det er mulig få tilbud om kosthold som er tilpasset deres tradisjoner, religion, diagnoser, og individuelle behov, med ulike valgmuligheter for hvert måltid. 4. Energiberiking og mellommåltider: Energiberikning går ut på å tilsette maten ekstra næring og kalorier i form av både fett, protein og karbohydrater. For personer som spiser lite ved hovedmåltidene, er energiberikede mellommåltider nødvendig for å sikre tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer. Produkter som fløte, olje, smør og sukker er effektive for å øke energiinnholdet. Ved underernæring er fett og fete matvarer best egnet som energiberikning, fordi fett har over dobbelt så mye energi per vektenhet sammenlignet med både karbohydrater og protein. 5. Næringsdrikker: Næringsdrikker kan fungere som et viktig tillegg til hovedmåltidene, spesielt for de med dårlig matlyst. For mange er det enklere å drikke enn å spise når matlysten er dårlig, og næringsdrikke bør tilbys som avslutning på måltidene eller som mellommåltid. Legen til hjemmeboende med behov for næringsdrikker kan søke om dekning av utgiftene pasienten har til dette (blåresept). Her er en oversikt over næringsinnholdet per 100 ml for ulike typer næringsdrikker: Fullverdige næringsdrikker: Gir 100–240 kalorier og 4–6 gram protein, med anbefalt sammensetning for et vanlig kosthold. Inkluderer fiber for å bedre fordøyelsen og forebygge obstipasjon. Proteinberiket næringsdrikk: Gir 150–200 kalorier og 6–10 gram protein, egnet for de med ekstra proteinbehov. Fettfri, saftbasert næringsdrikk: Gir 125–150 kalorier og 4–6 gram protein, anbefales for personer med fettabsorpsjonsproblemer eller hvor saftbasert næringsdrikk tolereres bedre. 6. Sondeernæring: Når matinntaket er utilstrekkelig og pasienten har en fungerende mage- og tarmkanal, bør sondeernæring vurderes. Dette inkluderer å velge den riktige type sondeløsning tilpasset pasientens behov. 7. Intravenøs ernæring: For pasienter som ikke kan innta mat gjennom vanlig fordøyelse, kan intravenøs ernæring være nødvendig. Dette krever nøye overvåking og tilpasning av næringsstoffer som vitaminer og elektrolytter. For ytterligere detaljer om hvordan disse tiltakene kan implementeres, se Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger om tiltak når matinntaket blir for lite. Spesielle tiltak ved fare for aspirasjon Aspirasjon betyr enkelt forklart at man får mat eller væske ned i luftrøret. Alle kan oppleve å “få mat i vrangstrupen”, men takket være en følsom svelgrefleks og hosterefleks går det i de aller fleste tilfeller bra. Enkelte pasienter har imidlertid nedsatt kontroll på tygging og svelging som følge av sykdom, og de samme pasientene kan typisk også ha nedsatt følsomhet i både svelg- og hosterefleks. Det er spesielt nevrologiske sykdommer som kan gi disse problemene, og vi omtaler dette som kroniske svelgvansker (dysfagi). Vær ekstra nøye i risikovurdering og kartlegging på første trappetrinn i ernæringstrappa når du har ansvar for pasienter med hjerneslag, Alzheimers sykdom, cerebral parese, Parkinsons sykdom eller multippel sklerose. Aspirasjon kan forebygges med relativt enkle tiltak. Først og fremst er det viktig å vurdere behov for fortykningsmiddel i tyntflytende drikke, og man må være påpasselig med å ikke blande mat og drikke sammen i munnen. Det kan også være lurt å så langt det er mulig unngå mat som svelges i små biter som for eksempel ris, små bønner og mais. Ved høy risiko for aspirasjon er moset mat og suppebasert næring ofte det som fungerer best. Videre fordypning i ernæring? Begrepene "kostholdsråd" og "ernæring" er nært knyttet, men de refererer til litt forskjellige aspekter av mat og helse. Kostholdsråd er spesifikke anbefalinger eller retningslinjer om hva, når og hvordan man bør spise for å opprettholde eller forbedre helsen. Disse anbefalingene er typisk bygget på vitenskapelige studier av ernæring. Ernæring er et bredt felt som beskriver hvordan mat påvirker kroppen, og inkluderer studier av næringsstoffer og deres rolle i helse og sykdom. Ernæring fokuserer på hvordan kroppen prosesserer, metaboliserer, absorberer og lagrer næringsstoffer fra maten vi spiser, og hvordan disse næringsstoffene påvirker kroppens funksjoner. Du kan finne mer informasjon om ernæring i disse videoene: · Den beste medisin (10 minutter) · Opptak av næringsstoffer (26 minutter) · Absorpsjon av væske, salt, vitaminer og sporstoffer (15 minutter) · Stoffomsetningen (20 minutter) · Cellenes energiomsetning (26 minutter) · Væskebalanse (25 minutter) ### Dokumentasjon og journalføringsplikt **Fag:** Klinisk observasjon **Kategori:** Klinisk observasjon Alle som yter helsehjelp har plikt til å føre journal. Hovedformålet med journalføringen er å sørge for at de opplysningene som er nødvendige for at pasienten skal kunne få forsvarlig behandling blir skrevet ned og kan gjenfinnes. Vi ønsker altså både å sikre behandlinga på nåværende tidspunkt samtidig som vi ønsker å ta vare på informasjonen for tida videre. Etter loven har vi altså plikt til å samle informasjon som er relevant for pasientens forløp i en journal. Hva gjør vi når vi dokumenterer? Når vi dokumenterer, skriver vi ned blant annet symptomer, funn, vurderinger, prosedyrer, tiltak, behandling og annen informasjon som er relevant for pasienten og pasientbehandlingen. Vi samler all informasjon i en pasientjournal. Informasjonen skal primært være objektive fakta, men også subjektiv informasjon som vurderinger hører hjemme i journalen. Eksempler på opplysninger som skal være i journalen er pasientens tilstand og hvorfor vedkommende har tatt kontakt med helsevesenet, hvilke undersøkelser som er gjort, diagnose, hvilken behandling og pleie som er gitt, legemidler, henvisninger og eventuell annen relevant informasjon. Informasjonen i journalen skal være lett å forstå for annet helsepersonell. Det blir stadig vanligere at både epikriser og polikliniske notater utleveres til pasienten uten omskrivning fra fagterminologi til mer pasientvennlig språk. Dette stiller også åpenbare krav til nøyaktighet, respekt og omsorg for den journalen omtaler. I praksis skal det man journalfører være nødvendig eller relevant for å yte helsehjelp. Ulike typer helsepersonell vil skrive innenfor ulike områder. En lege vil for eksempel kunne skrive om en vurdering av ulike diagnoser eller et kirurgisk inngrep, en sykepleier vil for eksempel journalføre vitale målinger, prosedyrer eller ulike sykepleietiltak, mens en fysioterapeut vil skrive om øvelser som er utført og hvordan pasienten responderte. En hjelpepleiers journalførte observasjon av pasient eller bruker kan ha avgjørende betydning for legens neste vurdering. Vi kan ikke skrive akkurat sånn som det faller oss inn i journal, det stilles krav til at informasjonen skal være relevant og nødvendig, og det er også krav til at journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk. Vi må altså ivareta pasientens integritet i journalen, den skal skrives med respekt og omsorg for pasienten. Hvorfor dokumenterer vi? God dokumentasjon er en viktig del av å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Dokumentasjon bidrar til økt pasientsikkerhet ved at det fungerer som kommunikasjonsmiddel mellom de helsepersonell som deltar i behandlingen. Det gjør også at informasjonen kan hentes fram hvis det blir nødvendig på seinere tidspunkt. Journalføringen gjør også at det skapes kontinuitet for pasienten, slik at informasjonen følger pasienten ved overføring av behandlingsansvar. Det at vi dokumenterer informasjon om pasienten gjør også at vi dokumenterer at vi gir forsvarlig helsehjelp, og dette kan ettergås for eksempel ved en tilsynssak eller erstatningssak. Pasientjournalens funksjoner: Pasientjournalen fyller flere viktige funksjoner, og det er en utfordring at en del av disse funksjonene til dels konkurrer med, og går på bekostning av hverandre. Det er eksempelvis ikke nødvendigvis forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp at en pasient som utredes i pakkeforløp for kreft får vite om alle de verst tenkelige diagnosene legen vurderer i forkant av en rutinemessig MR-undersøkelse. Det betyr ikke dermed at legen eller sykepleieren har rett til å skjule eller hemmeligholde informasjon, men den informasjon man gir skal være både nødvendig og hensynsfull i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven. Helsepersonells hypotetiske “worst case” differensialdiagnose er i de fleste tilfeller verken riktig, nødvendig eller hensynsfull at pasienten får innsyn i der og da, men kan likevel være nyttig å føre i pasientens jornal. Pasientjournalens fire viktigste funksjoner kan kort oppsummeres slik: Arbeidsredskap for helsepersonell som med fagterminologi dokumenterer symptomer, funn, hypoteser, diagnostisk vurdering og behandling Kommunikasjonsredskap mellom helsepersonell som viser forløp over tid og gjør at samarbeid og oppfølging av pasienter går lettere på tvers av ulike helsepersonell, profesjoner og behandlingsnivåer. Samhandlingsredskap mellom helsepersonell og pasient. Når pasienten får innsikt i hva helsepersonell tenker, vet og gjør, øker deres kunnskap og interesse for egen helse, og likeverdet mellom lege og pasient bedres. Når pasienten har innsyn i sin journal vil de samtidig få større mulighet til å korrigere feil opplysninger i journalen. Juridisk dokument som gir tilsynsmyndighetene mulighet til å føre kontroll med helse- og omsorgstjenesten og pasienten mulighet til senere å fremme erstatningskrav ved skade. Forskning og utdanning kan ha anonymiserte data fra pasientjournaler som verdifull informasjonskilde, noe som bidrar til utvikling av nye behandlingsmetoder, forbedring og effektivisering av helseomsorgen. En spennende artikkel i Tidskrift For Den Norske Legeforeningen drøfter fordeler og ulemper med å gjøre journalen tilgjengelig for pasienten uten begrensninger. Hvem skal dokumentere? Den som gir helsehjelp, har også ansvar for å dokumentere helsehjelpen i journal. Det betyr at det er den som behandler eller den som gjør observasjonene eller som behandler som har ansvar for at informasjonen blir skrevet ned. Men den som har plikt til å føre journal kan overlate selve utførelsen til andre. En lege kan for eksempel overlate journalføringen til en sykepleier, men da vil legen fortsatt være ansvarlig for det som blir skrevet. Det må også være forsvarlig å overlate utførelsen - det krever altså at den som overtar jobben har kompetanse til å gjøre den. Det skal gå klart fram av journalen hvem som har ført inn opplysninger. Kan vi endre eller slette informasjon som er i journalen? Helsepersonell kan som hovedregel ikke slette informasjon i journalen, men kan rette feil på visse vilkår som listes opp nedenfor. Pasienter og brukere har også mulighet til å rette eller slette sin journal, men også her på samme vilkår som helsepersonell. For at helsepersonell skal kunne slette eller rette ting som er skrevet i journalen må flere vilkår være oppfylt: Informasjonen må faktisk være feil, misvisende, belastende eller åpenbart ikke være nødvendige for å gi helsehjelp Et jouranlnotat skal reflektere helsepersonellets observasjoner og vurderinger. I mange tilfeller vil vurderinger vi gjør vise seg å være feil når vi senere får mer informasjon. Det kan da være fristende å ‘forbedre’ sin egen journal i lys av ny informasjon, men det er viktig å motstå denne fristelsen og heller legge til nye notater som reflekterer den oppdaterte forståelsen. Slettingen er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn. Under dette punktet er det ikke er hensynet til pasienten som skal vurderes, men tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med helse- og omsorgstjenesten i ettertid. Også hensynet til pasienters mulighet til senere å fremme erstatningskrav ved skade, tilsier at det kan være betenkelig å slette journalopplysninger som objektivt sett er riktige. Eksempler på ting som helt klart ville vært ubetenkelig å fjerne er opplysninger om etnisk opprinnelse, religion eller politisk tilhørighet, som pasienten har opplyst om, men likevel ikke ønsker å ha i journalen. Ikke i strid med arkivloven Sist men ikke minst kan sletting ikke være i strid med arkivloven. Arkivloven sikrer at viktige dokumenter, som f.eks helsejournaler, bevares autentisk for fremtidig referanse. Helsepersonell kan derfor ikke slette eller endre journalinnhold som fjerner original informasjon. Dette fordi journalene fungerer som offisielle og historiske dokumenter. En journalført vurdering, som i ettertid viste seg å være feil, kan likevel være viktig for å forstå pasientforløpet. Les mer om sletting og retting av pasientjournal i henholdsvis Helsepersonelloven § 42 og § 43 eller mer utfyllende under Helsedirektoratets Rett til journalinnsyn. ### Legemiddelhåndtering i barnehage og skole **Fag:** Legemiddel­håndtering **Kategori:** Legemiddel­håndtering Helsepersonell har et helt tydelig definert juridisk ansvar når det gjelder legemiddelhåndtering. Dette ansvaret er ikke like tydelig definert for andre som håndterer legemidler i enten barnehager, skoler og SFO/AKS. Heldigvis finnes det gode prosedyrer, skjema og retningslinjer som sikrer at andre yrkesgrupper kan løse dette på en trygg og god måte. ### Legemiddelassistert rehabilitering - LAR **Fag:** Psykiatri **Kategori:** Psykiatri Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en behandlingsmetode for personer med opioidavhengighet, inkludert heroin og sterke smertestillende medisiner. LAR-programmet kombinerer medikamentell behandling med psykososiale tiltak for å hjelpe pasientene med å stabilisere seg og forbedre livskvaliteten. Denne artikkelen gir en detaljert oversikt over LAR, inkludert historien, legemidlene som brukes, utfordringene, og litt om veien videre. ### Seksuelle overgrep **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Akutt­medisin Seksuelle overgrep er et alvorlig og utbredt problem. Omtrent 34 % kvinner og 11 % menn har vært utsatt for et seksuelt overgrep i løpet av livet, og barn og unge er ekstra utsatt. Konsekvensene for dem som utsettes for seksuelle overgrep kan bli store, og vi vet at faren for en rekke ulike fysiske og psykiske plager øker hos personer som er utsatt for overgrep. God ivaretakelse av pasientene med undersøkelse og sporsikring er viktig både av helsemessige årsaker, men også med tanke på rettssikkerhet. ### Farmakologi hos barn – Små kropper, store forskjeller **Fag:** Farmakologi **Kategori:** Farmakologi Farmakologi hos barn er et stort og viktig tema. Det viktigste for deg å vite er at barn ikke er små voksne, og det må vi ta hensyn til når vi skal gi legemidler til barn. Forskjellene mellom voksne og barn er størst hos de aller minste barna, og blir mindre jo eldre barnet blir. En god og allmenn regel for barn er å dosere legemidler ut fra alder og vekt slik det er oppgitt i Legemiddelhåndboka eller andre gode kilder. ### Antibiotikabehandling **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Infeksjon Antibiotika har revolusjonert moderne medisin de siste hundre årene ved å gi oss effektiv behandling mot bakterielle infeksjoner. Disse legemidlene er fortsatt livsviktige og utgjør hjørnesteinen i behandling av infeksjonssykdommer. Imidlertid står vi nå overfor en betydelig utfordring med antibiotikaresistens som truer vår evne til å bekjempe infeksjonssykdommer i fortsettelsen. Kunnskap om antibiotikabehandling er dermed livsviktig på flere måter. ### Legemiddelformer til barn **Fag:** Farmakologi **Kategori:** Farmakologi Legemidler kommer i mange ulike former, det vi kaller legemiddelformer eller administrasjonsformer. Å velge riktig legemiddelform og administrere legemiddelet på riktig måte er avgjørende for å sikre effektiv behandling og redusere belastning for både barn og omsorgspersoner. ### Atrieflimmer **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i Norge. Tilstanden gir ofte hjertebank, tungpust eller svimmelhet, men mange merker ingenting. Ubehandlet øker atrieflimmer risikoen for hjerneslag. Heldigvis finnes det god behandling som kan redusere risiko og bedre livskvaliteten ### Mastitt (brystbetennelse) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gynekologi og obstetrikk Mastitt, også kjent som brystbetennelse, er en inflammatorisk tilstand i brystvevet som oftest rammer ammende kvinner. ### Pancreaskreft **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Pancreaskreft, kreft i bukspyttkjertelen, er en alvorlig kreftform med høy dødelighet. ### Obstruktiv søvnapné **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Øre- nese og hals Obstruktiv søvnapné er en vanlig søvnforstyrrelse med gjentatte episoder med pustestopp i løpet av natten. Pustestoppene fører til redusert søvnkvalitet og tretthet på dagtid, i tillegg til økt risiko for en rekke andre sykdommer. ### Cøliaki **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Cøliaki er en autoimmun sykdom som rammer personer i alle aldre og gir symptomer og plager fra mage-tarmkanalen. ### Lungeødem **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Akutt­medisin Lungeødem er en akuttmedisinsk tilstand som oppstår når væske samler seg i lungevevet og fører til pustevansker hos pasienten. ### Seneffekter etter kreftbehandling **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi I takt med at behandling av kreft blir bedre, er det flere og flere pasienter som overlever kreftsykdom. Denne pasientgruppen opplever ofte seneffekter, enten etter kreftsykdommen i seg selv, eller som følge av selve behandlingen. ### Testikkelkreft **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Testikkelkreft er den vanligste kreftformen blant unge menn mellom 15 og 49 år. Heldigvis er det veldig gode prognoser for de som rammes. ### Kreft i spiserøret **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Kreft i spiserøret er en alvorlig, men relativt sjelden kreftform som oppstår i spiserørets slimhinne. ### Kreft i magesekken **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Kreft i magesekken er en alvorlig, men relativt sjelden kreftform som oppstår i magesekkens slimhinne. ### Kreft i thyreoidea **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Kreft i thyreoidea, skjoldbruskkjertelen, er en relativt sjelden kreftsykdom og har vanligvis gode prognoser. ### Nyrekreft **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Nyrekreft er en relativt vanlig kreftform som spesielt rammer eldre personer. Selv om sykdommen er alvorlig, er overlevelsen relativt god. ### Kreft i blære og urinveier **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Kreft i blære og urinveier omtales ofte som blærekreft, og er en av de vanligste kreftformene i Norge. ### Verktøykassa **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning ### Risikofaktorer - studier **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer ### ISBAR **Fag:** Klinisk observasjon **Kategori:** Klinisk observasjon Kommunikasjon er en av de viktigste ferdighetene i helsetjenesten, og samtidig en av de største risikofaktorene når noe går galt. Når helsepersonell overleverer informasjon til hverandre, enten ved vaktskifte, overflytting av pasienter eller ved akutte henvendelser, er det avgjørende at informasjonen er presis, relevant og forståelig. For å sikre god og effektiv kommunikasjon, anbefales bruk av ISBAR, som er en strukturert kommunikasjonsmodell som har vist seg å styrke pasientsikkerheten. ### Taushetsplikt i praksis **Fag:** Klinisk observasjon **Kategori:** Klinisk observasjon Tillitsforholdet mellom pasienter og helsepersonell er helt avhengig av taushetsplikten. Taushetsplikten forbyr helsepersonell å dele opplysninger om pasienters helse og personlige forhold med uvedkommende. Dette er helt avgjørende for at pasienter skal føle seg trygge nok til å dele nødvendig informasjon.​ ### Samtykke og tvang **Fag:** Psykiatri **Kategori:** Psykiatri ### Helsekommunikasjon **Fag:** Klinisk observasjon **Kategori:** Klinisk observasjon I denne artikkelen har vi samlet noen av våre aller mest populære podkastepisoder som handler om klinisk kommunikasjon. ### Selvmordsrisiko **Fag:** Psykiatri **Kategori:** Psykiatri ### Hypotyreose **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Endo­krinologi Hypotyreose, også kalt lavt stoffskifte, er en vanlig sykdom der det produseres for lite thyreoideahormoner. Dette fører til lavt stoffskifte i kroppens celler og organer. ### Hypertyreose **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Endo­krinologi Hypertyreose, også kalt høyt stoffskifte, er en tilstand der det produseres for mye thyreoideahormoner. Dette fører til økt stoffskifte i kroppens celler og organer. ### Dyp venetrombose (DVT) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hematologi Dyp venetrombose, ofte bare kalt DVT, er en tilstand der det dannes en trombe (blodpropp) i en dyp vene, oftest i beina. Tilstanden regnes som alvorlig fordi tromben kan løsne og føres med blodstrømmen til lungene, der den kan gi lungeembolisme. ### Lungeembolisme (LE) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hematologi Lungeembolisme er en alvorlig tilstand der en trombe (blodpropp), vanligvis fra en dyp vene, løsner og setter seg fast i en lungearterie. Dette kan føre til blokkert blodstrøm og nedsatt oksygentilførsel, som igjen kan gi akutt tungpust og brystsmerter, og som i alvorlige tilfeller kan være livstruende. ### Brystkreft **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Brystkreft (cancer mammae) er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge, med over 4000 nye tilfeller hvert år. Prognosen er god for de fleste, mye takket være tidlig oppdagelse gjennom mammografiscreening og bedre behandling. ### Lungekreft **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Lungekreft (cancer pulm) er den kreftformen som tar flest liv i Norge, og hvert år får rundt 3400 personer diagnosen. Sykdommen oppdages ofte sent, noe som gir en dårlig prognose. De siste årene har imidlertid behandlingsmulighetene blitt betydelig bedre, med blant annet målrettet behandling og immunterapi. ### Parkinsons sykdom **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Nevrologi Parkinsons sykdom er en kronisk, nevrologisk sykdom som skyldes at nerveceller i hjernen gradvis slutter å produsere dopamin. Dette fører til forstyrrelser i kroppens bevegelser, som skjelving, stivhet og langsom motorikk. ### Huntingtons sykdom **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Nevrologi Huntingtons sykdom er en arvelig og sjelden nevrologisk sykdom som gradvis ødelegger nerveceller i hjernen. Den skyldes en genetisk feil som rammer nervecellene i basalgangliene, som styrer og hemmer kroppens bevegelser. Når disse cellene skades, svekkes bevegelseskontrollen, og resultatet blir ufrivillige og ukoordinerte bevegelser. Sykdommen debuterer som regel tidlig, i 30–50-årsalderen. ### Forkjølelse **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Forkjølelse er en mild virusinfeksjon som rammer de øvre luftveiene. Den forekommer oftest i vinterhalvåret, når det er kaldt, fuktig og vi oppholder oss tett sammen innendørs. Sykdommen går som regel over av seg selv, men kan være plagsom og føre til fravær fra jobb eller skole. ### Katarakt (grå stær) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Øye Katarakt er en øyesykdom som gir gradvis nedsatt syn som følge av uklarheter i øyets linse. Til tross for at tilstanden kan behandles effektivt med kirurgi, er den fortsatt den hyppigste årsaken til behandlingsbar blindhet globalt. ### Glaukom (grønn stær) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Øye Glaukom er en øyesykdom som vanligvis rammer begge øyne og gir gradvis synsnedsettelse som følge av skade på synsnerven. Sykdommen kan ikke kureres, og målet med behandlingen er derfor å forhindre ytterligere skade. Glaukom er den vanligste årsaken til uhelbredelig blindhet i verden. ### Rødt øye **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Øye Rødt øye er et vanlig symptom som oppstår når blodkarene i øyet utvides og blir mer synlige. Tilstanden kan ha mange ulike årsaker, fra helt ufarlige irritasjoner til alvorlige øyesykdommer. Rødhet som ligger nær hornhinnen regnes som mer alvorlig og skal alltid undersøkes av øyelege. ### Endometriose **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gynekologi og obstetrikk Endometriose er en vanlig, men ofte underrapportert tilstand som kan gi betydelige smerter, redusert livskvalitet og utfordringer med fertilitet. Årsaken er fortsatt ikke fullt ut forstått, og fordi symptomene ofte tolkes som «vanlige menstruasjonsplager», får mange diagnosen sent. Heldigvis opplever de fleste en tydelig bedring etter overgangsalderen. ### Akutte korsryggsmerter **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Nevrologi Akutte smerter i korsryggen er svært vanlig og en hyppig årsak til kontakt med helsevesenet. Selv om smertene kan være både plagsomme og hemmende i hverdagen, er tilstanden som regel ufarlig og går ofte gradvis over i løpet av noen uker. Noen ganger kan korsryggsmerter være uttrykk for alvorlig underliggende sykdom. Det er derfor viktig å kjenne til symptomer og funn som gir grunn til bekymring. ### Multippel sklerose (MS) **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Nevrologi Multippel sklerose (MS) er en kronisk autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar feilaktig angriper myelin og andre strukturer i sentralnervesystemet. Sykdommen kan gi et bredt spekter av symptomer, avhengig av hvilke områder som rammes, og symptomene oppstår ofte i form av plutselige attakker. ### Tykk- og endetarmskreft **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Tykk- og endetarmskreft, også kalt kolorektal kreft, er den nest vanligste kreftformen i Norge, med rundt 5000 nye tilfeller årlig. Sykdommen kan ramme både tykktarm og endetarm, og hvor svulsten sitter har betydning for utredning og behandling. Tidlig oppdagelse gjennom symptomer og screening, samt stadig bedre behandlingsmetoder, har bidratt til økt overlevelse de siste årene. ### Prostatakreft **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn i Norge og rammer årlig over 5 000 personer. Sykdommen har ofte et langsomt forløp og gir i mange tilfeller få eller ingen symptomer. Prognosen ved prostatakreft er generelt god, og de aller fleste lever fem år etter at diagnosen er stilt. ### Klimakteriet **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gynekologi og obstetrikk Klimakteriet, også kalt overgangsalderen, er perioden før og etter en kvinnes siste menstruasjon. Det er en naturlig fase i livet der fertiliteten opphører og nivåene av østrogen gradvis synker. Selv om klimakteriet ikke er en sykdom, kan hormonelle endringer gi symptomer som påvirker kvinnens livskvalitet. ### Andre pneumonier **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer ### Pneumothorax **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Akutt­medisin Pneumothorax er en tilstand der luft kommer inn i pleurahulen og fører til at lungen faller helt eller delvis sammen. Dette kan gi akutte brystsmerter og tungpust, og alvorlighetsgraden varierer fra milde, selvbegrensende tilfeller til livstruende situasjoner som krever umiddelbar behandling. ### Anafylaksi **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Akutt­medisin Anafylaksi er en akutt og potensielt livstruende allergisk reaksjon som oppstår når immunforsvaret overreagerer på et stoff som i utgangspunktet er ufarlig for de fleste. Tilstanden utvikler seg raskt, og tidlig behandling med adrenalin er avgjørende for å forhindre alvorlige komplikasjoner og død. ### Delir **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Geriatri Delir er en akutt svikt i hjernens funksjon som fører til forvirring og redusert oppmerksomhet. Tilstanden utvikler seg raskt, ofte i løpet av timer eller dager, og skyldes som regel en underliggende medisinsk tilstand. Delir forekommer særlig hos eldre pasienter og er forbundet med økt sykelighet og dødelighet. Tidlig oppdagelse og rask utredning er derfor viktig. ### Demens **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Geriatri Demens er en samlebetegnelse på flere hjernesykdommer som fører til gradvis svikt i kognitive funksjoner som hukommelse, språk, orienteringsevne og problemløsning. Tilstanden utvikler seg som regel over måneder eller år og påvirker etter hvert evnen til å fungere i dagliglivet. I Norge lever rundt 100 000 personer med demens, og den vanligste formen er Alzheimers sykdom. ### Anemi **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hematologi Ved anemi har blodet for få røde blodceller og/eller lavt nivå av hemoglobin, noe som reduserer blodets evne til å transportere oksygen til kroppens celler. Mange har få eller ingen symptomer i starten, og plagene merkes ofte først når anemien blir mer uttalt. Ved uttalt anemi kan redusert oksygentilførsel påvirke kroppens organer og gi mer alvorlige symptomer. ### Føflekkreft **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Føflekkreft (melanom) er en vanlig krefttype med økende forekomst. Samtidig har overlevelsen bedret seg betydelig de siste årene, blant annet på grunn av tidligere diagnostikk og bedre behandling. Tidlig oppdagelse er avgjørende, da sykdommen kan være aggressiv og spre seg dersom den ikke behandles i tide. ### Brannskader **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Akutt­medisin Brannskader er en vanlig skade som oppstår ved eksponering for varme, kjemikalier, elektrisitet eller andre skadelige påvirkninger. Skadeomfanget varierer fra milde, overfladiske hudforandringer til alvorlige, livstruende tilstander. Tidlig og korrekt håndtering av brannskaden er avgjørende for å begrense vevsskade og forebygge komplikasjoner. ### Akutt abdomen **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Akutt abdomen er en samlebetegnelse for tilstander som gir akutte magesmerter. Det er en vanlig årsak til innleggelse i norske akuttmottak. Tilstanden kan variere fra ufarlige og forbigående plager til alvorlige og livstruende sykdommer. ### Akutt appendisitt **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Akutt appendisitt, også kalt blindtarmbetennelse, er en bakteriell infeksjon i blindtarmvedhenget som rammer opptil 10 % av befolkningen. Tilstanden er en av de vanligste årsakene til akutte magesmerter, og krever rask diagnostikk og behandling for å forebygge komplikasjoner. ### Størrelser og avrunding **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning ### Dose, styrke og mengde **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning I legemiddelregning er det viktig å forstå forskjellen på dose, styrke og mengde, og å kunne skille dem ved hjelp av benevningene som brukes. ### Introduksjon til legemiddelregning **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning ### Kroppsvekt og tid **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning ### Fortynning **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning ### Infusjon og injeksjon **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning ### Å regne med oksygen **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning ### Ileus **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Ileus er en alvorlig tilstand der passasjen av tarminnhold gjennom tarmkanalen stopper helt eller delvis. Tilstanden deles inn i to hovedtyper, mekanisk og paralytisk ileus, som har ulike årsaker og behandles forskjellig. Ved mekanisk ileus foreligger det en fysisk hindring i tarmen, mens paralytisk ileus skyldes nedsatt eller opphørt peristaltikk. ### Kronisk obstipasjon hos voksne **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro Obstipasjon, eller forstoppelse, er en vanlig tilstand som rammer opptil 20 % av befolkningen, særlig eldre. Tilstanden kjennetegnes av sjelden og hard avføring, mye pressing og en følelse av ufullstendig tømming. Mange bruker avføringsmidler for å håndtere plagene, men feil bruk av avføringsmidler er faktisk en av de vanligste årsakene til vedvarende obstipasjon. ### Lymfom **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Onkologi Lymfom er en kreftsykdom som oppstår i lymfocytter, de hvite blodcellene som er en viktig del av immunforsvaret. Siden lymfocytter ikke er stasjonære, men vandrer rundt i lymfesystemet, så regnes lymfom som en systemisk sykdom. Det betyr at sykdommen ofte ikke er begrenset til ett enkelt sted i kroppen. ### Senkomplikasjoner **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Endo­krinologi Ved diabetes fører forhøyet blodglukose over tid til skade på kroppens arterier og arterioler. Disse blodåreskadene kan gi alvorlige senkomplikasjoner i blant annet øyne, nyrer, nerver, hjerte og hjerne. Senkomplikasjonene deles hovedsakelig inn i småkarsykdom og storkarsykdom, avhengig av hvilke blodkar som rammes. ### Akutte komplikasjoner **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Endo­krinologi Både diabetes type 1 og diabetes type 2 kan føre til alvorlige akutte komplikasjoner. Ved diabetes type 1 er ketoacidose og hypoglykemi de viktigste akutte komplikasjonene, mens pasienter med diabetes type 2 i sjeldne tilfeller kan utvikle hyperosmolært hyperglykemisk syndrom. ### Kols-forverring **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Lunge­sykdommer Kols-forverring, også kalt kols-eksaserbasjon, er en akutt forverring av symptomene hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Pasienten får vanligvis mer tungpust, hoste og slimproduksjon enn normalt. Den vanligste årsaken er luftveisinfeksjoner, men også forurensning og annen irritasjon av luftveiene kan utløse tilstanden. Kols-forverring er en hyppig årsak til innleggelse i sykehus og kan føre til respirasjonssvikt ved alvorlige tilfeller. ### Sepsis **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Infeksjon Sepsis er en livstruende tilstand som oppstår når kroppens immunforsvar reagerer kraftig og ukontrollert på en infeksjon. Tilstanden kan utvikle seg raskt og føre til alvorlig organsvikt, og i verste fall død dersom behandling ikke startes tidlig. Sepsis kan oppstå ved mange ulike infeksjoner, men lungebetennelse er en av de vanligste årsakene. Tidlig gjenkjenning og rask behandling er avgjørende for prognosen. ### Andre gramnegative bakterier **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi ### Andre grampositive bakterier **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi ### Andre DNA-virus **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi ### Andre RNA-virus **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi ### Andre parasitter **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi ## Ordliste ### abdomen Magen, buken. Området mellom brystkassen og bekkenet. ### abduksjon Bevegelse av ekstremiteter bort fra kroppens midtlinje. ### ABO-systemet Et blodtypesystem basert på om erytrocyttene (røde blodceller) har antigenene A og B i overflaten. Det er fire ulike blodtyper i ABO-systemet: A, B, AB og O. ### ABO-uforlikelighet ABO-uforlikelighet betyr at mottaker av en blodtransfusjon har antistoffer mot blodgiverens blodceller. Det kan gi alvorlige, og potensielt dødelige, transfusjonsreaksjoner. ### abscess En innkapslet og pussholdig infeksjon i huden. ### absorpsjon Å ta noe opp i kroppen, f.eks. næringsmidler fra tarmen. ### absorpsjonsfasen Den fasen av fordøyelsen hvor næringsmidler tas opp i kroppen. ### ACTH Adrenokortikotropt hormon. Hormon som skilles ut av hypofysen og stimulerer binyrebarken til utskillelse av hormoner. ### ACVPU En bevissthetsvurdering. ACVPU står for "alert, confusion, voice, pain, unresponsive". Her gir man en vurdering av bevissthet etter om pasienten er våken (alert), søvnig eller forvirret (confusion), småsover, men reagerer på tiltale (voice), sover, men reagerer på smerte (pain) eller er bevisstløs (unresponsive). ### adaptasjon Når kroppen venner seg til et sanseinntrykk og filtrerer dette bort, f.eks. følelsen av stolsetet mot baken når du sitter på en stol over lengre tid. ### adduksjon Bevegelse av ekstremiteter inn mot kroppens midtlinje. ### adenin Ett av de fire nukleotidene som er med på å danne den unike koden i DNA. ### adenosindifosfat Forkortes ADP. Dannes når det spaltes av en fosfatgruppe fra adenosintrifosfat (ATP). Hvis det bindes en fosfatgruppe til ADP, dannes ATP. ### adenosintrifosfat Forkortes ATP. Kroppens energibærende molekyl. Hvis det spaltes av en fosfatgruppe fra ATP, frigjøres energi som kroppen kan bruke i ulike prosesser. ### ADH Forkortelse for antidiuretisk hormon. Produseres i hypotalamus, men skilles ut i hypofysens baklapp. Åpner vannkanaler i veggen i både distale tubulus og samlerør, og tillater dermed reabsorpsjon av vann (sparer på vann). ### ADP Adenosindifosfat. Dannes når det spaltes av en fosfatgruppe fra adenosintrifosfat (ATP). Hvis det bindes en fosfatgruppe til ADP, dannes ATP. ### adrenalin Et av kroppens stresshormoner. Frigjøres fra binyremargen. ### adrenokortikotropt hormon Hormon som skilles ut av hypofysen og stimulerer binyrebarken til utskillelse av hormoner. Forkortes ACTH. ### akkomodasjon Øyets evne til å tilpasse linsens krumning slik at innkommende lysstråler kommer i fokus på netthinnen. ### aksjonspotensial Nervecellens måte å sende signaler på. En elektrokjemisk prosess der cellens innside endres fra negativ til positiv i løpet av et kort øyeblikk, før innsiden blir negativ igjen. ### aktin Et protein som finnes i muskelceller. Sammen med myosin bidrar det til muskelkontraksjon. ### aktiv transport Når stoffer transporteres over cellemembranen ved bruk av energi (ATP). Natrium-kalium-pumpen er et eksempel på aktiv transport. ### akuttfaseproteiner Proteiner som slippes ut i blodbanen som respons på sykdom. C-reaktivt protein (CRP) er et eksempel på et akuttfaseprotein. ### albumin Et protein som beveger seg fritt i blodet, og som fungerer som transportprotein fordi det kan bindes til en rekke stoffer i blodet (f.eks. medikamenter, elektrolytter etc.). ### aldosteron Et hormon som produseres i binyrebarkens ytterste lag. Er et mineralokortikoid. Viktigste hormon for å øke natriumkonsentrasjonen i blodet. Er en del av RAAS. ### alfareseptorer Adrenerge reseptorer som kan påvirkes av noradrenalin og adrenalin. Binding med disse hormonene gir en sympatikusrespons i målorganet. ### allel Ulike versjoner av samme gen kalles alleler. ### ALS Amyotrofisk lateral sklerose. En progredierende sykdom (sykdom som forverres) der nerveceller som styrer skjelettmuskulaturen dør. ### alveol De minste, tynnveggede blærene i lungene hvor gassutvekslingen skjer mellom atmosfærelufta og blodet. ### amming Det å gi brystmelk til barnet. ### amylase Et enzym som dannes i spyttkjertlene og pancreas. Skilles ut til fordøyelseskanalen og bryter ned karbohydrater til mindre enheter. ### analsfinkter Endetarmen lukkes av en indre og en ytre lukkemuskel. Disse kalles analsfinktere. ### anatomiske bevegelser Naturlige bevegelser i kroppens bevegelsesapparat, f.eks. fleksjon i albue og abduksjon av hoften. ### anatomiske plan Måter å beskrive kroppens anatomi i forhold til et tenkt plan. Eksempel: Transversalplanet går på tvers horisontalt gjennom kroppen. ### anatomiske retningsangivelser Måter å beskrive retning på. Eksempel: proksimalt for (nærmere) eller distalt for (lengre unna). ### androgener Mannlige kjønnshormoner, f.eks. testosteron. ### aneurisme En avgrenset utvidelse av en pulsåre. Kan forekomme i alle pulsårer, men skjer hyppigst i aortas nedre del. Det kalles da et abdominalt aortaaneurisme. Store aneurismer kan sprekke. ### angiografi Angiografi betyr røntgenundersøkelse av blodårer. I praksis vanligvis av arterier etter innsprøyting av kontrastmiddel (arteriografi), men angiografi inkluderer også undersøkelser av vener (venografi) og lymfeårer (lymfangiografi). Angiografi gjøres før en eventuell PCI (percutaneous coronary intervention). PCI er den mest brukte invasive behandlingsteknikken for å åpne tette arterier som påvises med angiografi. ### ankerforbindelser Forbindelser mellom celler som holder cellene sammen. Kalles også desmosomer. ### annulus fibrosus En fast bruskring som ligger rundt kjernen til mellomvirvelskivene i ryggraden. ### anterior Retningsangivelse som betyr foran eller fremst. ### antidiuretisk hormon Forkortes ADH. Produseres i hypothalamus, men skilles ut fra hypofysens baklapp. Øker opptak av vann fra samlerør og delvis også siste del av distale tubulus. ADH gir også økt resirulering av urea mellom samlerør og Henles sløyfe. ### antigen Stoffer eller molekyler som har evne til å stimulere og aktivere kroppens immunsystem. ### antigen-bindingssete Det området på et antistoff / en antigenreseptor som bindes til antigenet. ### antigenreseptorer Strukturer i overflaten til B- og T-celler, som brukes for å gjenkjenne fremmede antigener og aktivere en spesifikk immunreaksjon. Ligner strukturelt på et antistoff, men er bundet til membranen. ### antistoff Proteiner som produseres av B-celler, og som kan reagere ved kontakt med spesifikke fremmede stoffer (antigener) som har kommet seg inn i kroppen. Betegnelsen brukes synonymt med immunglobulin. Skilles ut fra B-celler med tilsvarende antigenreseptor i overflaten. ### antrum Den delen av magesekken som ligger nærmest nærmest pylorus (utgangen av magesekken). ### aorta Hovedpulsåren. Frakter oksygenrikt blod fra hjertet og videre til andre store arterier som forgreiner seg videre ut i kroppens systemkretsløp. ### aortaklaffen Klaffen mellom venstre ventrikkel og aorta (hovedpulsåren). Er lukket i diastolen og åpen i systolen. ### appendix vermiformis Blindtarmsvedhenget. Må ikke forveksles med cøkum som på norsk heter blindtarmen. ### arachnoidea Den midterste hjernehinnen. Den er festet i dura mater, og følger ikke hjernens buktninger. ### arterier Blodårer som frakter blod fra hjertet. I systemkretsløpet frakter arterier oksygenrikt blod, mens i lungekretsløpet frakter arteriene oksygenfattig blod. ### arteriolediameter Størrelsen/tykkelsen på arteriolene. Kan endres for å regulere total perifer motstand. ### arterioler De minste arteriene før man kommer over til kapillærer. Arteriolene kan konstringeres (trekke seg sammen), og er svært viktige i blodtrykksregulering (regulering av total perifer motstand). ### arv Overføring av genetisk informasjon fra foreldre til barn. ### astrocytter En type støtteceller (gliaceller) i sentralnervesystemet. ### ATP Adenosintrifosfat. Kroppens energibærende molekyl. Hvis det spaltes av en fosfatgruppe fra ATP, frigjøres energi som kroppen kan bruke i ulike prosesser. ### atrialt natriuretisk peptid Forkortes ANP. Hormon som skilles ut av hjertemuskulaturen. Øker natriumutskillelsen i nyrene og senker dermed blodvolumet. ### atrioventrikulærklaffene AV-klaffene. Klaffer mellom atriene og ventriklene i hjertet. På høyre side trikuspidalklaffen, på venstre side bikuspidalklaffen. ### atrioventrikulærknuten AV-knuten. En samling spesialiserte hjertemuskelceller, nær overgangen mellom høyre atrium og ventrikkel. Er en del av hjertets elektriske ledningssystem, og forsinker det elektriske signalet mellom atriene og ventriklene med noen tidels sekunder. ### auskultasjon Lytte til organer (f.eks. hjerte, lunger, blodkar, tarm) ved hjelp av stetoskop. ### autofagi En prosess der cellen bryter ned deler av sitt eget cytoplasma, "selvspising". ### autokrin regulering Når cellen produserer signalstoffer som påvirker seg selv. ### autonom kontroll av hjertet Det autonome nervesystemets påvirkning på hjertet. Parasympatikus "bremser" sinusknuten, mens sympatikus øker frekvens og kraften i hvert slag. ### autonome nervesystemet Den delen av nervesystemet som styrer aktiviteten i våre indre organer, glatt muskulatur og kjertler. Det autonome nervesystemet er ikke viljestyrt. ### autosomal dominant arvegang Arv som ikke er knyttet til kjønnskromosomene, og der ett sykdomsallel er tilstrekkelig for å gi sykdom. ### autosomal recessiv arvegang Arv som ikke er knyttet til kjønnskromosomene, og hvor det trengs to sykdomsalleler for å gi sykdom. ### AV-fistel Arteriovenøs fistel. En AV-fistel lages ved at en arterie i underarmen kobles direkte på en vene. Dette gjøre at trykket i venen blir høyere, og venen blir tykk og med høy blodgjennomstrømning. Ved hemodialyse kobles det to nåler inn i AV-fistelen på den venøse siden. ### AV-klaffene Forkortelse for atrioventrikulærklaffene. Klaffer mellom atriene og ventriklene i hjertet. På høyre side trikuspidalklaffen, på venstre side bikuspidalklaffen. ### AV-knuten Atrioventrikulærknuten. En samling spesialiserte hjertemuskelceller, nær overgangen mellom høyre atrium og ventrikkel. Er en del av hjertets elektriske ledningssystem, og forsinker det elektriske signalet mellom atriene og ventriklene med noen tidels sekunder. ### B-celler Lymfocytter (en type hvite blodceller) i immunsystemet. B-celler kan ved kontakt med et antigen utvikles til plasmaceller som produserer antistoff, og hukommelsesceller som er viktig for seinere immunitet. ### bakteriemi Oppvekst av bakterier i blodet med eller uten kliniske symptomer. Se også sepsis. ### balanitt Betennelse i huden som dekker penis og/eller forhuden. Vanligvis forårsaket av trang forhud eller mangelfull hygiene. ### barriereforsvar Det ytre uspesifikke immunforsvaret. Består av hud, slimhinner og normalflora. ### basalganglier Samlebegrep for tre store nervekjerner i hjernen, med avgjørende betydning for blant annet bevegelse. ### basalmembranen Basalmembran er en cellefri og proteinrik hinne som markerer et skille mellom det nederste laget av epitelvev og det underliggende bindevevet. ### base Et stoff som kan motta H⁺. ### basilarmembranen Membran i sneglehuset i det indre øret, hvor man finner ørets sanseceller. ### begerceller Slimproduserende celler som finnes i tarmvegg, luftrør og bronkier. ### beinmarg Et av kroppens største organer, som ligger i knoklenes marghule. I beinmargen finnes stamceller for alle typer blodceller, og de ulike utviklingsstadiene av disse. ### beinvev En undergruppe av støttevev. Beinvev fungerer som reisverk og gir mekanisk støtte. ### beta-1-reseptorer Reseptorer i det sympatiske nervesystemet, i hjertemuskulatur. Stimulering av disse reseptorene gir økt hjertefrekvens og kontraksjon. Reseptorene stimuleres av adrenalin og andre adrenerge agonister. ### beta-2-reseptorer Reseptorer i det sympatiske nervesystemet, i glatt muskulatur i bronkier, fordøyelsesorganer og livmor. Reseptorene stimuleres av adrenalin og andre adrenerge agonister. ### betennelsesreaksjon Lokal reaksjon på skade. Karakteristiske trekk er hevelse, rødhet, varme, smerte og nedsatt funksjon. ### bihulene Hulrom i ansiktsknoklene som står i kontakt med åpninger i nesehulen. ### bikuspidalklaffen Hjerteklaff (en av AV-klaffene) mellom venstre atrium og venstre ventrikkel. Kalles også mitralklaffen. Har to seil. ### bindevev En undertype støttevev. Løst bindevev har mye elastin, mens fast bindevev har mye kollagen. ### binyrebarken Den ytterste delen av binyrene. Deles inn i tre hormonproduserende lag, der det produseres aldosteron, kortisol og androgener. ### binyremargen Den innerste delen av binyrene. Er en del av det autonome nervesystemet. Nevroendokrine celler i binyremargen skiller ut adrenalin og noradrenalin til blodet som respons på aktivitet i sympatikus. ### binyrene To hormonproduserende kjertler som ligger på toppen av hver sin nyre. Deles inn i marg og bark. ### biotilgjengelighet Den andelen av et administrert legemiddel som når fram til den generelle sirkulasjonen. For medikamenter tatt peroralt (gjennom munnen) vil graden av biotilgjengelighet være avhengig av førstepassasjemetabolisme i leveren. ### bitestiklene Avlangt organ som ligger inntil baksiden av hver testikkel. Her modnes og lagres ferdigproduserte spermier. ### blindtarm Den første delen av tykktarmen. Kalles cøkum på latin. Appendix vermiformis (blindtarmsvedhenget) er festet til blindtarmen. ### blod Kroppens flytende transportorgan. Blod består av blodplasma og blodceller. ### blod-hjerne-barrieren Barriere som sikrer kontroll med hva som kan passere fra blod og over til cerebrospinalvæske og hjernevev. Det er tre hovedårsaker til barrieren: 1) Astrocyttenes endeføtter, 2) Tette celleforbindelser mellom endotelcellene og 3) selektive transportkanaler til hjernevevet. ### blodceller Celler som sirkulerer i blodet. Deles inn i erytrocytter (røde blodceller), leukocytter (hvite blodceller) og trombocytter (blodplater). ### blodforgiftning Det samme som sepsis. Livstruende organsvikt forårsaket av immunforsvarets overdrevne respons på infeksjon. ### blodplatehemmer Legemidler som motvirker at trombocyttene (blodplater) kleber seg sammen og lager en blodpropp. ### blodplater Små cellefragmenter som kommer fra megakaryocytter i beinmargen. Bidrar i hemostasen (å stanse blødninger). Kalles også trombocytter. ### blodsukker Den mengden glukose som befinner seg i blodet. Kalles også blodglukose. ### blodtransfusjon Overføring av blodkomponenter eller plasmaprodukter fra menneske til menneske. ### blodtrykk Drivkraften som sikrer at blod sirkulerer gjennom hele kroppen, og defineres som det trykket blodet utøver mot åreveggen. Det er hjertets pumpeaktivitet som genererer dette trykket. Blodtrykk måles som systolisk/diastolisk trykk i mmHg, og er viktig for generell sirkulasjon. Blodtrykket er produktet av minuttvolum og total perifer motstand. ### blodtrykksrefleksen Reflektorisk regulering av blodtrykket som er avhengig av sirkulasjonssenteret i hjernestammen. ### blodtrykksregulering Hvordan kroppen kan justere blodtrykk. Korttids blodtrykksregulering: endring av minuttvolum og total perifer motstand endrer blodtrykket. Langtids blodtrykksregulering: endring av blodtrykk ved hjelp av nyrene og renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS). ### blæretransport En type transport over cellemembranen som skjer ved hjelp av blærer/vesikler. Deles inn i endocytose (transport inn i cellen) og eksocytose (transport ut av cellen). ### Brocas senter Språksenter i hjernen, som er viktig for dannelsen av ord. ### bruskforbindelser Forbindelser mellom knokler som skal beveges minimalt. ### bruskvev En undertype av støttevev, som bidrar til trykkavlastning og form. ### brystmelk Væske som produseres i mors melkekjertler under ammeperioden. ### brystmuskler Består av to muskler: m. pectoralis major (den store brystmuskelen) og m. pectoralis minor (den lille brystmuskelen). ### buegangene Tre kanaler i det indre øret som er vinklet sånn at de vil oppfatte rotasjon i alle plan. Er en del av likevektsorganene. Når hodet beveges settes endolymfe i én eller flere av buegangene i bevegelse, og påvirker sansecellene i de aktuelle buegangene. Heter canales semicirculares på latin. ### bukspytt Væske som produseres av pancreas (bukspyttkjertelen). Inneholder enzymer og base som er viktig for fordøyelsen. Bukspyttet skilles ut til duodenum. ### bukspyttkjertelen Et organ i bukhulen som produserer bukspytt og hormoner, først og fremst insulin og glukagon. Heter pancreas på latin. ### bulbus olfactorius Det primære luktesenteret. Ligger på undersiden av pannelappen i hjernen. ### bursa Slimpose, f.eks. i tilknytning til et ledd. ### canales semicirculares Kalles buegangene på norsk. Tre kanaler i det indre øret som er vinklet sånn at de vil oppfatte rotasjon i alle plan. Er en del av likevektsorganene. Når hodet beveges settes endolymfe i én eller flere av buegangene i bevegelse, og påvirker sansecellene i de aktuelle buegangene. ### celle den minste biologiske enheten som kan opprettholde selvstendig liv ### celledeling Deling av en celle til to nye celler. Det finnes to typer celledeling: mitose (vanlig celledeling) og meiose (reduksjonsdeling, ved produksjon av kjønnsceller). ### celleforbindelser Ulike måter celler kan bindes sammen på. Typen celleforbindelse er avhengig av cellens funksjoner, de kan være svært tett bundet sammen der det er viktig, og de kan også være mer løst bundet sammen der det trengs. Det er tre hovedformer av celleforbindelser: desmosomer, tight junctions og gap junctions. ### cellekjerne Et spesialisert rom i cellen, der DNA befinner seg. ### cellekommunikasjon Kommunikasjon mellom kroppens celler, ved hjelp av hormonsystemet og nervesystemet. ### cellemembranen En membran som avgrenser cellen mot omgivelsene og har kontroll på transport ut og inn av cellen. Den består av et dobbelt fosfolipidlag, kolesterol og ulike membranproteiner. ### celleånding En rekke reaksjoner som gjør at cellen får frigjort energi fra næringsstoffer. ### cerebrospinalvæske Væske som sirkulerer i subaraknoidalrommet slik at hele sentralnervesystemet er omgitt av væske. Den regulerer trykket i kraniet, beskytter hjernevevet og er viktig for stoffskifte og blodomløp i hjernen. Forkortes CSF. ### chorioidea Øyets årehinne, som ligger mellom senehinna og netthinna. Inneholder øyets blodforsyning. ### circumflex En av hovedgrenene av koronararteriene, som forsyner laterale del av venstre ventrikkel og bakre vegg. ### CNS Forkortelse for sentralnervesystemet. Den delen av nervesystemet som består av hjerne og ryggmarg. ### cochlea En del av det indre øret, der man finner det cortiske organ. Kalles sneglehuset på norsk. ### collum Det latinske ordet for hals. Brukes om halsen, men også om f.eks. lårhalsen (collum femoris). ### collum femoris Lårhalsen, den delen som ligger mellom lårbeinets hode og skaft. ### colon Den delen av tarmen som ligger mellom tynntarmen og endetarmen. Er delt i fem deler: cøkum, colon ascendens, colon transversum, colon descendens og colon sigmoideum. Kalles tykktarmen på norsk. ### cornea Øyets hornhinne. Den delen av øyets senehinne som ligger fremst i øyet. Hornhinnen er gjennomsiktig. ### corpus Det latinske ordet for kropp. Brukes ofte om glasslegemet i øyet (corpus vitreum). ### corpus ciliare En fortykket del av årehinnen, som produserer øyevæske og beveger linsen. Kalles strålelegemet på norsk. ### corpus vitreum Glasslegemet i øyet. ### cortex cerebri Kalles hjernebarken på norsk. Et kompleks nettverk av synapser som blant annet gir mennesker høyere kognitive evner og personlighet. ### CPAP Continuous Positive Airways Pressure. Pasienten puster via et system som gir et kontinuerlig overtrykk ved både inn- og utpust. Dette bidrar til å holde luftveiene åpne, og vil lette pustearbeidet. ### CSF Cerebrospinalvæske. Væske som sirkulerer i subaraknoidalrommet slik at hele sentralnervesystemet er omgitt av væske. Den regulerer trykket i kraniet, beskytter hjernevevet og er viktig for stoffskifte og blodomløp i hjernen. ### cupula Geleaktig masse som ligger rundt hårcellene i ampulla (buegangsreseptorene i det indre øret). ### Cushings triade (hodeskade) En samling av tre karakteristiske funn ved hodeskade som tyder på alvorlig prognose og økt intrakranielt trykk. De tre funnene som inngår i triaden er: 1) Høyt pulstrykk (stor avstand mellom systolisk og diastolisk trykk), 2) bradykardi (lav puls) og 3) uregelmessig pust (også kalt Cheyne–Stokes-respirasjon). ### cyanose Blålig farge i huden eller slimhinner som følge av at vevet nært huden har lav oksygenmetning. Skiller mellom sentral cyanose (munnhule og lepper) og perifer cyanose (fingre, tær og andre perifere kroppsdeler). ### cytokiner Små proteiner som spiller en viktig rolle for at cellene i immunforsvaret skal kunne snakke sammen. Overordnet bidrar cytokinene til å regulere immunsystemet ved å kontrollere betennelsesreaksjoner, bekjempe infeksjoner og styrke veksten og modningen av celler. Det er viktig å vite at cytokiner er en samlebetegnelse for hundrevis av ulike signalstoffer. Man kan sortere cytokinene i underkategorier hvor de vanligste er kjemokiner (styrer bevegelse mellom celler), interferoner (styrer aktivering av immunceller), interleukiner (i praksis et begrep som brukes for å spesifisere at cytokinene produseres av en T-hjelpecelle), lymfokiner (produsert av lymfocytter) og tumor nekrose faktorer (produseres i store mengder av celler i det uspesifikke immunforsvaret). ### cytokinstorm En kraftig reaksjon fra immunsystemet hvor det slippes ut store mengder cytokiner (immunologiske signalstoffer) i blodet, som på ulike måter stimulerer til aktivering av flere immunceller og betennelse. Cytokiner i begrensede mengder med lokal virkning er livsviktig for normal immunrespons, men hvis store mengder cytokiner frigis til blodet vil det kunne resultere i en livstruende systemisk inflammasjonssyndrom (SIRS). ### cytoplasma At innhold i cellen som ligger mellom cellemembran og cellekjerne. ### cytosin En av nitrogenbasene i DNA. ### cytoskjelettet Et nettverk av proteiner i cellen, som bidrar til bevegelse av organeller og cellebestanddeler. ### cytosol Selve væsken inne i cellen (cytoplasma minus organellene). ### cytotoksiske celler T-angrepscelle, CD8-celle. T-celle som dreper infiserte celler og kreftceller direkte. ### cøkum Den første delen av tykktarmen. Kalles blindtarmen på norsk. ### D-dimer Et nedbrytningsprodukt av fibrin. Brukes i diagnostikk av blodpropp. ### defekasjonsprosess Prosessen som har med tømming av avføring fra endetarmen å gjøre. ### den blinde flekk Det området i øyet hvor synsnervetrådene samles og forlater øyet. Området er blindt fordi det mangler sanseceller. ### den gule flekken Et område nær sentrum av netthinna, med høy tetthet av sanseceller. Området har hovedansvaret for skarpsyn og fargesyn. ### dendritter Utløpere fra nerveceller, som mottar signaler fra andre nerveceller. ### deoksyribonukleinsyre Deoksyribonukleinsyre (forkortes DNA) er selve arvestoffet i kroppen. Det befinner seg i kjernen. En celles DNA er fordelt på kromosomene, og inneholder kroppens genetiske informasjon. ### depolarisering Utjevning av forskjellen i ladning mellom innsiden og utsiden av en membran, for eksempel i nerveceller. Skyldes vanligvis åpning av ionekanaler, og etterfølges vanligvis av repolarisering. ### dermatom Et bestemt område av huden der alle reseptorene sender sine signaler inn til sentralnervesystemet via samme spinalnerve. ### desmosomer Forbindelse mellom celler som holder cellene sammen. ### det cortiske organ Sanseorganet for hørselen, som ligger i sneglehuset. ### diafragma Det samme som mellomgulvet. Muskelen som skiller brysthulen fra bukhulen. ### dialyse ### diapedese Bevegelse av celler (særlig hvite blodceller) gjennom åreveggen. Er en viktig prosess ved inflammasjon. ### diastole Hjertets hvilefase, der hjertet slapper av mellom to sammentrekninger og fylles med blod. ### diencefalon Område på undersiden av storhjernen, der man finner thalamus, hypothalamus og hypofysen. Kalles mellomhjernen på norsk. ### diffusjon Spredning av molekyler fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon. ### diploide celler En celle med to sett kromosomer, slik at alle kromosomer foreligger i dobbel utgave. Menneskers kroppsceller (somatiske celler) er diploide. ### disakkarider Karbohydrater sammensatt av to monosakkarider. "Tosukker". ### DNA Forkortelse for deoksyribonukleinsyre, som er selve arvestoffet i kroppen. Det befinner seg i kjernen. En celles DNA er fordelt på kromosomene, og inneholder kroppens genetiske informasjon. ### dopamin Nevrotransmitter i sentralnervesystemet. ### ductus semicirculares Tre kanaler i det indre øret som er vinklet sånn at de vil oppfatte rotasjon i alle plan. Er en del av likevektsorganene. Når hodet beveges settes endolymfe i én eller flere av buegangene i bevegelse, og påvirker sansecellene i de aktuelle buegangene. Heter buegangene på norsk. ### duodenum Den første delen av tynntarmen. Duodenum mottar galle og bukspytt, så her skjer det nedbrytning og absorpsjon av næringsstoffer. Kalles også tolvfingertarm på norsk. ### dura mater Den ytterste, kraftige bindevevshinnen som dekker hjernen og ryggmargen. Dura mater følger skallebeinet. Kalles senehinnen på norsk. ### dysplasi ### dyspné Tungpust. ### dødvolum Volumet av den delen av luftveiene der det ikke skjer noen gassutveksling. ### EDV Forkortelse for endediastolisk volum. Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av diastolen. Kalles også fyllingsgrad. ### EF Ejeksjonsfraksjon. Et mål på hjertets pumpeevne, brukes i klassifiseringen av hjertesvikt. Regnes ut som slagvolum delt på endediastolisk volum, og angis i prosent. ### effektor En muskel eller en kjertel som reagerer på et nervesignal, et signalstoff eller lignende. Den siste delen i en refleksbue. ### ejeksjonsfraksjon Et mål på hjertets pumpeevne, brukes i klassifiseringen av hjertesvikt. Regnes ut som slagvolum delt på endediastolisk volum, og angis i prosent. Forkortes EF. ### EKG EKG (elektrokardiogram) er en registrering av hjertets elektriske aktivitet i en avgrenset tidsperiode ved hjelp av elektroder festet til huden. ### eksaserbasjon Forverring av symptomene ved en sykdom. Brukes ofte i forbindelse med kols. ### eksentrisk arbeid Muskelarbeid der muskelen kontraherer, men muskelens lengde øker. ### eksitatoriske synapser Synapser (kontaktpunkter mellom nerveceller) som virker stimulerende. Øker muligheten for at det utløses en nerveimpuls i den postsynaptiske cellen. ### ekskresjon Utskillelse av avfallsprodukter. ### eksocytose En form for aktiv transport. Transport av stoffer fra cytoplasma til cellens utside ved hjelp av vesikler (blærer). ### ekson De delene av et gen som er igjen i det ferdige mRNA-molekylet etter at de ikke-kodende intronene er klippet ut. ### ekspektorat Oppspytt fra de nedre luftveiene. Ekspektorat kan brukes til å diagnostisere ulike sykdommer. ### ekspirasjon Det å puste ut. ### ekspiratorisk reservevolum Luftmengden som kan pustes ut ved forsert ekspirasjon (i tillegg til vanlig utpust). ### ekspirium Tidsrommet under ekspirasjon (utpust). Forlenget ekspirium skyldes en redusert evne til å puste ut, og ses ved obstruktive lungesykdommer som kols. ### ekstensjon Utstrekking. Brukes spesielt om ledd. ### eksterna Det ytterste laget av blodåreveggen. ### elektrisk gradient Forskjell i elektrisk ladning over cellemembranen. ### elektrontransportkjeden Prosessen i cellen der oksygen forbrukes og energi produseres. ### emulgator Et stoff med en vannløselig og en fettløselig del, som kan danne en stabil blanding (emulsjon) av to stoffer som normalt ikke lar seg blande. Galle fungerer som emulgator i kroppen. ### endediastolisk volum Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av diastolen, i praksis volumet i venstre ventrikkel før hjertet kontraherer. Kalles også fyllingsgrad. Forkortes EDV. ### endesystolisk volum Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av systolen, i praksis volumet i venstre ventrikkel etter at hjertet har kontrahert. Kalles også tømmingsgrad. Forkortes ESV. ### endetarm Den nederste delen av fordøyelseskanalen. Ligger mellom colon sigmoideum og anus. ### endocytose Transport av stoffer fra cellens utside og inn i cellen. Skjer ved at det snøres av blærer av cellemembranen. ### endokard Vevet som kler innsiden av hjertet og klaffene. ### endokrin regulering Cellekommunikasjon basert på hormoner, der hormonene skilles ut fra de endokrine cellene som produserer dem, går via blodbanen og til målcellene. ### endokrine celler Hormonproduserende celler. ### endokrine pancreas Den hormonproduserende delen av pancreas (bukspyttkjertelen). Består av små grupper med celler som produserer hormonene insulin og glukagon. Utgjør ca. 2 % av kjertelens masse. ### endokrine system Hormonsystemet. ### endolymfe Væske som fyller øvre og nedre kanal i sneglehuset i det indre øret. ### endomysium Bindevevshinne som omgir en muskelfiber. ### enhancere En del av DNA der ulike transkripsjonsfaktorer kan binde seg, slik at DNA-transkripsjonen stimuleres. ### enteriske nervesystemet Den delen av det autonome nervesystemet som kontrollerer fordøyelseskanalen. Består av sanseceller og et nervenettverk som befinner seg i fordøyelseskanalens vegg. ### ependymceller En type gliaceller i sentralnervesystemet. De produserer cerebrospinalvæske. ### epigastriet Øvre del av abdomen, går opp til nedre spiss av brystbeinet. ### epiglottis Strupelokket. En bruskplate som dekker åpningen til strupehodet når man svelger, slik at mat og drikke ikke kommer ned i luftrøret. ### epilepsi Varig tendens til å fremkalle epileptiske anfall. Praktisk definisjon av epilepsi: To uprovoserte anfall eller ett uprovosert anfall og én risikofaktor. ### epimysium Bindevevshinne som omgir en hel muskel. ### epitelvev En type vev som dekker kroppens utvendige og innvendige overflater. Hovedoppgaver: beskyttelse, gassutveksling og tranport. ### EPO Forkortelse for erytropoietin. Hormon som skilles ut av nyrene, og som stimulerer beinmargen til å produsere røde blodceller (erytrocytter). ### erektil dysfunksjon Manglende evne til reisning av penis ### erytrocytt Rød blodcelle. Ansvarlig for transport av gasser (oksygen, karbondioksid) i blodet, samt bufring av syre-base-balansen. ### erytropoiese Nydanning av røde blodceller (erytrocytter). ### erytropoietin Hormon som skilles ut av nyrene, og som stimulerer beinmargen til å produsere røde blodceller (erytrocytter). Forkortes EPO. ### ESV Endesystolisk volum. Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av systolen, i praksis volumet i venstre ventrikkel etter at hjertet har kontrahert. Kalles også tømmingsgrad. ### fagocytose En form for endocytose (blæretransport inn i cellen) der cellen kan ta opp store partikler, for eksempel bakterier. Kan også kalles cellespising. Celler som driver fagocytose kalles fagocytter. ### fagocytter Fellesbetegnelse på celler med spesiell evne til fagocytose (cellespising). Nøytrofile granulocytter og makrofager er de viktigste fagocyttene i immunforsvaret. ### feber Kroppstemperatur fra 38 grader celsius og opp ### fenotype Det man kan se av egenskaper hos et individ. Genotypen (personens genetiske informasjon) legger grunnlaget for fenotypen. ### fett En gruppe kjemiske forbindelser som er bygget opp av glyserol og fettsyrer. Er en av de tre hovednæringsstoffene (de to andre er karbohydrater og proteiner). ### fettvev En undertype støttevev. Fungerer som isolasjon, støtdemping og energilager. ### FEV1 Forsert ekspiratorisk volum1. Hvor mye luft man klarer å puste ut i løpet av ett sekund etter å ha fylt lungene maksimalt. Måles med spirometri. ### fibrinolyse Nedbrytning av fibrin etter at en karskade er reparert. Skjer ved hjelp av enzymet plasmin. ### fibrøse forbindelser En hovedtype ledd som forbinder knokler som ikke skal beveges i voksen alder. Knoklene kobles sammen ved hjelp av bindevev. Eksempel: forbindelsene mellom de ulike knoklene i selve hodeskallen (unntatt kjeven). ### fimose Forhuden på penis kan ikke trekkes tilbake over glans, vanligvis på grunn av trang åpning. Kan gi smerter og ubehag ved ereksjon og i alvorlige tilfeller blåses forhuden opp som en vannballong ved urinering. Fimose kan vanskeliggjøre hygiene og forårsake balanitt (betennelse i huden som dekker penis og/eller forhuden). ### flebitt Flebitt (eller tromboflebitt) er en kombinert vaskulitt (årebetennelse) og trombose (blodpropp) lokalisert i overfladiske vener. Fordi flebitt per definisjon kun rammer overfladiske vener er tilstanden vanligvis selvbegrensende og går over av seg selv. I sjeldne tilfeller kan betennelsen spre seg langs større overfladiske vener og resultere i såkalt dyp venetrombose eller lungeembolisme. ### fleksjon Bøyning. Brukes spesielt om ledd. ### flerumettet fett Fettsyrer som har flere dobbeltbindinger. Omega 3- og omega 6-fettsyrer er eksempler på flerumettede fettsyrer. ### follikkelstimulerende hormon Hormon som stimulerer follikkelmodning hos kvinner, og modning av sædceller hos menn. Skilles ut av hypofysens forlapp. Forkortes FSH. ### forankringsproteiner Proteiner som sitter i cellemembranen og som kan binde sammen celler. ### fordøyelseskanalen Kanalen (fra munn til endetarm) som maten følger gjennom kroppen, der fordøyelsen skjer. ### forkalkning Brukes synonymt med "kalsifikasjon", og beskriver en normal prosess i kroppen under beindannelsen, men omfatter også sykelige prosesser, der kalksalter (ofte kalsiumfosfat) avleires på unormale steder i bindevev. Kalsifikasjon er en sentral del av sykdomsprosessen ved både aterosklerose, leddgikt og tuberkulose. ### forlengede marg Den delen av sentralnervesystemet som forbinder hjernen og ryggmargen. Her ligger blant annet respirasjonssenteret og sirkulasjonssenteret.Heter medulla oblongata på latin. ### forsert ekspiratorisk volum1 Hvor mye luft man klarer å puste ut i løpet av ett sekund etter å ha fylt lungene maksimalt. Måles med spirometri. Forkortes FEV1. ### fosfolipider Den viktigste gruppen lipider (fett) i cellemembranen. Har en hydrofob og en hydrofil del. ### fotoner Den elementærpartikkelen all elektromagnetisk stråling består av. "Byggeklossene til alt lys." ### Frank-Starlings hjertelov Kurve som viser sammenhengen mellom strekk av hjertemuskelfibrene i diastolen (endediastolisk volum) og slagvolum når alle andre faktorer er konstante. ### frontalbark Et viktig hjernebarkområde. Ansvarlig for høyere mentale prosesser, valg, motivasjon, selvkritikk og følelseskontroll. ### frontallappen Den forreste delen av hjernebarken. Det samme som pannelappen. ### FSH Follikkelstimulerende hormon. Hormon som stimulerer follikkelmodning hos kvinner, og modning av sædceller hos menn. Skilles ut av hypofysens forlapp. ### fundus Den delen av et hulorgan som ligger lengst bort fra åpningen. Brukes for eksempel i inndelingen av magesekken. ### fyllingsgrad Det samme som endediastolisk volum (EDV). Blodmengden som befinner seg i ventriklene i slutten av diastolen. ### førstepassasjemetabolisme Prosess som skjer i leveren med legemidler som er absorbert fra tarmen og fraktet til leveren via portvenen. Leveren kan bryte ned / inaktivere deler av legemidlene før de når systemkretsløpet. ### galle Væske som dannes i leveren, lagres i galleblæra og skilles ut til duodenum (første del av tynntarmen). Galle fungerer som en emulgator og bidrar til nedbrytning av fett i fordøyelsen. ### galleblæra Blære som ligger ved leveren, og som lagrer galle. ### gallesalter Salter dannet fra gallesyrer. De bidrar til å emulgere fett i tarmen, slik at fettet lettere kan brytes ned. ### ganglion En ansamling av nerveceller eller en gruppe nervecellekropper som ligger tett sammen i det autonome nervesystemet eller det sensoriske systemet (på bakrota). ### gap junctions Spesialiserte celleforbindelser som tillater små molekyler å passere direkte mellom cellene. Viktig blant annet i hjertet. ### gassutveksling Utveksling av gasser (O2 og CO2) mellom luften i alveolene og blodet i lungekapillærene, og mellom blodet i vevskapillærene og gasser i cellene i vevet. ### gastrin Hormon som produseres i slimhinnen i magesekken. Stimulerer parietalcellene til økt utskillelse av saltsyre (HCl). ### genetikk Studiet av gener, hvilken variasjon vi finner i genene, og hvordan genene arves fra en generasjon til den neste. ### genotype Summen av informasjonen som ligger i arvematerialet. ### ghrelin Hormon som frigjøres fra celler i magesekken. Er knyttet til regulering av appetitten. ### glandel Et annet ord for kjertel (glandula på latin), men brukes også som betegnelse på lymfeknuter, selv om disse strengt tatt ikke er kjertler. ### glatt muskulatur Ikke-viljestyrt muskulatur, styres av det autonome nervesystemet. Glatt muskulatur har ikke tverrstripene som du ser i skjelettmuskulatur. ### gliaceller Samlebetegnelse på en gruppe celler ("støtteceller") i nervesystemet. De har en rekke ulike funksjoner. Det er to typer gliaceller (oligodendrocytter og Schwannske celler) som produserer myelin. ### glideledd En hovedtype synovialledd, som tillater litt glidning og rotasjon i flere retninger. Hånd- og fotrotsknokler er eksempler på glideledd. ### globin Proteindelen av hemoglobin. Globin er bygd opp av to par med aminosyrekjeder. ### glottis Området hvor stemmebåndene ligger, inkluderer også åpningen mellom stemmebåndene. ### glukagon Hormon som produseres i de langerhanske øyer i pancreas (bukspyttkjertelen), og som øker blodglukosen. ### glukose Enkelt karbohydrat (monosakkarid, "ensukker"), er en byggestein i blant annet vanlig sukker og stivelse. Er en viktig kilde for energi. ### glukosuri Utskillelse av glukose i urinen. Skyldes som oftest høyt blodglukosenivå, som ved diabetes. ### GLUT4 Glukosetransportør som ligger lagret i vesikler (blærer) i cytosol, og som integreres i cellemembranen når reseptorer i membranen bindes til insulin. ### glykogenolyse Den kjemiske prosessen der glykogen brytes ned til glukose. ### gonader Kjønnskjertlene, altså eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. ### grå substans De områdene i hjerne og ryggmarg der man finner mange nerveceller og synapser mellom dem. ### guanin Ett av de fire nukleotidene (de andre er adenin, cytosin og thymin) som er med på å danne koden i DNA. ### gynekomasti Unormal forstørrede bryster på grunn av økt mengde kjertelvev. Vanligvis underliggende hormonell eller medikamentell årsak. Pseudo-gynekomasti innebærer forstørrede bryster kun på grunn av fedme. ### halveringstid Tiden det tar før 50 % av et medikament er fjernet fra kroppen. Halveringstiden forkortes til T(1/2). ### haploide celler Celler med ett sett kromosomer. Hos mennesker er egg- og sædcellene haploide. Celler med to sett kromosomer (der alle kromosomer kommer i par) kalles diploide. ### haustra Tykktarmens karakteristiske utposninger, det som gjør at tarmen ser litt boblete ut. ### hCG Humant choriongonadotropin, hormon som produseres av embryo like etter befruktning, og deretter av morkaken. Det er nivået av hCG som detekteres av graviditetstester. ### hematuri Blod i urinen. ### hemoglobin Jernholdig protein i de røde blodcellene, som transporterer oksygen fra lungene og til vevet, og karbondioksid fra vevet og til lungene. ### hemoglobinets metningskurve Kurve som viser forholdet mellom hemoglobinets oksygenmetning og gasstrykket av oksygen i blodet. Kurven har en sigmoid form. ### hemostase Stansing av blødning. ### hengselledd En hovedtype synovialledd, som hovedsakelig tillater én bevegelsesretning. ### Hennemans prinsipp Ved liten belastning aktiveres langsomme og utholdende muskelfibre (type 1) før raske og eksplosive fibre (type 2). ### heterozygot Innebærer at et individ har to ulike utgaver (alleler) av et gen. ### hilus-området Området hvor aksonet er festet til nervecellekroppen. ### hippocampus Område i tinninglappen i hjernen, med betydning for læring og hukommelse. ### his’ bunt Spesialiserte muskelfibre i hjertet, som leder elektriske impulser fra AV-knuten til muskulaturen i ventriklene. ### hjernebarken Et kompleks nettverk av synapser som blant annet gir mennesker høyere kognitive evner og personlighet. ### hjernebjelken Buet, plateformet forbindelse mellom høyre og venstre hjernehalvdel. ### hjernebroen En del av hjernestammen, ligger ovenfor medulla oblongata. Heter pons på latin. ### hjernehalvdeler Storhjernen deles inn i venstre og høyre hjernehalvdel. Kalles også hemisfærer. ### hjernehinnene Tre hinner (dura mater, arachnoidea og pia mater) som hovedsakelig består av bindevev og som omgir hjerne og ryggmarg. ### hjernenervene Tolv par nerver som går ut fra hjerne og hjernestamme. ### hjernestammen Omfatter midthjernen, hjernebroen og den forlengede marg, og er bindeleddet mellom ryggmargen og resten av hjernen. Her ligger blant annet respirasjonssenter og blodtrykkssenter. ### hjertekontraksjon Hjertets sammentrekning. ### hjertemuskulatur En type kontraktilt vev som ser ut som en blanding av glatt og tverrstripet muskulatur. Finnes bare i hjertet. ### hjertet En hul muskel som ligger i brysthulen, og som mottar blod fra venene og pumper det ut i arteriene. ### hjertets egenfrekvens Den frekvensen hjertet har uten påvirkning fra det autonome nervesystemet, omtrent 100 slag per minutt. ### hjertets elektriske ledningssystem System som gjør at hjertet kan sende elektriske signaler mellom cellene på en hensiktsmessig måte. ### hjertets hvilerytme Hjertets frekvens i hvile, der parasympatikus "bremser" sinusknuten. Omtrent 50-80 slag per minutt. ### homeostase Organismens opprettholdelse av konstante og stabile forhold i væskemiljøet som omgir de enkelte celler. ### homozygot Innebærer at et individ har to like utgaver (alleler) av et gen. ### hormonell regulering Cellekommunikasjon basert på hormoner, der hormonene skilles ut fra de endokrine cellene som produserer dem, går via blodbanen og til målcellene. Kalles også endokrin regulering. ### hormonsystemet System som via hormoner sender informasjon til de ulike cellene i kroppen slik at cellene tilpasser sitt aktivitetsnivå til kroppens behov. Kalles også det endokrine systemet. ### hornhinnen Den delen av øyets senehinne som ligger fremst i øyet. Hornhinnen er gjennomsiktig. ### HRR Hvor mye hjertefrekvensen faller i løpet av ett minutt etter maks anstrengelse under aktiv hvile. Noen studier bruker også to minutter. På norsk brukes begrepet hjertefrekvensopprettelse. ### hukommelse Evnen til å lagre og gjenkalle tidligere erfaringer. ### hukommelsesceller Celler (B- og T-hukommelsesceller) som er ansvarlig for hukommelse i immunsystemet. Er avgjørende for utvikling av immunitet. ### hvilemembranpotensialet Forskjellen i spenning over nervecellens membran når det ikke sendes nervesignaler. ### hvit substans Vev i sentralnervesystemet der det er høy tetthet av myeliniserte aksoner. ### hvite blodceller En fellesbetegnelse på alle typene immunceller. Kalles også leukocytter. ### hydrocele Opphopning av serøs væske i scrotum. ### hydrolaser Enzymer som bryter ned molekyler ved å bruke vannmolekyler i spaltingen. Lipase og protease er eksempler på hydrolaser. ### hydrostatisk trykk Et folkelig begrep på dette er “væsketrykk”. Intuitivt minner det veldig om blodtrykk når vi bruker dette begrepet i kroppen men det inkluderer også tyngdekraftens krefter. Hydrostatisk trykk vil påvirke væskefordelingen i blodkarene. I kapillærene vil man ha hydrostatisk trykk både fra innsiden som presser væske ut, men det er også hydrostatisk trykk på utsiden av kapillærene som bidrar til å presse vann inn. I friskt vev vil det som regel alltid være litt overskudd av væske som lekker ut av kapillærene som følge av hydrostatisk trykk. Dette fraktes tilbake til sirkulasjonen med lymfesystemet. ### hyperpolarisering Forsterking av en celles membranpotensial, forskjellen i ladning mellom de to sidene blir større. ### hypertermi Forhøyet kroppstemperatur, som følge av at varmeproduksjonen er høyere enn varmetapet. ### hyperton løsning En løsning med høyere konsentrasjon av løste partikler enn væsken du sammenligner med. ### hypofysen Hormonproduserende kjertel, som ligger like under hypothalamus i hjernen. Forlappen produserer hormoner, mens baklappen skiller ut hormoner produsert i hypothalamus. ### hypospadi Medfødt tilstand som kjennetegnes av ufullstendig utviklet urinrør (urethra) med feilplassert urinrørsåpning (meatus) som kan befinne seg på ulike steder langs undersiden av penis, scrotum eller også i perineum (området mellom de ytre kjønnsorganene og endetarmsåpningen). ### hypothalamus Område i mellomhjernen som kontrollerer mange viktige prosesser i kroppen via nervesystemet og det endokrine systemet. ### hypoton løsning En løsning med lavere konsentrasjon av løste partikler enn væsken du sammenligner med. ### hørselsansen Den sansen som oppfatter lydbølger. ### ileum Den siste delen av tynntarmen. ### immun Det å være motstandsdyktig mot sykdom. ### immunisering Tilførsel av antigener som aktiverer immunforsvaret. Vaksinasjon er en form for immunisering. ### immunitet Det å være immun og motstandsdyktig mot sykdom forårsaket av en bestemt mikroorganisme. ### indre øret Den delen av øret som ligger innleiret i tinningbeinet, og som består av sneglehuset, forgården og buegangene. ### infeksjon Sykdom forårsaket av mikroorganismer (bakterier, virus, sopp, parasitter). ### inflammasjon Omtales ofte som "betennelse" på norsk. Innebærer en generell immunreaksjon igangsatt av det indre medfødte immunforsvaret, som har til hensikt å bryte ned og fjerne mikroorganismer eller annet som oppfattes som kroppsfremmed (for eksempel ødelagte celler). Kjennetegnes av varme, rødhet, hevelse, smerte og nedsatt funksjon. Kan utløses av både vevsskader, infeksjon, allergisk og autoimmun sykdom. ### inhibitoriske synapser Synapser der binding av transmitter vil føre til hyperpolarisering av den postsynaptiske cellen. Dette vil motvirke aktivering av cellen. ### inspirasjon Innpust, betegnelse på at luft trekkes ned i lungene. ### inspiratorisk reservevolum Luftmengden som kan pustes inn ved forsert inspirasjon (i tillegg til vanlig innpust). ### insulin Hormon som produseres i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen (pancreas). Reduserer blodglukosen ved å øke opptaket av glukose i cellene. ### interferoner En undergruppe av cytokiner. Skilles ut fra virusinfiserte celler, og fungerer som signalstoff som "varsler" andre celler. ### interleukiner En undergruppe av cytokiner som formidler signaler mellom celler i immunsystemet. Er viktig i inflammasjon. ### intermediære filamenter En type proteinfilamenter i cytoskjelettet. Høy tetthet i hud, sener og muskler. ### intima Den innerste delen av blodåreveggen. Består av ett lag plateepitel. ### intron En del av et gen som fjernes fra pre-mRNA før translasjonen til protein skjer. ### ionekanaler Mikroskopiske kanaler gjennom cellemembranen, der ioner kan passere enten fritt eller kontrollert. ### iris Pigmentert og synlig hinne som omslutter og definerer pupillen. Kalles også regnbuehinnen. ### isometrisk arbeid Arbeid der muskelen kontraherer uten at muskelens lengde endres. ### isotone løsning En løsning med samme konsentrasjon av løste partikler som løsningen du sammenligner med. ### jern Livsviktig næringsstoff, som blant annet er nødvendig for transport av oksygen i de røde blodcellene (en viktig bestanddel av hemoglobin). ### kalsifikasjon Brukes synonymt med forkalkning, og beskriver en normal prosess i kroppen under bendannelsen, men omfatter også sykelige prosesser, der kalksalter (ofte kalsiumfosfat) avleires på unormale steder i bindevev. Kalsifikasjon er en sentral del av sykdomsprosessen ved både aterosklerose, leddgikt og tuberkulose. ### kalsitriol Det samme som aktivt D-vitamin. Leveren og nyrene omdanner D-vitamin til kalsitriol, som igjen regulerer opptak av kalsium fra tarmen. ### kapillærer Kroppens minste blodkar. Her skjer utveksling av gasser, næringsstoffer og avfallsstoffer. ### karbohydrater Samlebetegnelse for en gruppe kjemiske forbindelser som er en viktig energikilde. Sukker (som f.eks. glukose), stivelse og kostfiber er eksempler på karbohydrater. ### kardia Magesekkens inngangsåpning, der spiserøret munner inn. Kardia er også det greske ordet for hjerte. ### karkontraksjon Sammentrekning av muskulaturen i en blodåre, slik at den blir trangere. ### katekolamin Stoffer som f.eks. adrenalin, noradrenalin og dopamin. ### ketoacidose Ketoacidose er en tilstand som oppstår når insulinmangel over tid hindrer glukoseopptak i cellene. Litt forenklet er det to problemer som oppstår: 1) Cellene tvinges over i katabol metabolisme og produserer store mengder sure ketonlegemer, noe som gir blodet unormalt lav pH (acidose). Dette kan være livstruende i seg selv og medvirker også til alvorlige elektrolyttforstyrrelser. 2) Siden glukose ikke kommer inn i cellene blir blodglukosen høyt. Dette gir osmotisk økt vannlating og dehydrering, og dette bidrar ytterligere til elektrolyttforstyrrelser og alvorlige endringer i kroppens homeostase. Hovedbehandlingen er væske, insulin og eventuell langsom og kontrollert korreksjon av elektrolytter. ### kjemisk gradient Forskjell i konsentrasjonen av kjemiske stoffer mellom to steder. ### kjemokiner Signalstoffer i immunresponsen. ### kjemotakse Kjemotakse betyr egentlig bare "bevegelse i retning mot en stimulus". I immunforsvaret vil vi ofte omtale kjemotakse brukes for å beskrive betennelsesstoffers tiltrekningskraft på hvite blodceller. ### kjønnsbundet arvegang Arv knyttet til gener på kjønnskromosomene. ### kjønnsceller Eggceller og sædceller. Kjønnscellene har 23 kromosomer. ### kjønnshormoner Hormoner som påvirker mannlige og kvinnelige kjønnskarakteristika og seksualfunksjon. ### klitoris En del av kvinnens kjønnsorganer. Er synlig øverst i vulva, men er mye større enn den synlige delen. ### kneleddet Leddet som er overgangen mellom lårbeinet (femur) og skinnebeinet (tibia). ### knokler Delene skjelettet er satt sammen av. ### koagulasjon Prosessen der blodet klumper/levrer seg, det går over fra flytende til (halv)fast form. ### kodon En sekvens på tre baser langs et mRNA-molekyl, som blir "oversatt" til en aminosyre. ### kolecystokinin Hormon i fordøyelsessystemet, som påvirker utskillelsen av galle, samt enzymer og bukspytt fra pancreas. ### kols Kronisk obstruktiv lungesykdom. Kols er en samlebetegnelse for de tilstandene som gjør det vanskelig å puste ut (obstruktivitet). ### komplementfaktorer Proteinene som utgjør komplementsystemet. ### komplementsystemet Gruppe proteiner som finnes i blodet, og som er en del av det uspesifikke immunforsvaret. ### komplementære baser Baser i DNA/RNA som kan danne bindinger med hverandre. Adenin og thymin (uracil i RNA) er komplementære baser, det samme er cytosin og guanin. ### kondylledd Ledd som kan beveges langs to akser. ### konjugering Prosess der leveren gjør avfallsstoffer vannløselige. ### konsentrisk arbeid Klassisk muskelkontraksjon der muskelens lengde forkortes. ### kontraksjon Sammentrekning, brukes for eksempel om muskler. ### kontraktilitet Et mål på hvor raskt og i hvilken grad hjertet kontraherer. ### kontraktilt vev En hovedtype av vev. Består av tverrstripet muskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur. ### koronararteriene Hjertemuskulaturens blodforsyning. Koronararteriene utgår direkte fra aorta rett etter aortaklaffen. ### korpus Midtre del av ventrikkelen. Kan også bety kropp/legeme. ### kortisol Livsviktig stresshormon som virker på alle kroppens celler. Produseres i binyrebarkens midterste lag. ### kromosom Strukturer i cellen som består av DNA med genene våre. En vanlig kroppscelle (somatisk celle) har 46 kromosomer, mens en kjønnscelle (eggcelle og sædcelle) har 23 kromosomer. ### kromosomfeil Forandringer i kromosomenes antall eller struktur. ### krøs Bindevevsfolder som forbinder tarmen med den bakre delen av bukhinnen. ### kuleledd Ledd som tillater bevegelse i alle retninger. Hofte- og skulderledd er eksempler på kuleledd. ### kvinnelige kjønnshormoner Østrogen, progesteron, FSH og LH. Se kjønnshormoner. ### kymotrypsin Et fordøyelsesenzym som skilles ut i bukspyttet, og som bidrar til nedbrytning av proteiner. ### LAD Left Anterior Descending, en hovedgrein av den venstre hovedstammen av koronararteriene. Forsyner fremre vegg av venstre ventrikkel. ### langerhanske øyceller Hormonproduserende celler i i pancreas. Insulin og glukagon produseres her. ### langsynthet Brytningsfeil i øyet som gjør at bildet kommer i fokus bak netthinnen. ### larynx Strupehodet, forbinder svelg og luftrør. Ansvarlig for svelgrefleks, hosterefleks og stemmeproduksjon. ### lateral På utsiden av, bort fra midtlinjen. Motsatt av medial. ### LCX Left circumflex. En hovedgrein av den venstre koronararterien. ### ledd Bevegelig forbindelse mellom to eller flere deler av skjelettet. ### leddbrusk Brusk som dekker kontaktpunktene mellom knoklene, og som hindrer friksjon og demper støt. ### leddkapsel Fibrøs kapsel som bidrar til å holde leddflatene på plass. Ytre del er sterke sideligamenter, mens indre del består av en synovialhinne som produserer synovialvæske. ### leddspalte Spalten mellom de to knoklene i et ledd. ### left anterior descending LAD, en hovedgrein av den venstre hovedstammen av koronararteriene. Forsyner fremre vegg av venstre ventrikkel. ### lemniscus medialis Bunt av nervefibre i sentralnervesystemet, som leder sensorisk informasjon fra ryggmargen til hjernen. ### leptin Hormon som utskilles av fettvev, og som reduserer appetitten og bidrar i regulering av kroppsvekt. ### leukocytter En fellesbetegnelse på alle typene immunceller. Kalles også hvite blodceller. ### lever Kroppens største kjertel, som har en rekke livsviktige funksjoner. ### lichen sclerosus en kronisk flekkvis betennelsestilstand i huden i eller omkring ytre kjønnsorganer, synlig som hvite plakk/flekker. Kan ledsages av kløe og sårdannelse. ### ligand Molekyler som bindes til en reseptor. ### likevektsorganene Organ som ligger det indre øret, og som opprettholder likevekt og romlig orientering. ### likevektsreseptorer Reseptorer i det indre øret som registrerer statiske stillinger og bevegelser i ulike plan. ### likevektssansen Den sansen som regulerer kroppsstilling og balanse. ### lillehjernen Den delen av hjernen som ligger bakerst og nederst i kraniet. Heter cerebellum på latin. Er særlig viktig for balanseevnen og koordinasjon av bevegelser. ### lipase Enzymer som kan spalte fett. ### lipolyse Prosessen der triglyserider (fett) spaltes til glyserol og fettsyrer. ### luktecelle Nerveceller i nesen, som har dendritter som deles opp i fine luktehår. Luktecellene stimuleres av flyktige stoffer. ### luktehår Tynne utløpere fra luktecellenes dendritter, som øker overflaten betraktelig. ### luktekolben Luktesenteret som ligger på undersiden av pannelappen. ### luktenerven Hjernenerve I, nervus olfactorius. Dannes av nerveutløpere fra luktecellene i nesen. ### luktesansen Evnen til å oppfatte lukt. ### lungekretsløpet Det lille kretsløpet, der blodet går fra høyre ventrikkel til lungene, og tilbake til venstre atrium. ### lungene Kroppens åndedrettsorganer, der gassutvekslinga mellom luft og blod skjer. ### lungevolum Samlebetegnelse for flere ulike volumer i lungene. Kan måles ved spirometri. ### luteiniserende hormon Hormon som stimulerer østrogen- og testosteronproduksjon. Produseres i hypofysens forlapp. Forkortes LH. ### lymfatiske organer organer som produserer og/eller inneholder lymfocytter. ### lymfe Vevsvæske som er kommet inn i lymfesystemet. ### lymfekar Årer som starter blindt ute i vevene, og som samler opp vevsvæske. Lymfen ledes gjennom lymfekarene til venesystemet. ### lymfeknuter Lymfevev som ligger i lymfebanen, og som fungerer som kontrollposter for immunsystemet. ### lymfesystemet Årenettet som frakter lymfe rundt i kroppen. ### lymfocytter En type celler som er viktige i det spesifikke immunforsvaret. Deles inn i B- og T-celler. ### lymfoid rekke Cellene som er utviklet fra lymfoide stamceller. Cellene i den lymfoide rekka tilhører det spesifikke immunforsvaret. ### lymfoide organer Organer som inneholder eller produserer immunceller. ### lysozym Bakteriedrepende enzym, som finnes blant annet i spytt, tårevæske og monocytter. ### makrofager En type fagocytt som tilhører det uspesifikke immunforsvaret. Kan spise bakterier, rester av døde eller ødelagte celler og andre partikler. ### marghule Hule i kjernen av beinvevet, der vi finner beinmargen. ### mastceller Celler i det uspesifikke immunforsvaret, som blant annet frigjør histamin i betennelsesreaksjonen. ### media Den midtre delen av arterieveggen, der vi finner glatt muskulatur. ### medial På innsiden av, mot midtlinjen. Motsatt av lateral. ### mediastinum Området mellom lungene, bak brystbeinet. ### medulla oblongata Den delen av sentralnervesystemet som forbinder hjernen og ryggmargen. Her ligger blant annet respirasjonssenteret og sirkulasjonssenteret. Heter den forlengede marg på norsk. ### megakaryocytter Kjempeceller i beinmargen, som gir opphav til blodplater. ### meiose Celledeling som gir opphav til kjønnsceller. Kalles også reduksjonsdeling fordi kromosomantallet halveres. ### melatonin Hormon som dannes i epifysen, og som blant annet har innvirkning på søvnrytmen. ### melena Sort avføring med tjæreaktig konsistens og vond lukt som skyldes blod i avføringen. ### mellomhjernen Område på undersiden av storhjernen, der man finner thalamus, hypothalamus og hypofysens baklapp. ### mellomøret Området i øret som ligger mellom trommehinna og det indre øret. I mellomøret ligger hammeren, ambolten og stigbøylen. Er forbundet med svelget via øretrompeten. ### menisk Halvmåneformet skive av fiberbrusk. Brukes særlig om meniskene i kneet. Utjevner leddflatene og gir økt stabilitet til leddet. ### menstruasjonssyklus Forandringene i livmor og eggstokker som kommer som følge av de sykliske endringene i hormonproduksjonen. ### mesencefalon En del av hjernestammen. Samarbeider med basalgangliene om bevegelse, og inneholder reflekssentre for syn og hørsel.Kalles midthjernen på norsk. ### messenger-RNA mRNA. Kopi av DNA som dannes ved transkripsjon av gener. mRNA er enkelttrådet, og beveger seg fra cellekjerne ut til ribosomene, der proteinene produseres. ### mettet fett Fett som har fettsyrer som ikke inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene. ### MHC-molekyler Overflateproteiner som har som oppgave å presentere fremmede proteiner for T-cellene. Finnes i to typer: MHC I og MHC II. ### midthjernen Mesencefalon. En del av hjernestammen. Samarbeider med basalgangliene om bevegelse, og inneholder reflekssentre for syn og hørsel. ### mikroglia Små gliaceller som fungerer som immunceller i sentralnervesystemet. De kan fagocytere. ### mikrototter Tynne utløpere på celleoverflaten, som øker cellens overflate betraktelig. Særlig viktig for næringsopptaket i tynntarmen. Det samme som mikrovilli. ### mikrotubuli Rørformet struktur i cellen, som er bygd opp av tubulinenheter. Er en del av cytoskjelettet. Viktig blant annet for transport i cellen. ### mikrovilli Tynne utløpere på celleoverflaten, som øker cellens overflate betraktelig. Særlig viktig for næringsopptaket i tynntarmen. Kan kalles mikrototter på norsk. ### milt Et lymfatisk organ, som ligger øverst i venstre hjørne i bukhulen. Viktig bloddannende organ i fosterlivet. Hos voksne har den en funksjon i immunforsvaret og betydning for nedbrytning av gamle blodceller. ### minuttvolum Mengden blod som i løpet av ett minutt pumpes ut av venstre ventrikkel. Avgjøres av slagvolum og hjertefrekvens. ### mitokondriell arvegang Nedarving av gener som befinner seg på mitokondrienes DNA. Sykdommer knyttet til feil i disse genene arves kun fra mor, men både gutter og jenter kan bli syke. ### mitokondrier Organell i cellen der cellen produserer ATP. Cellens kraftverk. ### mitose Vanlig celledeling, som gir datterceller med like mange kromosomer som det morcellen har. ### monosakkarider Den enkleste formen for karbohydrater. Glukose er et eksempel på et monosakkarid. ### motilitet Bevegelse, evnen til å bevege seg. ### motorisk bark Område av hjernebarken som behandler alle motoriske signaler på vei ut av hjernen. Ligger foran sentralfuren. ### motorisk funksjon De av hjernens funksjoner som har med motoriske signaler å gjøre. ### motoriske enheter Alle de muskelfibrene som forsynes av en bestemt motorisk nervecelle. ### motoriske systemet Nervesignaler som går fra hjernen til skjelettmuskulaturen. En av de tre funksjonelle delene i nervesystemet. ### motorprotein Protein som kan bevege seg langs et molekyl ved å forbruke ATP. Myosin er et eksempel på et motorprotein. ### mRNA Messenger-RNA. Kopi av DNA som dannes ved transkripsjon av gener. mRNA er enkelttrådet, og beveger seg fra cellekjerne ut til ribosomene, der proteinene produseres. ### mucinproduserende celler Celler som produserer mucin, som er hovedbestanddelen i slim. Finnes blant annet i luftveiene, mage og tarmkanal. ### muskarin-reseptorer Reseptorer som binder til seg acetylkolin, blant annet i parasympatikus. ### muskel-vene-pumpen Pumpeeffekten man får når musklene i beina trekker seg sammen, slik at venene presses sammen og leder blodet i retning hjertet. ### muskelfiberbunter En samling muskelfibre i en muskel. ### muskelkontraksjon En muskelsammentrekning, som følge av at muskelproteinene aktin og myosin beveger seg i forhold til hverandre. ### muskelproteiner De proteinene man finner i musklene, og som bidrar i muskelkontraksjonen. Aktin og myosin er muskelproteiner. ### muskelvev En hovedtype av vev. Består av tverrstripet muskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur. Kalles også kontraktilt vev. ### mutasjoner En varig forandring i baserekkefølgen i DNA. ### myelin Et fettaktig stoff som danner et isolerende lag rundt aksonene på visse nerveceller. Produseres av spesielle gliaceller (Schwannske celler i det perifere nervesystemet, oligodendrocytter i det sentrale nervesystemet). ### myeliniserte aksoner Aksoner som er dekket av myelin, og som derfor får en langt høyere ledningshastighet enn umyeliniserte aksoner. ### myelogen rekke De blodcellene som utvikler seg fra myelogene stamceller. Fagocytter, erytrocytter og megakaryocytter tilhører myelogen rekke. ### myokard Selve muskellaget i hjertet, som utgjøres av hjertemuskelceller. ### myosin En motorprotein i muskelcellen, som ved forbruk av energi (ATP) kan bevege seg langs aktin. ### myotom En bestemt muskelgruppe som mottar sine signaler fra CNS via samme spinalnerve. ### natrium-kaliumpumpe Den viktigste ionepumpa i cellemembranen. Den pumper tre natriumioner ut og to kaliumioner inn for hvert ATP som forbrukes. ### naturlig drepercelle NK-celle. En type lymfocytt, som er særlig viktig i tidlig forsvar mot virusinfiserte celler og kreftceller. ### nefron Nyrens minste funksjonelle enhet. Består av glomerulus (karnøste) og tubulussystem. Hvert enkelt nefron produserer urin, og bidrar også til nyrens øvrige funksjoner. ### negativ feedback Konsentrasjonen av et stoff i blodet hemmer ny produksjon av det samme stoffet. Brukes særlig om hormoner. ### nerveimpuls Nervecellens måte å sende signaler på. En elektrokjemisk prosess der cellens innside endres fra negativ til positiv i løpet av et kort øyeblikk, før innsiden blir negativ igjen. Samme som aksjonspotensial. ### nerveledning Signaloverføring i og mellom nerveceller. ### nerverot Bunt av nervefibre som går ut av ryggmargen, enten foran (fremre rot) eller bak (bakre rot). ### nervestyrt regulering Nervesystemets kontroll av av ulike organer og prosesser i kroppen. ### nervesystemet Et komplekst nettverk av ulike typer celler som gjør oss i stand til å regulere tanker, følelser og atferd i respons til omgivelsene våre. ### nervevev En hovedtype vev, som består av nerveceller og gliaceller. ### nervus vagus Hjernenerve X, som inneholder sensoriske nervefibre fra innvoller til hjernen, og motoriske parasympatiske fibre fra hjernen til hode, hals, hjerte, lunger og bukhule. ### netthinnen Hinne som dekker den bakre delen av øyeeplets innside. Netthinnen er øyets lysfølsomme del, der vi finner stavene og tappene. ### nevroendokrin regulering Styring av prosesser som følge av et samarbeid mellom nervesystemet og det endokrine systemet. ### nevromuskulær synapse Synapse mellom en nervecelle og en muskelfiber. ### nevron En celle i nervesystemet, som tar imot og overfører nervesignaler. ### nevrotransmitter Et signalstoff som frigjøres fra en nervecelle og påvirker en målcelle. ### NK-celle Naturlig dreper-celle. En type lymfocytt, som er særlig viktig i tidlig forsvar mot virusinfiserte celler og kreftceller. ### noradrenalin En nevrotransmitter i det sympatiske nervesystemet, samt hormon som skilles ut fra binyremargen. ### nukleotid Byggesteiner i DNA og RNA, som består av en nitrogenbase, et sukkermolekyl og fosfatgrupper. ### nærsynthet Brytningsfeil i øyet som gjør at bildet er i fokus foran netthinnen. ### nøytrofile granulocytter En vanlig type hvit blodcelle, som blant annet har evnen til cellevandring og fagocytose. ### oksidativ fosforylering Prosess i celleåndingen der det dannes ATP fra ADP. ### oksipitallappen Bakhodelappen, den bakerste delen av storhjernehalvdelene. ### oksygenmetning Et mål for hvor stor andel av hemoglobinmolekylene som har bundet oksygen til seg. ### oksytocin Hormon som produseres i hypothalamus, og frisettes fra hypofysens baklapp. Gir muskelsammentrekninger i livmor og stimulerer utskilling av melk fra brystene. ### oligodendrocytt Gliacelle som produserer myelin i sentralnervesystemet. ## Podkast ### Empati eller empatitt - med Bård Fossli Jensen Er det mulig å være varm og effektiv samtidig når vi kommuniserer med pasientene våre? Hva er de enkle, men magiske ingrediensene i gode og samtidig effektive møter mellom pasienter og helsepersonell? Hva bør man si når man prøver å ta en blodprøve så raskt som mulig samtidig som man må være omsorgsfull? Hvor lang tid tar det før vi avbryter pasientene våre? Hvor raskt er det mulig å utføre en rektaleksplorasjon? Hvorfor handler de fleste klagesaker om kommunikasjon? I ukens episode får vi besøk av barnelege og kommunikasjonsekspert Bård Fossli Jensen, som deler sine aller beste råd med våre lyttere. Sjekk ut: https://somsagt.no Facebook-gruppen "Kommunikasjon på legevakt – for helsepersonell": https://www.facebook.com/groups/898864568755855/ ### Nevrosmell og redningsbøyer Vetle og Nils Christian deler sin topp tre prioriteringsliste for å mestre nervesystemet, og diskuterer hvordan man skal komme seg gjennom den forventede men likevel ubehagelige nevrosmellen. Mange opplever manglende mestring og frustrasjon i møte med nervesystemets mange nye ord og kompliserte sammenhenger. Heldigvis finnes det både gode løsninger og trøst! ### Studietips med NSF student I denne episoden tar vi en prat med Kristoffer Haugen og Henriette Karlsen Brenna som er nyvalgt lederduo i NSF Student. Vi prater om alt fra individuelle studietips og nasjonal eksamen til kvalitet i utdanningen og fremtiden til sykepleierutdanningen. De fremste ekspertene på å studere sykepleie er sykepleierstudenter og lederparet i NSF Student er helt klart blant de mest engasjerte. Lytt, lær og engasjer deg i ditt lokallag hvis du liker denne episoden! ### Kristine sine beste studietips! I ukens episode har vi besøk av sykepleier Kristine Hebnes Høybakk som deler sine beste studietips og forteller hvor mye man kan spare på pensum på sykepleierstudiet ved å bruke MedEasy i de naturvitenskaplige fagene. Kristine er forfatter av boka «Sår - vurdering og behandling», og vi snakker også om viktigheten av å holde seg faglig oppdatert etter studietiden. Lenker til alt som nevnes i episoden finner du her: https://medeasy.no/blog/billigere-og-bedre-laering-med-medeasy ### Sopp spesial Skogens konge (og sykdomslære ekspert) Erik Øydna forteller om trygg identifisering av skogssopp. Sammen med fagansvarlig lege Nils Christian kommer de også inn på patofysiologien i soppforgiftninger og behandling av disse. ### Huggormens dramaqueen I denne episoden avslører Nils Christian sin store huggormfobi. Erik har, ikke uventet, en mye mer rolig og kunnskapsbasert tilnærming til huggorm og huggombitt. ### Solkrem geekout Hvordan virker solkrem? Hva inneholder de ulike typene? Hva betyr solfaktor?
Hva er UV-index?
 Inneholder solkrem potensielt hormonforstyrrende eller kreftfremkallende stoffer? Vi går virkelig akademisk i dybden på forskningen på Oxybenzone. Vi svarer også på lytterspørsmål om solarium og tatoveringsrelaterte spørsmål. Erik gjennomgår også den enkle sjekklista for å oppdage farlige føflekker. Alle studier vi refererer til finner du lenke til i bloggen vår: https://medeasy.no/blog ### Soling geekout Soling og solkrem spesial! Vi gjennomgår fysikken i soling og solbrenthet og går i dybden på forskellige hudtyper og ulikt
D-vitaminbehov. Vi har gått uvanlig grundig til verks og lest alt som finnes av oppdatert litteratur når det gjelder kreftrisiko og fotoaldring som følge av soling. Her er det mange viktige nyanser og forhåpentligvis en lærerik og nerdete diskusjon. Alle bilder og studiene vi refererer til finner du i bloggen vår: http://medeasy.no/blogg ### Skogflått, borreliose og TBE I denne sommerepisoden diskuterer Erik og Nils Christian alt som handler om flåttbårne sykdommer. Hvordan fjerne en flått? Hvordan oppdage borreliose? Hvordan behandles tilstanden? Hva er TBE, og hvordan fungerer vaksinen? ### Uansett spørsmål er svaret mer kompetanse! La deg inspirere av en skikkelig suksesshistorie fra hjerteavdelingen på Østfold sykehus! Ved å satse systematisk og målrettet på økt kompetanse over flere år har de oppnådd fantastiske resultater som bedrer blant annet pasientsikkerhet, trivsel hos de ansatte og har gjort rekruttering til avdelingen mye enklere. Hør seksjonsleder Katharina Elisabeth Wollebæk, fagutviklingsrådgiver Berit Marie Nilsen og avdelingsrådgiver Mona Christin Rønnild Halstensen ved hjerteavdelingen på Østfold sykehus dele sine beste tips til andre avdelinger som opplever behov for et skikkelig kompetanseløft. ### KOLScast Nils Christian og Erik gjennomgår alt du trenger å kunne om kols på 30 minutter! Minner om at vårt sommerabonnement er i salg på MedEasy.no hvis du har lyst på en geekout i frisk eller syk menneskekropp! ### Forberedelse til sommerjobb? Våre fagansvarlige leger Erik og Nils Christian deler sine beste tips til hva du bør forberede deg på faglig hvis du er ganske fersk i helsevesenet og skal treffe pasienter i sommer! Akkurat nå får du tilgang til alt innhold på MedEasy i juni OG juli for kun 349,- Har ditt fagforbund avtale med MedEasy? Da får du i tillegg 20 % rabatt!! ### Mindre feber, men lengre syk? Kan man forlenge sykdomsforløpet ved å ta vanlige reseptfrie smertestillende? Ukas podkast tar utgangspunkt i et spennende lytterspørsmål fra Christoffer Fredheim: Vil smertestillende og febernedsettende forsinke kroppens egen behandlingsprosses? Har du hørt en teori før om at dersom du tar f.eks paracetamol når du er syk, så vil det gjøre at du bruker lenger tid på å bli frisk? Stemmer dette, og er det i såfall fordi man reduserer "kraften" i immunsystemts prosesser? ### Topp 40-ish sykdommer til Eksamen Erik og Nils Christian gjennomgår topp 40 lista til eksamen i sykdomslære på bachelornivå for sykepleie, paramedisin og vernepleie. Enjoy, og god helg! ### Samtykkekompetanse og tvang Vi får besøk av overlege Elisabeth Tallaksen Ulseth som diskuterer det viktige begrepet samtykkekompetanse som ligger til grunn for all behandling i helsevesenet, og som er spesielt viktig å forstå når vi vurderer å behandle mot noens vilje. I denne casebaserte episoden får du full oversikt over alt fra relevante lover til helt praktiske og konkrete tips. Avslutningsvis løser vi tre caser som handler om henholdsvis tvang ved selvskading, tvangsbehandling ved demens og til slutt tvangsbehandling ved samtidig psykisk og akutt livstruende somatisk sykdom. Casene og full artikkel som dekker tematikken finner du her: https://medeasy.no/lecture/clinical/a/Samtykkekompetanse ### Lære, ikke bare være, i praksis - med NSF Student Hvordan finne rollen sin ute i praksis som student? Leder i NSF Student Daniel Tørresvoll Stabu gjester MedEasy podkasten for å svare på dette viktige spørsmålet fra en sykepleierstudent på 2. år i kirurgisk praksis. ### Schizofreni Vi følger opp casen fra i går med fasit og en utfyllende forklaring med gjennomgang av diagnostikk og behandling av Schizofreni. Sjekk ut helt nye videoer om psykoselidelser på MedEasy.no! ### Case - Gift i maten og mikrofon i hodet? I denne episoden får Erik bryne seg på en case hvor Vetle på 17 år gradvis blir mer innesluttet og får økende fravær på skolen. Moren bestemte seg for å søke hjelp da hun hørte at han snakket til seg selv om natta. Har du forslag til diagnose? Send oss en DM på instagram og bli med i trekning av gratis vårsemester på MedEasy.no! ### Konte spesial 2024 Funket ikke plan A på ordinær eksamen? I ukens podkastepisode får du Erik og Nils Christians fem beste kontetips frem mot Nasjonal deleksamen i AFB 24. april 2024 Rabattkode som gir 30 % på anatomiboka: "konte24" ### Slik gikk det da St. Hansåsen lokalmedisinske senter flippa internundervisningen Porsgrunn kommune tar i bruk helt nye metoder for å sikre at de ansatte får tid til å holde seg faglig oppdatert. Resultatet er så langt økt trivsel, økt trygghet og også betydelige økonomiske besparelser. Høres det for godt ut til å være sant? Vent til du hører om kunnskaps-massasje-stolen! Med stor entusiasme deler avdelingsleder Janne Falck og fagsykepleier Cecilie Aamundsen ved KAD- og avklaringsavdelingen ved St. Hansåsen lokalmedisinske senter sine erfaringer med å integrere MedEasy i deres internopplæring. ### Strålevern med fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly Hva er stråling? Hvor mye stråling får man ved røntgenundersøkelse av lungene? Og hvor mye stråling er det i mammografiundersøkelse? Når er det nyttig og når er det potensielt farlig? I denne episoden guides du trygt gjennom alt det viktigste du trenger å kunne knyttet til terapeutisk stråling, bakgrunnsstråling og ikke minst praktisk strålevern. Du får masse praktiske eksempler fra hverdagen vår både i og utenfor klinikk. Er det for eksempel økt strålefare når man flyr langdistanse ? Du lærer også hva de «dingsene» som henger på kittelen til radiografer og radiologer kalles. ### Astmaanfall: Akutt behandling av astmaanfall Vi følger opp forrige ukes episode om astma med behandling i akuttsituasjoner. Prinsippene er ganske like, men det er også viktige forskjeller. Vårsemesteret er i full gang på MedEasy.no med masse nytt og spennende innhold i sykdomslære og psykiatri! Se de nye videoene om astma og astmaanfall her: Astma: https://medeasy.no/lecture/sykdomslaere/astma- Astmaanfall: https://medeasy.no/lecture/sykdomslaere/akutt-astmaanfall ### Astma: Diagnose, årsak og siste oppdatering på behandling Erik og Nils Christian guider deg gjennom alt det viktigste du trenger å kunne om astma på 20 minutter i denne casebaserte episoden. Spesielt på behandlingsfronten har det skjedd mye nytt i siste internasjonale guidelines fra GINA. Vårsemesteret er i full gang på MedEasy.no med masse nytt og spennende innhold i sykdomslære og psykiatri! Se de nye videoene om astma her: https://medeasy.no/lecture/sykdomslaere/astma- ### Diabetes Nye og oppdaterte videoer om diabetes på MedEasy.no! Her får du full gjennomgang av alt det viktigste du trenger å kunne om de ulike diabetesformene også i podden. Ha en glukoselig dag videre! ### Rakettforskning 2023 - resultatene fra Nasjonal Eksamen Hardt arbeid lønner seg fortsatt, og dobbel innsats gav femdobbel(!) karakter på Nasjonal Eksamen. Vi gjennomgår resultatene fra nasjonal eksamen og får besøk av sykepleierstudent Arnstein Berg som deler sine erfaringer og beste tips. Se grafene som omtales på medeasy.no/blog ### Nasjonal eksamen 2023 - en gjennomgang Nils Christian og Erik gjennomgår årets nasjonale eksamen etter sensur! Neste uke tar vi en gjennomgang av resultatene. ### Case: Brystsmerter i ambulansen Paramedic Emil Broll løser en spennende case som handler om brystsmerter i ambulansen. Bli med inn i hodet til en av våre prehospitale helter, og hør hvordan man redder liv. Emil forteller også litt om nye spennende spillfunksjoner som er på vei på MedEasy! ### Topp 20 lista til Nasjonal Eksamen 2023 Våre fagansvarlige fagnisseleger gjetter hva som kommer på Nasjonal Eksamen 2023. I fjor gjettet de 95 % rett, så presset er høyt på å levere i år igjen! Les mer på MedEasy.no/blogg ### Nils Christian tar eksamen Erik griller en uforberedt Nils Christian med oppgaver fra tidligere Nasjonal Eksamen. Bli med på innsiden av hjernen til vår fagansvarlige lege. ### Sinusknutesangen Lær alt du trenger om hjertets elektriske ledningssystem på 2 minutter! Takk til Hanne Intelhus Markegård og Vilde Haugland Kristiansen for tekst og vokal! Flere anatomiske slagere? Sjekk ut: https://medeasy.no/blog/syng Tekst: Sinusknuten Av-knuten His’bunt Og purkinjefibrene Vi vil begynne i høyre atrium Her ligger det en følsom knute Som består av spesialiserte celler Som sender signaler uuut Så går vi over til Av-knuten Antrioventrikulærknuten Her forsinkes signalene Så atriene får kontrahere ferdig REFRENG x2 Nå skal vi møtes anulus fibrosus Det er hjertets veisperring Som forhindrer signalene å gå direkte ned i ventriklene Signalet går som fløybanen Ned til HIS bunt og apex Og sprer seg hurtig i myocard via purkinjefibrene Kontraherer Fra bunnen og opp Pumper blod Ut til kroppen og til lungene Kontraherer Fra bunnen og opp Pumper blod Ut til kroppen og til lungene I want to Wish you a merry Christmas I want to Wish you a merry Christmas I want to Wish you a merry Christmas Etter din nasjonale eksamen!! I anatomi, fysiologi og biologi!! ### Stress og kaos Sliter du med at det er mange nye ord og en følelse av at ting ikke fester seg? Hør opptak av samtale med kloke og modige Ulvhild Linnea Johnsen-Skram som får gode råd. Vi håper denne episoden kan hjelpe flere i innspurten til eksamen! ### Case - Brystsmerter og blålys Vi får besøk av paramedic Emil Broll som utfordres til å løse en case med brystsmerter med hovedfokus på prehospital håndering av disse pasientene. Emil jobber også 50 % som utvikler i MedEasy og deler noen nyheter om hva som er på gang i vårt tech-team! ### Case - Tungpust og vond legg Erik utfordres i en case hvor en kvinne opplever tungpust ved aktivitet. Det viser seg at hun forut for dette har hatt smerter å hevelse i en legg. Episoden repeterer relevant anatomi og fysiologi og er dermed også topp relevant for studenter som skal ta nasjonal eksamen! ### ATP og energiomsetning Vi diskuterer det fantastiske ATP-molekylet og dekker alt du trenger til Nasjonal Eksamen på dette tema! Vi avslutter med en liten geekout på hvordan ATP produseres i det som kalles energiomsetning. Visste du at alle NSF medlemmer har 50 % rabatt på vårt billigste abonnement "Faglig påfyll" på MedEasy.no? Se fem videoer i måneden så mange ganger du vil for kun 74,-/mnd! ### Klinisk blikk og RAAS-sang Vi svarer på spørsmål fra våre lyttere! Erik og Nils Christian forklarer begrepet "klinisk blikk" og foreslår måter man kan trene dette opp for å kunne hjelpe sine pasienter mest mulig effektivt. Vi avslutter med litt RAAS-sang før helga! Videoen de snakker om finner du her: https://medeasy.no/lecture/clinical/livreddende-vitalia- ### Topp tre skumleste sykdommer Halloween spesial med gjennomgang av topp tre skumleste sykdommer og diskusjon om hvilke enkle tiltak man kan gjøre for å forebygge disse. Det skumle bordet som Erik og Nils Christian snakker om finner du i videoen "den beste medisin" under introduksjon til sykdomslære på MedEasy.no. Minner om 30 % rabatt på våre anatomiplakater med koden "Oktober23" til og med 1 november. ### Q&A og topp 5 nervesystemet Vi svarer på spørsmål fra Kristine som er kronisk sympaticusaktivert og står fast i nyrene. Mathilde får også svar på mange kloke spørsmål om synapser. I tillegg deler Erik sine topp 5 tips i nervesystemet. Minner om at koden "Høst23" gir 20 % rabatt på anatomi og fysiologiboka som bestilles på MedEasy.no. Koden er gyldig til og med i morgen 26. oktober. ### Kan pulsklokka beregne risiko for død? Vi gjennomgår begrepet HRR (Heart recovery rate) som er et mål på hvor fort hjertefrekvensen reduseres fra makspuls. Flere studier finner sterk assosiasjon mellom HRR og risiko for død. Vi gjennomgår begrepet teoretisk og praktisk, og belyser mulige anvendelser av begrepet og fallgruver ved å bli for fiksert på denne målingen. Episoden bygger på forståelse om det autonome nervesystemet som var tema forrige uke i podkasten "Ereksjon, grevling og regulering av hjerterytme". Originalstudien finner du her: https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJM199910283411804?url_ver=Z39.88-2003 ### Ereksjon, grevling og regulering av hjerterytme Det autonome nervesystemet er tema denne uka. Hør hvordan kroppen regulerer og balanserer mellom stress og hvile. Denne episoden gir deg dybdeforståelse av vanlige reaksjoner i kroppen som du kjenner på daglig. Og den dekker alle de viktigste læringsmålene om det autonome nervesystemet til Nasjonal Eksamen i anatomi og fysiologi. Kom gjerne med ønsker til tema for nye episoder i høst! ### Studietips og alt du trenger om celler Nils Christian og Erik deler sine beste studietips for høsten 2023 og går gjennom alt det viktigste du trenger å kunne om celler, vev og organer før nasjonal eksamen! Har du ønsker til tema vi skal snakke om i podkasten i høst? Send oss DM på Instagram! ### Camillas beste studietips I denne episoden får du hilse på Camilla Apeland som delte masse inspirerende bilder og tips fra sin studiehverdag i fjor høst. Resultatet ble strålende, og Camilla deler alle sine beste tips og triks i denne episoden! ### Kan helsefagarbeidere løse bemanningskrisen? Hvordan kan helsefagarbeidere avlaste sykepleiere og leger i praksis? Bli bedre kjent med helsefagarbeideres kompetanse og deres spennende og varierte hverdag i dette intervjuer med Vegard Oksavik som har mange års erfaring som Helsefagarbeider før han startet sykepleierutdanning ved LDH. Helsepersonell kommisjonen peker spesifikt på helsefagarbeidere som en viktig del av løsningen på kapasitetsproblemene vi står overfor i helsetjenestene. Før vi kan samarbeide må vi bli kjent med hverandre og hva de ulike yrkesgruppene er gode på. ### Lær mer om radiografi I denne episoden skal du få hilse på en av de fantastiske fagfolkene som hjelper oss med å se inn i kroppen. Vi har besøk av fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund (NRF) i forbindelse med at deres medlemmer nå får 20 % rabatt på MedEasy.no! Moderne medisin støtter seg mer og mer på de som jobber med bildediagnostikk i alle former. Ikke bare fordi de tar bedre og bedre bilder, men også fordi de i økende grad er med i både diagnostikk og såkalt intervensjonsbehandling. Skal du kunne levere verdensklasse behandling er det lurt å vite litt om hva radiografer kan. Dette lær du alt om i denne podkasten. ### FleksiSykepleie USN med strålende resultater! Fleksibel og bærekraftig sykepleierutdanning for distriktene (FleksiSykepleie) ble startet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) høsten 2022. Hør hvordan Rita Li og Hugrun Ösp Egilsdottir planla og gjennomførte en reise for studentene som resulterte i 6. plass på nasjonal eksamen 2022 og historisk lav strykprosent på kun 14,5 %. Vi i MedEasy er stolte over å ha bidratt med videoforelesninger og statistikk i samarbeidet med dyktige og innovative lærere og ikke minst ivrige og flinke studenter. Stor hyllest også til ledelse og administrasjon ved USN som tør å tenke nytt i en tid hvor mangel på helsepersonell er kritisk. https://sykepleien.no/meninger/2023/04/slik-lyktes-vi-med-en-lav-strykprosent-pa-anatomi-og-fysiologieksamen https://sykepleien.no/fag/2022/12/ny-fleksibel-sykepleierutdanning-kan-tas-i-distriktet ### Klar for å dele oppgaver? Har du eller din avdeling diskutert oppgavedeling den siste tiden? Infeksjonsavdelingen ved AHUS med seksjonsleder Charlotte Johnsen i spissen har i vår gjort masse spennende erfaringer med oppgavedeling som de deler til inspirasjon for alle andre i denne podkastepisoden. Med i intervjuet er også Håvard Kvinge som er seksjonsleder for pasientportører og Henriette Gruehaugen som er enhetsleder for infeksjonsavdelingen. ### Nyresykdom på 10 minutter Neste uke kommer nye videoer om nyresykdom på MedEasy.no. Her får du en rask oversikt over nyresykdom på 10 minutter. ### Ambulanselandslaget gir alt for Norge Akkurat nå starter ambulanse-VM i Tsjekkia hvor det norske ambulanselandslaget skal konkurrere og vise verden at vi har verdens beste prehospitale helsepersonell. Paramedisiner og redningsmann Marcus Ravneberg og daglig leder og grunnlegger av EMS Norway Thomas Renngård er med oss på telefon rett før konkurransene starter denne helga! ### Eksamenspod sykdomslære del 2 Denne episoden supplerer lista fra forrige episode og vi kommer dermed opp i 10 av de aller viktigste tilstandene til sykdomslæreeksamen. Disse to episodene fungerer også perfekt som oppfriskning til alle typer helsepersonell! Tema: 1. Obstruktive lungesykdommer (Astma og KOLS) 2. ACS 3. Hjerneslag 4. Diabetes type 1 og 2 5. Akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt 6. Ak. appendisitt 7. Demens og delir 8. Epilepsi 9. UVI/pyelonefritt 10. Sepsis Skriv gjerne til oss på Instagram med feedback på disse episodene eller ønsker til nye tema! ### Eksamenspod sykdomslære del 1 Denne episoden dekker fem av de aller viktigste tilstandene til sykdomslæreeksamen, og fungerer også perfekt som oppfriskning til alle typer helsepersonell! Tema: 1. Obstruktive lungesykdommer (astma og kols) 2. ACS 3. Hjerneslag 4. Diabetes type 1 og 2 5. Akutt nyreskade og kronisk nyresvikt Del 2 slippes 18. mai 2023 ### Topp fem tabber i smittevern I denne episoden deler Elin og Marte fra Smittevernsnerdene fem vanlige tabber som man lett kan unngå når det gjelder smittevern! Du kan se et helt kurs om smittevern laget i samarbeid med Smittevernsnerdene på medeasy.no, og du kan invitere smittevernsnerdene til din arbeidsplass ved å kontakte dem på instagram. ### Topp fem smittevernstips før praksis I denne episoden deler Marte og Elin fra Smittevernsnerdene fem av sine beste smittevernstips som du bør ha kontroll på før praksis! Du kan se et helt kurs om smittevern laget i samarbeid med Smittevernsnerdene på medeasy.no, og du kan også invitere smittevernsnerdene til din arbeidsplass ved å kontakte dem på instagram. ### Traumesideleie Hva er traumesideleie? Hvordan går man fra en god ide som kan forbedre pasientbehandling til å endre praksis internasjonalt? I denne episoden har vi besøk av Overlege Per Kristian Hyldmo som tok doktorgrad på nettopp Traumesideleie, og endret praksis internasjonalt for transport av skadde pasienter med nedsatt bevissthet. Frem til 2005 var det vanlig å la skadde bevisstløse pasienter ligge på ryggen, i frykt for at det kunne føre til alvorlige nakkeskader å vende dem over på siden. Per Kristian Hyldmo og hans kollegaer ved Sørlandet Sykehus mente de kunne gjøre dette bedre og tryggere for pasientene sine, og beviste dette med forskning som har satt Norge på kartet internasjonalt på prehospital forskning. Traumesideleie brukes i dag i hele Norge, i tillegg til å stå i skandinaviske retningslinjer. – Det hjelper lite å unngå å bli lam dersom du dør fordi du ikke får puste, utdyper Per Kristian Hyldmo i vår podkast. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features ### Hør hvorfor Sørlandet Sykehus valgte MedEasy Prehospitale tjenester ved Sørlandet sykehus «flipper» internundervisningen for sine 330 ansatte fra og med våren 2023. Resultatet er høyere kvalitet i bredden av faget, hyppigere repetisjon, fornøyde ansatte og frigjort tid hos fagutviklere til enda tettere individuell oppfølging. Samtidig beregnes det en kostnadsbesparelse på omtrent 1 million kroner årlig! Lær mer om flippa internopplæring ved å lytte til denne episoden hvor vi har besøk av fagutvikler Inger Lene Grostøl og medisinsk rådgiver Per Kristian Hyldmo. Les mer i bloggen vår: https://blogg.medeasy.no/sshf/ ### Konte spesial 2023 I denne episoden får du våre aller beste tips før konteeksamen i anatomi og fysiologi 2023. Erik gjetter topp 15 tema, og vi Nils Christian kommer med masse rare greier ved siden av som kommer til å gjøre at konten blir lett som en lek! Den andre episoden som nevnes er denne: https://medeasy.no/blog/hvordan-lykkes-pa-konteeksamen-i-april ### Ung kvinne med magesmerter Vi kjører praktisk case igjen og repeterer alt det spennende som ligger bak begrepet akutt abdomen. Erik deler også raust på sine beste og mest sjokkerende rekesmørbrødtips! Ny og oppdater forelesning om ak. abdomen ligger nå ute på medeasy.no! ### Sjokkerende bra episode! I denne episoden får Nils Christian servert en spennende akuttmedisinsk case og vi deler noen kontetips til de som skal ta opp anatomi og fysiologi i vår. Med koden "AF30" får du 30 % rabatt på kompendiet i anatomi og fysiologi ut mars. Anbefaler bloggen vår for flere gode kontetips! medeasy.no/blogg ### Polar prehospital internopplæring ved Finnmarkssykehuset Er det mulig å heve kvalitet samtidig som man sparer både tid og penger på internopplæring? Nord for polarsirkelen er dette virkeligheten! Ved Finnmarkssykehuset er de ansatte vant til at både vind, vær og store avstander skaper ekstra utfordringer i hverdagen. Det å hele tiden være forberedt på måtte gjøre alt selv med begrensede hjelpemidler utenfor sykehus skjerper kravene til både faglig dybde og bredde. I denne episoden lærer vi hvordan de fagansvarlige ved Finnmarkssykehuset går nye veier ved å "flippe" store deler av den tradisjonelle internopplæringen for å sikre at de ansatte kontinuerlig får den opplæringen de trenger for å kunne yte helsehjelp i verdensklasse når transport til sykehus ikke er mulig. Takk til Hanne Rikstad Iversen (medisinsk rådgiver), Margaret Helen Kristiansen (fagrådgiver og fagutvikler) og Morten-André Olsen (fagutvikler AMK) for en spennende og lærerik samtale som vi håper kan inspirere fagansvarlige andre steder til å tenke nytt om internopplæring. Les mer: medeasy.no/bedrift ### Hjerneslag Erik og Nils Christian gjennomgår alt det viktigste om hjerneslag på 15 minutter! Send oss gjerne ønsker til tema du vil vi skal snakke om i podden til erik@medeasy.no! Skaff deg vårabonnement på medeasy.no og få tilgang til at det vanligste, viktigste og mest eksamensrelevante i sykdomslære! ### AKS-Sykepleier Maria Syvertsen (@aksstudent_frusyvertsen) videreutdanner seg til å bli avansert klinisk allmennsykepleier. I denne episoden forteller hun om denne spennende nye masterutdanningen og hva man lærer av praktiske og teoretiske ferdigheter som ledd i utdanningen. Maria forklarer hvordan man kan kombinere jobb og studier og snakker engasjert om fremtidens samarbeid mellom leger og sykepleiere utenfor sykehus. ### Konte spesial Funket ikke plan A? Husk at alfabetet har veldig mange flere bokstaver! Ukens episode handler om å ta konteeksamen. Nils Christian besøk av sykepleierstudent Kamilla Isaksen som på en forbilledlig måte deler sine erfaringer med å stryke på nasjonal eksamen to ganger før hun gjorde tidenes comeback denne gang på tredje forsøk! Kamilla er nå mage erfaringer rikere og har kommet styrket og smilende ut av en krevende periode med motgang i anatomi og fysiologi. Hun deler sine beste tips for å lykkes med konte i april! ### Nasjonal eksamen 2/2 NOKUT har offentliggjort tallene fra nasjonal eksamen 2022. Hva kjennetegner de som havnet i begge ender av karakterskalaen? Hva gjør man hvis man ikke klarte eksamen på første forsøk. Gjennomgang av nasjonal statistikk som publiseres på medeasy.no/blog i løpet av helgen! Har du ønsker til tema i sykdomslære eller farma vi skal diskutere i podden i vår, så send mail til erik@medeasy.no ### Småbarnsliv + sykepleierstudier = toppkarakter? Er det mulig å kombinere småbarnsliv og lang reisevei til skolen med sykepleierstudier? I denne episoden får du høre at det er fullt mulig å starte med å studere sykepleie senere i livet enn 20-årene. Ikke bare er det mulig, det er kanskje også en fordel på flere områder I denne episoden snakker vi med Lisa Nøkland som kombinerer både jobb, småbarnsliv og sykepleiestudier ved UiA, og som tross hektisk hverdag endte opp med nesten maksimalt antall poeng og toppkarakter på sykepleierstudiets antatte vanskeligste eksamen i anatomi og fysiologi. Lisa deler sine beste tips både for de som skal ta eksamen i anatomi og fysiologi. Hun avslører også planene for å gjøre det bra i sykdomslære denne våren, og utfordrer Nils Christian på å få opp farta med kompendium i sykdomslære. ### Nasjonal eksamen 1/2 Gjennomgang av nasjonal eksamen og sensorveiledning 2022. Hva kjennetegner de som får toppkarakter? Hva er topp tre systematiske feil som går igjen? Bør man klage hvis man ikke er ening med sensor? Hvordan foregår begrunnelses- og klageprosessen? Hvorfor er konteeksamen en bra ting og ikke noe å være flau for? + masse andre svar på spørsmål fra studenter som tok eksamen. Så snart statistikken på nasjonalt nivå offentliggjøres fra NOKUT følger vi opp med del 2! ### Pepperkakeform og stoffskiftesyke kakemenn Vi har sjelden opplevd så mange tilbakemeldinger på rekordtid på Instagram som da vi publiserte bilde av Maria Lavik sine anatomiske hjertepepperkakeform. Responsen var faktisk så massiv at vi måtte invitere Maria i vår podkast for å diskutere 3D-printing av pepperkaker. Siden det er eksamenstid må hun også hjelpe Nils Christian å behandle to pepperkakemenn med hver sin stoffskiftesykdom, og hun deler også sine beste eksamenstips! Les oppskriften og se bildene her: https://blogg.medeasy.no/pepperkakeform ### Eksamensgeekout med LDH-kollokvie Vi ringer Heddas kollokviegruppe ved LDH. De forbereder seg til nasjonal eksamen og har spørsmål om nedbrytning av næringsstoffer og anabol vs katabol stoffomsetning. De deler sine beste studietips for innspurten og bidrar også når Nils Christian og Erik trenger hjelp til å forklare.Tusen takk til Hedda Olivia Langlien, Gina Sørlie, Synne Sjøvik, Celine Madeleine Amundsen og Nicoline Sæther som alle kan ta eksamen i Duodenum-t-skjorte som takk for innsatsen! ### Q&A og tips til siste uke før eksamen Erik og Nils Christian svarer på spørsmål fra Instagram og kommer med sine beste tips for hva man bør prioritere siste uka før eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi som veldig mange av våre lyttere skal ha neste uke. Kan man få minuspoeng på eksamen? Andre tema: Pepperkakeform, blodtrykk, minuttvolum, total perifer motstand og internevroner. Mer av dette? Send oss en DM på instagram! ### Eksamenstid og Tante Olga-modus Vi får mange spørsmål om hva man bør prioritere og hvordan man bør strukturere tiden de siste ukene før eksamen. I denne episoden deler Nils Christian sine beste tips til alle som er i Tante Olga-modus! ### Charterfar elsker muskel-venepumpa Alt du trenger å kunne om muskel-venepumpa til eksamen og grundig forklaring på hvorfor manglende funksjon i muskel-venepumpa kan lede til alvorlig og potensielt livstruende sykdom. ### Nervebaner til eksamen Vår lege Erik Øydna er gjest i podkasten og hjelper Nils Christian med å finne ut av forskjellen på motoriske og sensoriske baner. Få full kontroll på dette tema og unngå en vanlig feil på eksamen ved å bruke 15 min på denne nerdeepisoden! ### Intubering live I denne podcasten har Nils Christian rotet seg inn på en operasjonsstue for å repetere den øvre luftveis anatomien når han skal intubere en pasient sammen med MedEasy anestesilege Anders Saso. Stressnivået bygger seg opp hos Nils Christian når pasienten er i så dyp narkose at han har sluttet å puste. Nå er det avgjørende at anatomiekstremisten sin kunnskap sitter når han skal ta over pustearbeidet for den sovende pasienten. I det gutta åpner munnen til pasienten og kikker ned med laryngoskopet åpenbarer det seg en masse anatomiske strukturer som gjennomgås i det pusterøret plasseres trygt på plass. Men hvordan kan de være sikre på at de tuben er korrekt plassert? Kunnskap redder liv. Sørg for at dine medarbeidere er faglig oppdatert med bedriftstilgang til MedEasy for alle dine ansatte. Sjekk ut medeasy.no/bedrift for mer informasjon og motta uforpliktende tilbud. ### MedEasy ringer Nils Christian og Erik ringer sykepleierstudenter i Namsos og Stavanger for å høre hvordan stemningen er en knapp måned før eksamen. I tillegg til studietips besvares spørsmål om blant annet hemoglobin, oksygentransport, hjertets elektriske ledningssystem, negativ feedback og vev. Vil du at vi skal ringe din kollokviegruppe neste uke? Skriv til oss på DM på Instagram! ### Konsentrasjonsproblemer i eksamenstiden Vi får mange spørsmål som handler om konsentrasjon og studietips akkurat nå. I denne episoden svarer Nils Christian på en mail fra en frustrert student som finner på 500 andre ting å gjøre (inkludert å vaske hele huset) istedenfor å jobbe med anatomi og fysiologi. Det er tre veier videre, hvilken velger du? 1) Revurdere alt? 2) Skjerpe seg og gi full gass? 3) Krisemodus? ### Immunforsvaret vs korona Immunforsvaret vs korona ### Immunsystemets hovedoppgaver Vetle og Nils Christian gjennomgår immunsystemets hovedoppgaver og alt det viktigste man må kunne om immunsystemets funksjon til eksamen. ### Prehospital bruk av CPAP I denne podcasten snakker Nils Christian med MedEasy sin egen anestesilege Anders om hva CPAP egentlig er og hvorfor det kan være et genialt behandlingsverktøy når man jobber prehospitalt. For diagnosene KOLS, astma og lungeødem er det rett og slett god og helt riktig behandling å starte CPAP så raskt man kan, hvis man har CPAP tilgjengelig der man jobber. Men hvorfor fungerer CPAP så bra akkurat ved disse tilstandene? Svaret forsøker de to nerdene å resonere seg frem til, avbrutt av prompelyder og musikk fra Nils Christian sitt miksebord som går helt bananas. Til slutt ror Anders det hele i land med noen praktiske tips og tips for hvordan du skal lykkes med CPAP behandling av akkurat din pasient. Kunnskap redder liv. Sørg for at dine medarbeidere er faglig oppdatert med bedriftstilgang til MedEasy for alle dine ansatte. Sjekk ut medeasy.no/bedrift for mer informasjon og motta uforpliktende tilbud. ### Farmaspesial med Helsebrosjan Her får du en episode spekket med praktisk, konkret og livreddende fakta fra farmakologiens verden! Vemund Varg (Helsebrosjan) deler noen av sine beste tips, triks og aha-opplevelser når det gjelder farmakologi og medikamenter. Her lærer du om noen av de vanligste tabbene man gjør som nyutdannet i møte med medikamenter med forvirrende navn som skal håndteres rett under tidspress. 06:50 Forskjell på preparat og virkestoff 11:00 Livsviktig forskjell på hurtigvirkende og langtidsvirkende medisiner og forvirrende benevnelser av disse 13:15 Hvordan bruke felleskatalogen og byttelisten til legemiddelverket 17:50 Forskningsbasert og produsentuavhengig legemiddelinformasjon: Relis.no 22:40 Kan paracetamol IV (perfalgan) kan være blodtrykkssenkende? 25:00 Kan paracetamol skjule feber? (25:00) 27:30 Ulemper med utstrakt bruk av sovetabletter hos eldre 30:00 Livsviktig geekout på halveringstid med praktiske eksempler med blant annet diazepam, nalokson, morfin og antihistamin 39:00 Praktiske utfordringer med parkinson medisiner (sinemet, madopar) som kan gi hallusinasjoner (39:00) 42:00 Interaksjonsanalyse redder liv og løser medisinske "mysterier" Rådene Vemund deler med oss er i stor grad basert på egen erfaring fra hjemmesykepleie og kommunal døgnenhet, men mange av rådene er også hentet fra nylig dialog med > 50 000 følgere på TikTok og Instagram. ### Motivasjonsboost Vetle elsker tipsene våre lyttere har sendt inn for å øke motivasjonen, men Nils Christian tøffer seg og sier han vet fasiten! Hør de beste tipsene for å øke motivasjon for å maksimere læringsprosessen! ### Vurdering av allmenntilstand hos barn I denne episoden diskuterer vi hvordan vi vurderer syke barn med de flinke fagfolka bak instagramkontoen @helsesnakk. Hovedtema er strukturert vurdering av allmenntilstand hos småbarn blandet med masse praktiske tips og triks til både den kliniske vurderingen og kontakt med barna vi vurderer. Malene Halland er sykepleier og medisinstudent og Lars Namtvedt Sylta er spesialist i allmennmedisin, og de har til sammen lang og variert erfaring med vurdering av syke barn utenfor sykehus. De har nylig utgitt boka "Småbarnsforeldre" som er en guide til småbarnsforeldre om barns utvikling og helse fra fødsel til fem års alder. Vi svarer også på spørsmål fra lyttere om blant annet tarmflora, antibiotikabruk og hvordan vi sammen kan motvirke antibiotikaresistens. Du kan bla i boka (inkludert tabellen for vurdering av allmenntilstand som diskuteres i denne episoden) og bestille den her: https://www.friskforlag.no/produkt/smabarnsforeldre/ (Ikke betalt reklame, men nerdete anbefaling av en bra julegave til småbarnsforeldre) Illustrasjon: Hanne Løvdal ### Taktiske og tidlige eksamenstips Hvordan skal våre podkastlyttere gjøre det ekstra bra på eksamen? Vetle og Nils Christian deler noen tidlige eksamenstips som dreier seg om uthenting av kunnskap. Disse kan virkelig gjøre stor forskjell hvis du får vite om dem allerede nå! Kompendiet (anatomiboka) som nevnes i podkasten kan du lese mer om her: https://medeasy.no/blog/anatomiboka Tidligere eksamensoppgaver som nevnes finner du her: https://medeasy.no/blog/nasjonal-eksamen-i-sykepleie ### Cellorama I ukens podkast gjennomgår Vetle og Nils Christian cellens oppbygning og alle de ulike organellenes hovedfunksjoner. Du får konkrete eksempler på hvorfor forståelse av cellens oppbygning og funksjon er så relevant i praksis! Har du ønsker til flere tema vi skal snakke om i podkasten? Send oss DM på Instagram! ### Topp tre tips ved semesterstart! Vetle og Nils Christian deler sine tre beste tips til nye studenter ved semesterstart! Vi forteller om spennende planer om enda mer nytt innhold på MedEasy.no Nyt helga og fadderuken(e)!! ### Sex med Medisinernes Seksualopplysning (MSO) Hvordan snakke om sex til ungdom og pasienter??? Hvilke tema bør erfaringsmessig vektlegges mest? Hva lurer 10. klassinger på om sex? Hvem er MSO og hvorfor er deres arbeid så viktig? Hva mener MSO at er de tre viktigste tema de bruker tid på i møte med 10. klassinger? Like før sommeren fikk vi besøk av MSO Oslo i vår podkast, og de hjalp oss med å besvare alle disse viktige spørsmålene og mye mer. Takk til Nicolay Berge (Leder), Ane Kvåle Tromsdal (Fag og evalueringsansvarlig) og Henrik H. Due (Nestleder) for gode råd og kloke svar. Vi er forøvrig også veldig stolte over å låne bort våre tegninger og animasjoner til MSO Oslo og TV 2 Skole i deres nye digitale seksualundervisningsprosjekt rettet mot ungdom?? Vil du lære mer om MSO? https://www.mso.oslo.no/ ### Historien bak MedEasy, og veien videre... For første gang snakker Nils Christian offentlig om historien bak MedEasy og forklarer hvor avgjørende studenter generelt, og NSF Student spesielt, har vært i utvikling og kvalitetssikring av det faglige innholdet i vårt undervisningsunivers. Sammen håper vi å oppnå store og viktige ting i fortsettelsen både i og utenfor Skandinavia. La oss sammen sørge for at livreddende kunnskap havner der den trengs aller mest! Opptaket er fra nylig hilsen til NSF Student sitt årsmøte 24.06.22 i Asker. God sommer fra hele nerdegjengen i MedEasy☀️ ### Praktisk kunnskap som redder liv - med Helsebrosjan Denne uken får du masse livreddende praktisk kunnskap som du får bruk for fra første sekund i jobb eller praksis! Hvordan bli trygg på vitale parametere? Hvordan trene opp magefølelsen? Kan man stole på CRP? Hva skiller voksne og barns respons på sykdom? I tillegg diskuteres en rekke vanlige feil som er relativt enkle å unngå hvis man bare vet om dem på forhånd. Vemund Varg (Helsebrosjan) måtte umiddelbart inviteres tilbake til podkasten, siden han hadde med masse praktiske og konkrete tips til nyutdannede som vi ikke rakk å gjennomgå i forrige episode! Rådene Vemund deler med oss er i stor grad basert på egen erfaring fra hjemmesykepleie og kommunal døgnenhet, men mange av rådene er også hentet fra nylig dialog med > 50 000 følgere på TikTok og Instagram. ### Fem ting Helsebrosjan skulle ønske han visste som nyutdannet Helsebrosjan deler sine fem viktigste råd til nyutdannede! Rådene er minst like relevante for alle som skal ut i praksis eller sommerjobb. Hvordan kan du håndtere usikkerhet i møte med nye oppgaver og pasienter? Hva gjør du når du blir usikker faglig? Hvordan håndtere det store ansvaret som følger med pasientarbeidet? Hva gjør du når du gjør din første feil? Vemund Varg er den kloke og gode mannen bak «dekknavnet» Helsebrosjan. I denne episoden deler han ekstremt nyttige og verdifulle råd fra både egen erfaring kombinert med nylig dialog med > 50 000 følgere på TikTok og Instagram. ### Kontetips 27. April smeller det! Sykepleiestudentene har en mulighet til å ta opp eksamen og få en ny date med menneskekroppen! Vi har forsket på sykepleiestudenter prestasjon vs innsats, og funnet at ved å ta 1500 flervalgsoppgaver og se alle videoene til Medeasy minst en gang, vil man få en C eller høyere karakter på eksamen i anatomi og fysiologi. Det er gode nyheter for dem som skal konte! Vi deler i denne podcasten 5 ekstreme kontetips! Tja, ekstreme er de kanskje ikke, men de er ekstremt gode!. Hør og kjør! https://medeasy.no/blog/konte https://medeasy.no/blog/kompendiumkonte Studie: https://sykepleien.no/forskning/2020/10/anatomi-fysiologi-og-biokjemi-sykepleierstudenters-opplevde-laeringsutbytte-ved Resultat av studie: https://medeasy.no/blog/nerdepunkt21 Øvingsoppgaver: https://medeasy.no/blog/nasjonal-eksamen-i-sykepleie ### Nasjonal eksamen 2021 Nasjonal eksamen 2021 er endelig overstått! Noen førsteårsstudenter på sykepleierutdanningene kan nå ta juleferie med gløgg og god samvittighet, mens andre sitter hjemme og er usikker på hvordan dette egentlig gikk. Mange studenter har etterspurt en liten debrief etter denne bitte lille humpen på veien til å bli en eksepsjonell sykepleier. Nils Christian tar derfor tak og går igjennom den nasjonale eksamen sammen med sykepleier Ida Karoline. Vi høres igjen i 2022! ### Fordøyelsessangen Lær alle nerdete detaljer om hvordan juleribba fordøyes i én nerdete julesang! Syng jula inn med ribbas eget fordøyelseseventyr! Medisinstudent Vetle Mørland kan mer enn å tegne og animere anatomi og fysiologi i MedEasy. Sammen med sine venner i @julecalenderen leverer de julesanger om anatomi og fysiologi som sikrer at du aldri kan glemme de viktigste delene av pensum. For tekst sjekk ut bloggen vår medeasy.no/blogg Vi anbefaler også sterkt ikke-anatomiske julesanger fra gutta i @julecalenderen på instagram! ### Sinusknutesangen Hanne Intelhus Markegård og Vilde Haugland Kristiansen sin sang om sinusknuten har allerede rukket å bli en juleklassiker! Vi ønsker deg og dine en god jul og godt nyttår! Det er ingen tvil om hvilken sang vi kommer til å synge og danse på vei inn i det nye året! For tekst se: medeasy.no/blog/sinusknutesangen ### RAAS-sangen Lær alt om RAAS i én nydelig julesang på rim! For når blodtrykket går i knas, er det jammen godt vi har RAAS! Medisinstudent Vetle Mørland kan mer enn å tegne og animere anatomi og fysiologi i MedEasy. Sammen med sine venner i @julecalenderen leverer de julesanger om anatomi og fysiologi som sikrer at du aldri kan glemme de viktigste delene av pensum. For tekst sjekk ut bloggen vår medeasy.no/blogg Vi anbefaler også sterkt ikke-anatomiske julesanger fra gutta i @julecalenderen på instagram! ### Nasjonal eksamen med NSF Student Vi får besøk av ledelsen i NSF Student for å snakke om årets nasjonale eksamen. Leder Edel Marlèn Taraldsen og nestleder Sigrid Husøy Larsen deler sine beste eksamenstips og snakker om hvordan de jobber systematisk med kvalitetssikring av eksamen for norske sykepleiestudenter og sykepleiestudenters rettigheter generelt. Beklager litt dårlig lyd på opptaket. Vi anbefaler sterkt å følge @nsfstudent på instagram! ### Stoffskiftesangen Lær alt om stoffskiftet i én deilig julesang! Hva er vel bedre enn en hormonell jul? Medisinstudent Vetle Mørland kan mer enn å tegne og animere anatomi og fysiologi i MedEasy. Sammen med sine venner i @julecalenderen leverer de julesanger om anatomi og fysiologi som sikrer at du aldri kan glemme de viktigste delene av pensum. For tekst sjekk ut bloggen vår medeasy.no/blogg Vi anbefaler også sterkt ikke-anatomiske julesanger fra gutta i @julecalenderen på instagram! ### Cellen live fra Bodø Liveopptak fra forelesning for sykepleiestudenter og paramedisinstudenter i Bodø 16. november 2021. Nils Christian gjennomgår alle organeller i cellen. Fordyper seg i proteinsyntese og kommer også inn på hvordan de nye mRNA-vaksinene mot korona fungerer. Takk til NSF-student og Puls for fantastiske rammer rundt arrangementet! We´ll be back! ### Hormonakser Hormonene i kroppen vår reguleres ofte gjennom noe vi i den kliniske hverdagen kaller "hormonakser". Vetle og Nils Christian har fått mange spørsmål om hvordan man kan definere og forklare dette begrepet som er viktig både til eksamen og spesielt i praksis når du møter pasienter som utredes for forstyrrelser i hormonsystemet.Begrepet akser forklares med snorer, linjer, organisasjonskartet til MedEasy og deilige sommersanger om jordbær på strå. ### Nyrenes rolle i blodtrykksregulering Hva skjer med blodtrykket hvis du drikker for mye eller for lite? I denne episoden lærer du alt du trenger om nyrenes livsviktige roller i blodtrykksreguleringen! Vetle og Nils Christian gjør et dypdykk i den deilige nyrefysiologien som bidrar til at blodtrykket holdes optimalt og stabilt tross varierende forhold. Her får du en praktisk og samtidig ekstremt eksamensrelevant repetisjon av blodtrykk, minuttvolum, total perifer motstand, RAAS og ADH. Mer nerdete og eksamensrelevant blir det nesten ikke! ### Surfaktantbobler! Alveolene i lungene er dekket av en tynn væskehinne på innsiden. Naturlig overflatespenning vil forsøke å redusere alveolenes volum ved hjelp av samme mekanismer som gjør at såpebobler uten såpe sprekker. Heldigvis bobler alveolene over av surfaktant! Surfaktant er et såpeliknende stoff som produseres i lungene av helt spesielle celler, og som gjør at det er såpebobleparty i alveolene hele tiden! I denne episoden oppfordrer Vetle og Nils Christian deg til å aldri bruke betegnelsen såpebobler igjen! Fra nå heter det kun surfaktantbobler! ### Motivasjon og notatteknikk I ukas podkast går Ida Karoline og Nils Christian gjennom tips for å holde motivasjonen høy og lage fantastiske notater! Du kan lese utfyllende svar om samme tema i bloggen vår medeasy.no/blogg! Ha en nerdete uke videre! ### Øyet på 10 minutter Denne ukas podkast starter med en middelmådig versjon av the Eye of the Tiger, og fortsetter med at Vetle forvandler seg til en solstråle på vei inn i Nils Christians øye. Ukas podkast handler om øyets anatomi, og Nils Christian og Vetle sverger på å holde seg under 10 minutter. Kan de klare det? ### Quit playing games with my heart Både eksamensrelevans og volum skrus opp til maks når Vetle og Nils Christian gjennomgår det aller viktigste i sirkulasjonsfysiologien! Vi inviterer både Backstreet Boys, hageslanger, Tante Clara og en over middels bedrevitende lege fra Oslo Vest for å sikre at alle de viktigste detaljer om blodtrykk, minuttvolum og total perifer motstand faller på plass og huskes for evigheten! Vi trenger sårt litt feedback på podkasten vår! Gi oss gjerne tilbakemelding i kommentarfeltet, og det er lov å komme med ønsker til innhold i de neste episodene! ### Traumeundersøkelse Vi avslutter vår prehospitale uke med en dramatisk case, og vår pasient får igjen hjelp og livreddende behandling av vår prehospitale nerdevenn @paramedic_erik! I denne episoden lærer vi om traumeundersøkelse av kritisk skadde pasienter. Vi takker for alle faglige spørsmål denne uka, og vil også takke spesielt til paramedic Erik Emberland Andersen som har vært med oss å løse prehospitale caser denne uka. ## Videoer ### 1. Introduksjon til cellen I denne videoen får du en helt enkel innføring i hva en celle er, og hvilke organeller som finnes på innsiden av de fleste cellene i kroppen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Cellebiologi **Varighet:** 15:00 ### 2. Cellens organeller I denne videoen lærer du flere detaljer om funksjonen til de ulike organellene i cellene. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Cellebiologi **Varighet:** 27:00 ### 3. Cellemembranen og membranproteiner I denne videoen ser vi på cellemembranens oppbygning og funksjon. Du lærer detaljer om ulike membranproteiner, og lærer å skille mellom aktiv og passiv transport over cellemembranen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Cellebiologi **Varighet:** 29:00 ### 4. Den genetiske koden I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om arvestoffets oppbygning. Videoen fungerer også som en introduksjon til proteinsyntesen, som er tema i neste video. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Cellebiologi **Varighet:** 20:00 ### 5. Proteinsyntesen (fra DNA til protein) I denne videoen får du dybdeforståelse for hvordan proteinene i kroppen produseres etter oppskrift fra DNA-molekylene. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Cellebiologi **Varighet:** 20:00 ### 6. Celledeling Denne videoen gir deg en forenklet oversikt over mitose og meiose. I tillegg lærer du litt om mutasjoner og kromosomfeil. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Cellebiologi **Varighet:** 28:00 ### 1. Viktige anatomiske begreper I denne videoen lærer du hva som menes med bevegelsesapparatet, og du lærer de viktigste anatomiske begrepene for å angi retning og plassering av anatomiske strukturer i kroppen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Bevegelses­apparatet **Varighet:** 22:00 ### 2. Skjelettanatomi I denne videoen får du oversikt over alle kroppens største og viktigste knokler. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Bevegelses­apparatet **Varighet:** 30:00 ### 3. Skjelettfysiologi I denne videoen får du en grunnleggende oversikt over de viktigste celletypene som bygger og vedlikeholder skjelettet vårt. Du lærer også om rørknoklers vekst. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Bevegelses­apparatet **Varighet:** 13:00 ### 4. Leddanatomi I denne videoen får du en generell beskrivelse av leddenes oppbygning. I tillegg gjennomgår vi kneleddet spesielt grundig som eksempel på et synovialledd. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Bevegelses­apparatet **Varighet:** 25:00 ### 5. Muskelanatomi - makronivå I denne videoen får du en oversikt over kroppens største og viktigste muskler. Innledningsvis nevnes også kort musklenes funksjoner. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Bevegelses­apparatet **Varighet:** 18:00 ### 6. Muskelanatomi - mikronivå I denne videoen utforsker vi musklenes mikroanatomi før vi i neste video ser hvordan kontraksjonen i muskelvevet skjer. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Bevegelses­apparatet **Varighet:** 14:00 ### 7. Muskelfysiologi I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om selve muskelkontraksjonen, altså hvordan musklene trekker seg sammen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Bevegelses­apparatet **Varighet:** 22:00 ### 1. Oversikt over nervesystemet I denne videoen får du oversikt over nervesystemets anatomiske og funksjonelle inndeling. Du får også en innføring i samarbeidet mellom nervesystem og hormonsystem, som har et felles mål om homeostase. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 34:00 ### 2. Nervecellen I denne videoen lærer du alle detaljer du trenger å kunne om nervecellens oppbygning. Du vil også få en myk introduksjon til nervecellens funksjon, som blir tema i flere av de neste videoene. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 23:00 ### 3. Nervevev I denne videoen skal du lære detaljer om nervevevet. Det kan inndeles grovt i nervecellene som du ble kjent med i andre video, og deres støtteceller som kalles gliaceller. Gliaceller produserer et stoff som kalles myelin som vektlegges spesielt. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 33:00 ### 4. Nerveledning Her får du en slags myk introduksjon til begrepet nerveledning før du skal starte på aksjonspotensialet i neste video. I denne videoen ser vi nærmere på signaloverføring mellom nervesystemets nerveceller, og i nerver som forsyner muskler eller kjertler. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 21:00 ### 5. Aksjonspotensialet I denne forelesningen lærer du om hva aksjonspotensialer er, og hvilken funksjon disse har i kroppen. Her får du altså både oversikt og detaljer om en av de mest spennende fysiologiske prosessene som ligger til grunn for nerveledning. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 37:00 ### 6. Synapser I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om synapser. Synapser er kontaktpunkter der nervecellene kan kommunisere eller videreformidle informasjon til andre nerveceller, kjertler og muskulatur. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 27:00 ### 7. Hjernenerver, spinalnerver og perifere nerver I denne videoen repeterer vi nervesystemets anatomiske inndeling før du lærer om både hjernenerver, spinalnerver og de største og viktigste perifere nervene vi har i kroppen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 31:00 ### 8. Introduksjon til hjerneanatomi Her får du en introduksjon til hjerneanatomi. I denne og neste video vil du få en grundig gjennomgang av hjernen, og anatomien vil hele tiden knyttes til praksis og praktiske eksempler. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 12:00 ### 9. Hjerneanatomi I denne videoen går vi videre med alle detaljer du trenger om hjerneanatomi. Dette inkluderer blant annet grundige detaljer om organiseringen av hjernebarken. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 34:00 ### 10. Hjernens blodforsyning I denne videoen bygger vi videre på kunnskapene du fikk i videoen om hjerneanatomi, og ser nærmere på hjernens blodforsyning. Detaljert kunnskap om hjernens blodforsyning er helt avgjørende for f.eks. diagnostikk og behandling av hjerneslag. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 13:44 ### 11. Hjernens hinner I denne videoen fortsetter vi med hjerneanatomi, og ser nærmere på hjernehinnene. I tillegg til å være angrepspunkt for hjernehinnebetennelser er kunnskap om hjernehinner også praktisk relevant i forbindelse med anestesi og spinalpunksjon. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 28:00 ### 12. Ryggmargens anatomi I denne videoen lærer du viktige anatomiske detaljer om ryggmargens anatomi og spinalnervenes funksjoner. Du får også innblikk i praktisk nevrologisk undersøkelse av spinalnerver. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 27:00 ### 13. Motoriske og sensoriske nervebaner I denne videoen lærer du om motoriske og sensoriske nervebaner. Du lærer å beskrive veien et nervesignal følger fra motorisk hjernebark til skjelettmuskulatur, og også veien et nervesignal følger fra sansereseptorer i huden til sensorisk hjernebark. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 21:21 ### 14. Reflekser Denne videoen bygger videre på kunnskap om motoriske og sensoriske baner fra forrige video. Her lærer du om hvordan motoriske og sensoriske baner er sammenkoblet i refleksbuer. Dette sørger for at en stor andel av våre bevegelser er automatiserte og skjer helt av seg selv uavhengig av hjernen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 29:23 ### 15. Det autonome nervesystemets oppbygning I denne videoen lærer du om den anatomiske oppbygningen til det autonome nervesystemet, som regulerer alle våre indre organer unntatt skjelettmusklene og skjelettet. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 27:00 ### 16. Det autonome nervesystemets funksjoner I denne videoen lærer du om hvordan det autonome nervesystemet regulerer de fleste av våre indre organer. Autonom regulering av hjerte, blodårer og luftveier vektlegges spesielt. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 35:00 ### 17. Nerdeledning – hvilemembranpotensialet I denne videoen skal du lære nerdete elektrokjemi som gjør at du kan forstå hvorfor en hvilende nervecelle har negativ innside – det vi kaller negativt hvilemembranpotensial. Du kan bestå en eksamensoppgave om nerveledning uten denne forelesningen, men du kan ikke forstå nerveledning uten litt hardcore nerdeledning. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nervesystemet **Varighet:** 28:00 ### 1. Oversikt over sansene I denne første videoen får du en enkel introduksjon til kroppens mange ulike sanser og sanseorganer. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 9:00 ### 2. Oversikt over sensoriske reseptorer I denne videoen skal du lære om sansecellen, og du får en systematisk oversikt over alle de ulike sensoriske reseptorene i kroppen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 24:00 ### 3. Lukt og smak I denne videoen lærer du om anatomien og fysiologien som ligger til grunn for luktesansen og smakssansen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 11:00 ### 4. Ørets anatomi I denne videoen lærer du om ørets anatomiske oppbygning. Balanseorganene ligger i det indre øret, men gjennomgås i en egen video. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 23:00 ### 5. Hørsel I denne videoen lærer du om hvordan lydbølger ledes fra omgivelsene til sansecellene i det indre øret og omformes til nervesignaler. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 23:00 ### 6. Likevektsorganene og likevektssansen Denne videoen gir deg oversikt over likevektsorganenes anatomi og likevektssansens fysiologi. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 18:00 ### 7. Øyets anatomi I denne videoen lærer du om øyets anatomiske oppbygning. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 26:00 ### 8. Syn I denne videoen lærer du om synssansen, altså hvordan synet fungerer. Du lærer også om akkomodasjon og vanlige brytningsfeil i øyet. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 28:00 ### 9. Smerte I denne videoen skal du lære om hvordan og hvorfor vi kan kjenne smerte. Du skal også lære om ulike typer smerte. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sansene **Varighet:** 25:00 ### 1. Introduksjon til sirkulasjon I denne videoen får du en oversikt over sirkulasjonssystemets hovedoppgaver. Du får også høre en del generelle begreper som du kommer til å møte videre. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 19:00 ### 2. Hjertets grunnleggende anatomi I denne videoen får du detaljert kunnskap om hjertets anatomi inkludert hjertekamre, hjerteklaffer, hjerteveggen og hjertemuskelens egen blodforsyning (koronararteriene). **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 31:00 ### 3. System- og lungekretsløpet I denne korte videoen lærer du om hvordan blodet beveger seg gjennom system- og lungekretsløpet, samt hvor i kretsløpet blodet er oksygenrikt og hvor det er oksygenfattig. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 14:00 ### 4. Hjertets elektriske ledningssystem I denne videoen lærer du om hvordan hjertets elektriske ledningssystem får hjertet til å slå slik det skal. Du får også en liten forsmak på EKG. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 26:00 ### 5. Arterier og vener I denne videoen lærer du det du trenger å vite om arterier og vener. Videoen er praktisk rettet og fokuserer blant annet på de vanligste venene hvor vi tar blodprøver. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 27:00 ### 6. Kapillærer og lymfekar I denne videoen lærer du det du trenger å vite om kapillærer og lymfekar. Kapillærene er avgjørende for at cellene i vevene skal få kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring. Både kapillærer og lymfekar bidrar til å fjerne avfallstoffer fra vevene, og sørger for at ikke overskuddsvæske hoper seg opp i vevene. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 13:00 ### 7. Hjertesyklus og pumpefunksjon Hjertet må slå hele døgnet gjennom hele livet, og får kun hvile kort mellom hvert slag. I denne videoen lærer du alt du trenger å vite om de to fasene i hjertesyklus (systole og diastole). **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 19:00 ### 8. Sirkulasjonsregulering – minuttvolum I denne videoen blir du kjent med sentrale begreper i hjertets fysiologi som minuttvolum, slagvolum og hjertefrekvens. I tillegg lærer du om begrepet ejeksjonsfraksjon (EF) som benyttes svært aktivt i diagnostikk, blant annet for hjertesvikt. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 32:00 ### 9. Sirkulasjonsregulering – total perifer motstand I denne videoen lærer du at mengden blod som strømmer ut til de ulike organene våre kan reguleres etter behov, og at den totale perifere motstanden i arteriolene også er med å definere blodtrykket. Du blir også kjent med begrepet autoregulering. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 31:00 ### 10. Sirkulasjonsregulering – blodtrykksregulering og -refleks I denne videoen lærer du om korttidsregulering av blodtrykk og blodtrykksrefleksen. 
Her kombinerer vi kunnskapen fra de to forrige videoene om minuttvolum og total perifer motstand, og knytter kunnskapen til praktiske eksempler. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 23:00 ### 11. Blodtrykk og puls i praksis I denne videoen får du en praktisk tilnærming til to av de vanligste vitale parameterne vi måler ute i klinikken når vi vurderer helsetilstanden til en pasient: blodtrykk og puls. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 24:00 ### 12. Praktisk EKG I denne videoen får du både en teoretisk og en praktisk tilnærming til en av de vanligste målingene som gjøres i akuttmottak og på legevakt: EKG. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 19:00 ### 13. Fosterets blodsirkulasjon I denne videoen skal du lære du om fosterets blodsirkulasjon. Du skal også lære om hvordan sirkulasjonen endres etter fødsel. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 16:00 ### 14. Nerdekroken – Sinusknuten I denne videoen får du en grundig gjennomgang av hvordan sinusknuten genererer et pacemakerpotensial som gir regelmessige hjerteslag. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Sirkulasjons­systemet **Varighet:** 13:00 ### 1. Respirasjonssystemets oppgaver og anatomi I denne videoen får du vite hva som er respirasjons-systemets hovedoppgaver i kroppen. Du får også en enkel helhetsoversikt over luftveienes anatomi, uten for mange detaljer. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 16:00 ### 2. Øvre luftveiers anatomi I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om de øvre luftveienes anatomi. Du får også kjennskap til respiratorisk epitel som dekker både de øvre og nedre luftveienes overflate. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 20:00 ### 3. Nedre luftveiers anatomi I denne videoen skal du lære om de nedre luftveiene, med særlig vekt på alveolene. Du vil også lære om surfaktant, som er et stoff som hindrer lungene i å kollapse. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 29:00 ### 4. Mediastinum og pleura I denne videoen blir du kjent med et svært viktig område i brystet som kalles mediastinum. Du blir også kjent med pleuras anatomi og funksjon. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 13:00 ### 5. Respirasjonsmuskler og ventilasjon Respirasjonsmusklene gjør det mulig å ventilere lungene. Denne videoen gir deg alt du trenger å kunne om respirasjonsmuskulatur, og gir deg samtidig en forståelse av hvordan alveoletrykket varierer ved inn- og utpust. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 21:00 ### 6. Lungevolumene I denne videoen lærer du at lungevolumene er mer enn teoretiske størrelser. Vi kan måle flere av disse volumene, og hastigheten på luftstrømmene, ved hjelp av spirometri. Resultatet brukes til å diagnostisere ulike lungesykdommer og finjustere behandlingen med medisiner. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 17:00 ### 7. Gassutveksling I denne videoen lærer du om gassutveksling både i lunger og i vev. Du får samtidig en repetisjon av den underliggende drivkraften: diffusjon. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 20:00 ### 8. Gasstransport og hemoglobinets metningskurve I denne videoen lærer du om hvordan oksygen og karbondioksid transporteres i blodet. Du lærer også om hemoglobinets fantastiske egenskaper som gasstransportør, særlig når det gjelder transport av oksygen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 29:00 ### 9. Respirasjonsregulering I denne videoen lærer du alt du trenger å vite om hvordan respirasjonssystemet reguleres. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Respirasjons­systemet **Varighet:** 27:00 ### 1. Introduksjon til nyre I denne videoen får du oversikt over nyrenes mange funksjoner i kroppen og en introduksjon til nyrenes anatomi. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 16:00 ### 2. Nyrenes anatomi Vi bygger videre på oversikten fra introduksjonen, og fokuserer spesielt på den anatomiske oppbygningen til nefronet, som er nyrenes funksjonelle enhet. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 22:00 ### 3. Nyrenes blodforsyning I denne videoen lærer du om nyrenes blodforsyning og autoregulering av blodtilførsel til nyrenes nefroner. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 18:00 ### 4. Urinveiene I denne videoen får du en kort oversikt over urinveienes hovedoppgaver, og en relativt enkel gjennomgang av det du trenger å kunne om urinveienes anatomi. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 12:00 ### 5. Grunnleggende nyrefysiologi I denne videoen får du en introduksjon til nyrefysiologi. Vi gjennomgår fire fysiologiske hovedprosesser og ser nærmere på glomerulusfunksjon og begrepet filtrasjon. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 26:00 ### 6. Nefronets funksjon del for del I denne videoen får du detaljkunnskaper om hvordan nefronet fungerer. Vi gjennomgår spesifikke detaljer om funksjonen til de ulike delene av nefronet. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 25:00 ### 7. Urinproduksjon I denne videoen lærer du om urinproduksjon under ulike forhold i kroppen. Nyrene kan spare på væske ved å konsentrere urinen, men kan også kvitte seg med overflødig væske ved å fortynne urinen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 20:00 ### 8. Nyrenes endokrine funksjoner Nyrene produserer flere hormoner med ulike virkninger. I denne videoen får du en oversikt over hvilke! **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 12:00 ### 9. RAAS Denne videoen viser hvor sentralt nyrene står i blodtrykksreguleringen i kroppen. Nyrene produserer enzymet renin som utløser en hormonell kjedereaksjon som til sammen regulerer både langtidsblodtrykk, salt- og væskebalanse. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 16:00 ### 10. Nyrenes regulering av blodtrykk, salt- og væskebalanse I denne videoen skal du lære om sammenhengen mellom nyrer, sirkulasjonssystemet og nervesystemet når det gjelder regulering av blodtrykk, salt- og væskebalanse. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 15:00 ### 11. Nyrenes rolle i syre-base-reguleringen I denne videoen lærer du om hvordan nyrene bidrar i reguleringen av kroppens syre- og basebalanse. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 11:00 ### 12. Vannlatingsrefleksen og måling av nyrefunksjon I denne videoen lærer du om urinblæras fyllings- og tømmingsfase. Vannlatingsrefleksen gjennomgås grundig, og du lærer også litt om hvordan vi kan måle nyrefunksjonen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 26:00 ### 13. Nerdekrok - Can you Henle tiss I denne nerdete videoen lærer du om hvordan Henles sløyfe faktisk funker, og litt flere detaljer om hvordan nyrene konsentrerer og fortynner urin. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Nyrene og urin­veiene **Varighet:** 17:30 ### 1. Oversikt over fordøyelsessystemet I denne videoen får du en gjennomgang av de fysiologiske hovedprosessene i fordøyelsen, du lærer hvor de ulike fordøyelsesorganene ligger og hvordan maten beveger seg gjennom fordøyelseskanalen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 20:00 ### 2. Øvre del av fordøyelseskanalen I denne videoen lærer du alle detaljer du trenger om den øvre delen av fordøyelseskanalen, altså fra munnhulen til og med magesekken. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 20:00 ### 3. Bukhinnen og krøs I denne videoen lærer du om bukhinnen, peritoneum, og om krøset som deler av tarmene er festet til. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 10:00 ### 4. Nedre del av fordøyelseskanalen – tynntarmen I denne og neste video lærer du om anatomi og fysiologi i den nedre delen av fordøyelseskanalen. Vi starter med en grundig gjennomgang av tynntarmen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 17:00 ### 5. Nedre del av fordøyelseskanalen – tykktarm og endetarm I denne videoen fortsetter vi der vi slapp i forrige video og fullfører reisen gjennom den nedre delen av fordøyelseskanalen gjennom tykktarm, endetarm og endetarmsåpning. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 18:00 ### 6. Fordøyelsessystemets blodforsyning Dette er en kort video som gir deg oversikt over fordøyelsessystemets blodforsyning. Du lærer også om begrepet førstepassasjemetabolisme, som har stor betydning når pasienter tar medisiner i tablettform. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 11:00 ### 7. Lever og galleblære I denne videoen lærer du om leverens anatomi og fysiologi. Du skal også lære om galleblæra og gallegangene, og om hvordan galle produseres. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 32:00 ### 8. Bukspyttkjertelen (pancreas) I denne videoen lærer du om bukspyttkjertelens (pancreas) anatomi og fysiologi **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 16:00 ### 9. Fordøyelsessystemets regulering I denne videoen lærer du om både hormonell og nervestyrt regulering av fordøyelseskanalen. Vi gjennomgår også begrepene motilitet og peristaltikk. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 27:00 ### 10. Opptak av karbohydrater, proteiner og fett I denne videoen gjennomgår vi først de ulike næringsstoffenes oppbygning. Deretter gjennomgår vi alle detaljer du må kunne om nedbrytning og absorpsjon av karbohydrater, proteiner og fett. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 26:00 ### 11. Absorpsjon av væske, salter, vitaminer og sporstoffer I denne videoen gjennomgår vi absorpsjon av væske, 
salter, vitaminer og sporstoffer. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 15:00 ### 12. Stoffomsetningen I denne videoen lærer du om hvordan stoffomsetningen reguleres ved måltider (absorpsjonsfasen) og ved faste (post-absorpsjonsfasen). **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Fordøyelses­systemet **Varighet:** 19:00 ### 1. Introduksjon til hormonsystemet I denne videoen lærer du om hormonsystemets hovedoppgaver, og du får en oversikt over hormonkjertlenes beliggenhet og funksjon. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 14:00 ### 2. Oversikt over hormonkjertlene I denne videoen får du oversikt over de ulike hormonkjertlene i kroppen og deres anatomiske plassering. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 15:00 ### 3. Hormonkjertlenes anatomi I denne videoen lærer du om hormon-kjertlenes beliggenhet og anatomiske oppbygning, samt deres funksjoner. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 23:00 ### 4. Hypothalamus- og hypofysehormoner I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om hormonene som produseres i hypothalamus og hypofysen og deres virkninger på de endokrine kjertlene rundt om i kroppen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 25:00 ### 5. Negativ feedback I denne videoen lærer du om negativ feedback som er en av de viktigste måtene kroppen regulerer konsentrasjonen av hormoner i blodet på. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 19:00 ### 6. Thyreoideahormonene I denne videoen lærer du om thyreoidea-hormonenes funksjoner og regulerings-mekanismer. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 17:00 ### 7. Parathyreoideahormonene og D-vitaminmetabolismen I denne videoen lærer du om parathyreoideahormonenes funksjon og hvordan D-vitaminmetabolismen henger sammen med parathyreoideae. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 17:00 ### 8. Binyrenes hormoner I denne videoen lærer du hormonene som produseres i binyrene, deres funksjoner, hvordan de reguleres og en rask repetisjon av RAAS. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 24:00 ### 9. Veksthormon I denne videoen lærer du om veksthormonets virkninger på kroppens celler. Du får også noen eksempler på hva som skjer hvis vi får for mye eller lite veksthormon. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 11:00 ### 10. Pancreas’ hormoner I denne videoen får du en oversikt over pancreashormonene insulin og glukagon. I tillegg får du en rask innføring i diabetes. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 27:00 ### 11. Regulering av blodglukose I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om hormonell regulering av blodglukose. Du skal lære om hvordan insulin, glukagon og stresshormonene sammen opprettholder normal blodglukose både ved faste og etter måltider. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 29:00 ### 12. Andre hormoner I denne videoen får du en svært kort oversikt over de øvrige hormon-produserende organene i kroppen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Endokrinologi **Varighet:** 10:00 ### 1. Blodets oppgaver og bestanddeler I denne videoen får du en kort oversikt over blodets oppgaver og bestanddeler. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Blodet **Varighet:** 25:00 ### 2. Blodceller: Produksjon, utvikling og funksjon I denne videoen lærer du om beinmargens produksjon av blodceller, og om hvordan blodcellene utvikler seg i ulike cellerekker. Du får en innføring i de ulike blodcellenes funksjon, med særlig vekt på erytrocyttene (de røde blodcellene). **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Blodet **Varighet:** 28:00 ### 3. ABO- og rhesussystemet I denne videoen får du en innføring i ABO- og rhesussystemet. Målet er at du skal forstå prinsippene som ligger til grunn for blodoverføring. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Blodet **Varighet:** 29:00 ### 4. Blodtransfusjon Her skal du få en gjennomgang av transfusjonshierarkiet og praktiske eksempler på blodtransfusjoner. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Blodet **Varighet:** 34:00 ### 5. Hemostase I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om kroppens mekanismer for å stanse en blødning. Du skal også lære litt om blodpropper. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Blodet **Varighet:** 25:00 ### 1. Introduksjon til immunsystemet I denne videoen får du oversikt over immunforsvarets hovedoppgaver, de immunologiske organene og en rask introduksjon til de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismene. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 34:00 ### 2. Immunsystemets celletyper I denne videoen lærer du om de ulike celletypene som immunforsvaret består av. Du skal lære detaljer om en cellegruppe som kalles fagocytter. Dette er celler med spesiell evne til fagocytose (cellespising). De er en del av det uspesifikke immunforsvaret. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 30:00 ### 3. Det uspesifikke immunforsvaret I denne videoen får du en enkel oversikt over hva det uspesifikke (medfødte) immunforsvaret består av og hvordan det virker. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 26:00 ### 4. Inflammasjon I denne videoen lærer du om hvordan en lokal inflammasjon (betennelsesreaksjon) oppstår, og hvilke immunceller som er aktive i det betente området. Du lærer også noen sentrale ord og definisjoner som er viktig for forståelsen av immunforsvaret. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 16:00 ### 5. Praktisk eksempel på lokal inflammasjon I denne videoen lærer du om hvordan en lokal inflammasjon (betennelsesreaksjon) oppstår, og hvilke immunceller som er aktive i det betente området. Du lærer også noen sentrale ord og definisjoner som er viktig for forståelsen av immunforsvaret. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 28:00 ### 6. Det spesifikke immunforsvaret I denne videoen får du en enkel oversikt over hva det spesifikke (ervervede) immunforsvaret består av og hvordan det virker. Du får også en introduksjon til begrepet antigenreseptor. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 30:00 ### 7. B-cellene I denne videoen lærer du om B-cellenes rolle i det spesifikke immunforsvaret. Du skal lære om de to ulike typene B-celler. Plasmacellene produserer spesifikt antistoff (flytende forsvar), og hukommelsescellene vil kunne gjenkjenne den aktuelle mikroben ved senere infeksjon (bidrar til immunitet). **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 30:00 ### 8. T-cellene I denne videoen lærer du om T-cellenes rolle i det spesifikke immunforsvaret. Du får alle nødvendige detaljer om både angrepsceller, hjelpeceller og hukommelsesceller. Videoen starter med en nødvendig gjennomgang av MHC-molekyler. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 36:00 ### 9. Immunsystemets reaksjonshastighet I denne korte videoen lærer du om begrepene primær og sekundær immunrespons. I tillegg får du litt fakta om autoimmune sykdommer og transplantasjon. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 20:00 ### 10. Vaksinasjon I denne videoen lærer du om hva vaksiner inneholder og hvordan vaksinasjon fungerer. Du skal også lære hva som menes med aktiv og passiv immunitet. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 24:00 ### 11. Nerdekroken – Immunologisk bootcamp I denne nerdete videoen skal vi se på hvordan det dannes (“bootcampes”) et høyt antall lymfocytter i beinmarg og thymus, som reagerer “akkurat passe”. Men hvordan oppstår da autoimmun sykdom? **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 19:00 ### 12. Nerdekroken – Immunologisk plikttjeneste Hvordan blir immunreaksjon spesifikke? Hvorfor bruker immunforsvaret 1–2 uker på å bekjempe et nytt ufarlig luftveisvirus? Dette og mer vil du få svar på i denne nerdete videoen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Immun­systemet **Varighet:** 9:00 ### 1. Normal kroppstemperatur og varmebalanse I denne videoen lærer du om hva som regnes som normal kroppstemperatur og om hvordan kroppens temperatur holdes relativt stabil selv om temperaturen i omgivelsene endres. Du lærer også om hvordan vi kan måle kroppstemperaturen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Temperatur­reguleringen **Varighet:** 19:00 ### 2. Regulering av kroppstemperatur og feber I denne videoen lærer du om hvordan nervesystemet regulerer kroppstemperaturen og hvilke mekanismer som aktiveres hvis vi skal holde på varme eller kvitte oss med varme. Du lærer også om febermekanismene. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Temperatur­reguleringen **Varighet:** 24:00 ### 1. Mannens anatomi I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om de mannlige kjønnsorganenes anatomi og en oversikt over de ulike organenes funksjoner. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Reproduksjon **Varighet:** 14:00 ### 2. Mannens fysiologi I denne videoen lærer du om de fysiologiske prosessene som ligger til grunn for mannens reproduksjonsevne. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Reproduksjon **Varighet:** 22:00 ### 3. Kvinnens anatomi I denne videoen lærer du om de kvinnelige kjønnsorganenes anatomi og funksjon. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Reproduksjon **Varighet:** 22:00 ### 4. De kvinnelige kjønnshormonene I denne videoen lærer du alt om hvor de kvinnelige kjønnshormonene produseres og om hvilken virkning de har på kvinnekroppen. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Reproduksjon **Varighet:** 27:00 ### 5. Menstruasjonssyklusen I denne videoen lærer du alt du trenger å kunne om menstruasjonssyklusen og de hormonelle svingningene som styrer denne. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Reproduksjon **Varighet:** 22:00 ### 6. Blomster og bier I denne videoen skal du lære om alle de viktigste hendelsene fra eggcelle og sædcelle møtes til barnet blir født. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Reproduksjon **Varighet:** 27:00 ### 7. Fødsel I denne videoen skal du lære om livets største øyeblikk – fødselen! Du vil lære om fødselens ulike faser, og om keisersnitt. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Reproduksjon **Varighet:** 15:00 ### 8. Bryster og amming I denne videoen lærer du om brystenes anatomi. Du skal også lære om hvordan melkeproduksjonen reguleres og litt om amming. **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Reproduksjon **Varighet:** 11:00 ### Velkommen til MedEasy Vi gjør avstanden mellom teori og praksis kortere! **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Introduksjon **Varighet:** 1:00 ### Studietips Her gir Nils Christian de beste studietipsene fra den nerdete gjengen i MedEasy! **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Introduksjon **Varighet:** 10:00 ### Eksamenstips Her gir Nils Christian de beste eksamenstipsene fra den nerdete gjengen i MedEasy! **Fag:** Anatomi og fysiologi **Kategori:** Introduksjon **Varighet:** 6:00 ### Introduksjon til mikrobiologi I denne første introduksjonsvideoen til mikrobiologikurset lærer du sentrale begreper, og du får hilse på de de fem hovedgruppene av mikroorganismer, nemlig prioner, virus, bakterier, sopp, og parasitter. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 6:46 ### Normalflora I denne videoen lærer du om normalflora, altså de mikrobene som finnes i og på mennesker og som normalt ikke gir sykdom. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 10:00 ### Smitteoverføring I denne videoen lærer du om smitteoverføring. Vi ser på begreper som reservoar og smittekilde, før vi i detalj gjennomgår de ulike smittemåtene. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 18:00 ### Hvordan mikroorganismer skaper sykdom I denne videoen lærer du om hvordan mikroorganismer skaper sykdom. Vi ser på begreper som patogenese, virulens og virulensfaktor, og til slutt gjennomgår vi kort ulike hovedtyper av infeksjoner. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 11:00 ### Bakterier – Oppbygning I denne første videoen om bakterier får du en kort og grei introduksjon til hvordan bakterier er bygd opp. Du vil også lære om forskjellen på prokaryote og eukaryote celler. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 10:01 ### Bakterier – Inndeling I denne videoen lærer du om hvordan vi kan beskrive og dele inn bakterier! **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 19:00 ### Bakterier – Formering og genoverføring I denne videoen lærer du om hvordan bakterier formerer seg, og hva som påvirker bakteriens vekst. I tillegg lærer du om hvordan bakterier får variasjon i arvestoffet sitt, og vi ser på de ulike typene av genoverføring. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 15:00 ### Bakterier – Virulensfaktorer I denne videoen lærer du om bakteriens virulensfaktorer; egenskaper ved bakterier som påvirker deres evne til å smitte og å gjøre skade på oss. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 9:00 ### Gramnegative bakterier I denne videoen lærer du om de viktigste gramnegative bakteriene. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 15:00 ### Grampositive bakterier I denne videoen lærer du om de viktigste grampositive bakteriene. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 9:00 ### Andre bakterier I denne videoen lærer du om de viktigste bakteriene som ikke lar seg gramfarge. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 4:44 ### Virus – Oppbygning og formering I denne første forelesningen om virus lærer du om virusets oppbygning, hvordan virus formerer seg og hvordan de bidrar til sykdom hos mennesker. Du lærer også om ulike måter å dele inn virus på. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 19:00 ### DNA-virus I denne videoen lærer du om de viktigste DNA-virusene. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 10:00 ### RNA-virus I denne videoen lærer du om de viktigste RNA-virusene. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 13:00 ### Sopp – Oppbygning og formering I denne første forelesningen om sopp lærer du om soppens oppbygning, hvordan vi deler inn sopp, og hvordan sopp bidrar til sykdom hos mennesker. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 10:35 ### Sopp – De viktigste artene I denne videoen lærer du om de viktigste sopp-artene. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 9:00 ### Parasitter I denne videoen lærer du om parasitter generelt og hvordan vi deler inn parasitter. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 12:00 ### Parasitter – De viktigste artene I denne videoen lærer du om de viktigste parasitt-artene **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 13:00 ### Prioner I denne videoen lærer du om prioner og prionsykdommer **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 7:00 ### Fra infeksjonsmistanke til behandling I denne nest siste videoen skal vi løfte blikket og gjennomgå de ulike stegene fra vi som helsepersonell møter en pasient med infeksjonsmistanke og til vi kan stille en diagnose og starte opp med behandling basert på hvilken mikroorganisme som har forårsaket infeksjonen. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 39:58 ### Antibiotika og resistensutvikling I denne aller siste videoen skal vi snakke om antibiotikabehandling, antibiotikavalg og resistensutvikling. Du vil lære om hvordan antibiotikaresistens kan forebygges og hvorfor dette er så viktig. **Fag:** Mikro­biologi **Kategori:** Mikrobiologi **Varighet:** 29:33 ### Introduksjon til legemiddelregning I denne introduksjonsvideoen til legemiddelregning vil du bli kjent med de grunnleggende begrepene dose, styrke og mengde. Videoen gir også en oversikt over kurset og dets oppbygning. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 21:19 ### Regnekroken: Introduksjon til legemiddelregning I denne regnekroken skal vi sammen gjennomgå eksamensoppgaver om dose, styrke og mengde. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 13:51 ### Størrelser og avrunding I denne videoen vil du bli kjent med ulike størrelser og hvordan vi regner mellom disse. Du vil også lære om hvordan du skal runde av svaret ditt, og hvilke unntak som finnes fra avrundingsreglene. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 17:52 ### Regnekroken: Størrelser og avrunding I denne regnekroken skal vi sammen gjennomgå eksamensoppgaver om omgjøring av størrelser og avrunding. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 12:47 ### Dose, styrke og mengde I denne videoen skal du lære enda mer om de grunnleggende begrepene dose, styrke og mengde, og lære hvordan du kan identifisere dem basert på de ulike benevningene som brukes. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 25:05 ### Regnekroken: Dose, styrke og mengde I denne regnekroken skal vi sammen gjennomgå eksamensoppgaver om dose, styrke og mengde, og du vil blant annet lære om hvordan du regner med prosent. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 21:19 ### Kroppsvekt og tid I denne videoen vil du lære å regne med kroppsvekt, tid og tidsrom. Vi vil også gjennomgå hvordan du regner med depotplaster, som er en liten joker som kobler sammen regning med tid og vanlig dose-styrke-mengde-regning! **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 23:36 ### Regnekroken: Kroppsvekt og tid I denne regnekroken skal vi sammen gjennomgå eksamensoppgaver om kroppsvekt, tid og tidsrom. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 18:35 ### Fortynning I denne videoen vil du lære å regne med fortynninger, og du vil få en oversikt over de sentrale begrepene fortynning, konsentrat og stamløsning. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 20:21 ### Regnekroken: Fortynning I denne regnekroken skal vi sammen gjennomgå eksamensoppgaver om fortynning. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 18:00 ### Infusjon og injeksjon I denne videoen vil du lære å regne med infusjoner og injeksjoner. Du vil lære å beregne infusjonsmengde, infusjonshastighet og infusjonstid. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 15:37 ### Regnekroken: Infusjon og injeksjon I denne regnekroken skal vi sammen gjennomgå eksamensoppgaver om infusjoner og injeksjoner. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 19:45 ### Regnekroken: Praktisk legemiddelregning I denne regnekroken skal vi sammen gå gjennom ulike eksamensoppgaver som gir deg muligheten til å teste det du har lært i kurset. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 36:00 ### Å regne med oksygen I denne videoen vil du lære å regne med oksygen. Du får også noen praktiske tips rundt håndtering av oksygen. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 14:00 ### Regnekroken: Å regne med oksygen I denne regnekroken skal vi sammen gjennomgå eksamensoppgaver om regning med oksygen. **Fag:** Legemiddel­regning **Kategori:** Legemiddel­regning **Varighet:** 11:00 ### Aortadisseksjon og abdominalt aortaaneurisme I denne videoen får du en grundig innføring i to livstruende tilstander som rammer hovedpulsåren – aortadisseksjon og aortaaneurismer. Vi ser nærmere på patofysiologien bak hver tilstand, typiske symptomer og kliniske funn, diagnostiske metoder og aktuelle behandlingsalternativer. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer **Varighet:** 23:00 ### Aterosklerose I denne videoen lærer du om utviklingen av aterosklerose. Vi ser på risikofaktorer og gjennomgår de ulike stegene av ateroskleroseprosessen i detalj. Til slutt ser vi på primær- og sekundærforebygging av aterosklerose. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer **Varighet:** 32:00 ### Hva er hypertensjon? Denne første av fem videoer om hypertensjon gir deg en introduksjon til hva hypertensjon er, hvor utbredt det er, forskjellen mellom primær og sekundær hypertensjon, samt hvilke komplikasjoner hypertensjon kan føre til. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer **Varighet:** 14:53 ### Praktisk blodtrykksmåling og diagnostikk I denne andre videoen om hypertensjon vil du lære om praktisk blodtrykksmåling. Vi gjennomgår de vanligste metodene for måling av blodtrykk: kontorblodtrykk, ambulatorisk blodtrykk og hjemmeblodtrykk. Videre ser vi nærmere på den standardiserte målemetoden for kontorblodtrykk, samt hva som faktisk skjer rent fysisk under en blodtrykksmåling. Til slutt lærer du om hvordan man stiller diagnosen hypertensjon. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer **Varighet:** 22:17 ### Hvorfor oppstår hypertensjon? I denne tredje videoen om hypertensjon vil du lære om de viktigste risikofaktorene og de underliggende mekanismene som fører til høyt blodtrykk **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer **Varighet:** 24:58 ### Risikovurdering og komplikasjoner I denne fjerde videoen om hypertensjon skal du lære om risikovurdering og komplikasjoner **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer **Varighet:** 19:34 ### Hypertensjonsbehandling I denne fjerde og siste videoen om hypertensjon skal du lære om behandling av høyt blodtrykk. Vi gjennomgår både ikke-medikamentell og medikamentell behandling, for deretter å gjennomg behandlingsmål og oppfølging. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Kar­sykdommer **Varighet:** 24:48 ### Ung mann får sepsis I denne første videoen av fem skal du lære hvor viktig det er med gode kunnskaper om sepsis. Vi starter med en dramatisk og trist historie fra virkeligheten som viser forløpet til en ung mann som dør av sepsis. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Infeksjon **Varighet:** 7:00 ### Hva er sepsis? I denne videoen skal du lære den ekstremt spennende patofysiologien ved sepsis, og vi ser hvordan en helt alminnelig infeksjon plutselig kan utvikle seg til dødelig sepsis. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Infeksjon **Varighet:** 19:00 ### Hvordan oppdage sepsis? I denne videoen skal du lære om hvordan du oppdager sepsis. Vi gjennomgår verktøyet NEWS2 som hjelper deg på en trygg og effektiv måte å hente ut mening fra de vitale målingene du gjør. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Infeksjon **Varighet:** 19:00 ### Sepsisbehandling I denne videoen lærer du om alt det viktigste og mest avgjørende for å redde livet til dine sepsispasienter. Vi ser på behandlingen av sepsis. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Infeksjon **Varighet:** 20:00 ### Kunne den unge mannen vært reddet? I denne siste videoen om sepsis ser vi tilbake på casen fra første video og gjør en systematisk vurdering av hvilke tiltak som kunne vært gjort annerledes. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Infeksjon **Varighet:** 14:00 ### Gastroenteritt I denne videoen får du en oversikt over gastroenteritt – en infeksjon i mage-tarmkanalen som vanligvis gir symptomer som oppkast og diaré. Du vil lære om patofysiologi, symptomer og funn, årsaker, diagnostikk og behandling. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Infeksjon **Varighet:** 29:00 ### Introduksjon til hjertesvikt I denne videoen skal du lære om hvordan vi definerer og grovinndeler hjertesvikt. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 11:00 ### Inndeling av hjertesvikt I denne videoen skal du lære om ulike måter å forstå og klassifisere hjertesvikt på. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 20:00 ### Forstå symptomer og funn ved hjertesvikt I denne videoen skal du lære å forstå patofysiologien bak hjertesvikt, altså sykdomsmekanismene. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 23:00 ### Supplerende undersøkelser og vurdering av hjertesviktpasienter I denne videoen lærer du om hvilke supplerende undersøkelser som tas av pasienter med hjertesvikt, og du lærer hva som helt konkret skal til for å stille diagnosen hjertesvikt **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 18:00 ### Behandle hjertesvikt I denne videoen lærer du om hovedprinsippene i behandlingen av pasienter med hjertesvikt. Vi ser på livsstilstiltak, legemidler og invasiv behandling. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 32:00 ### Oppfølging og prognose I denne videoen skal du lære om oppfølging og prognose hos pasienter med hjertesvikt, og du vil få råd om hva du helt konkret bør huske å informere disse pasientene om når de skrives ut fra sykehuset. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 14:00 ### Nerdeforelesning: Cor pulmonale I denne nerdevideoen lærer du om tilstanden cor pulmonale, en høyresidig hjertesvikt som skyldes lungesykdom. Vi tar for oss viktige kliniske observasjoner når du undersøker disse pasientene, og du får se hvordan halsvenestuvning og ankelødem ser ut med ekte bilder. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 8:29 ### Hva er iskemisk hjertesykdom? I denne første videoen skal du lære hva iskemisk hjertesykdom er helt overordnet, og vi gjennomgår helt sentrale begreper som du bør kunne! **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 24:34 ### Symptomer ved iskemisk hjertesykdom I denne videoen lærer du om symptomer ved iskemisk hjertesykdom. Vi starter med å se på brystsmertepasienten, og de alvorlige symptomene brystsmerter og tungpust. Resten av forelesningen handler om de viktigste symptomene ved iskemisk hjertesykdom, og du vil lære hvordan du kan bruke huskeregelen OPQRST for å systematisk innhente grundig og god smerte- og symptomanamnese. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 24:00 ### Stabil angina pectoris I denne videoen lærer du om stabil angina pectoris og hvordan denne tilstanden skiller seg fra ustabil angina. Du vil lære om både symptomer, funn og supplerende undersøkelser ved stabil angina, før vi dykker ned i de avanserte undersøkelsene: CT-angiografi og koronar angiografi. Til slutt ser vi på behandlingen av stabil angina som grovt deles inn i behandling som begrenser sykdomsutvikling og behandling som reduserer symptomer. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 27:00 ### Akutt koronarsyndrom I denne videoen øker alvorlighetsgraden i det du skal lære om akutt koronarsyndrom. Du vil lære å skille UAP, NSTEMI og STEMI basert på symptomer, EKG-funn og troponiner i blodet. Vi avslutter med en case om Lina Angina som oppsummerer det viktigste fra videoen. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 19:31 ### Behandling av akutt koronarsyndrom I denne videoen lærer du om behandlingen av akutt koronarsyndrom, og hva som er særegent for behandlingen prehospitalt, inne på sykehus og etter utskrivelse. Du lærer også om hvorfor samhandling mellom ulike instanser i helsevesenet er så viktig hva gjelder behandlingen av akutt koronarsyndrom. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 33:00 ### Oppsummering av iskemisk hjertesykdom I denne videoen vil du få oppsummert all den viktige kunnskapen du hittil har lært i forelesningsrekka om iskemisk hjertesykdom. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 12:00 ### Case 1: Edderkopper i medisinskapet I denne casen om Ann Gina Asa (66 år) vil du få oppsummert det aller viktigste av behandling og diagnostikk ved iskemisk hjertesykdom, og du vil særlig forstå viktigheten av at pasientene tar forskrevne legemidler etter PCI. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 15:00 ### Case 2: Trilemma i Finnmark I denne casen om Per Pectoris (69 år) vil du få oppsummert det aller viktigste av diagnostikk og behandling ved iskemisk hjertesykdom, og du vil særlig få repetert hvor viktig transporttid og tid siden symptomdebut har å si for valg av behandling. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 9:00 ### Nerdeforelesning: NSTEMI vs. STEMI I denne nerdevideoen lærer du alt om hvorfor ST-segmentet går nedover ved NSTEMI når det går nesten tett i en koronararterie, og hvorfor det går oppover ved STEMI når koronararterien går helt tett. Du får også litt ekstra kunnskap og fakta om troponin. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Hjerte­sykdommer **Varighet:** 13:59 ### Akutt abdomen I denne videoen skal du lære om en av de vanligste innleggelsesdiagnosene i norske sykehus. Her får du vite hvilke sykdomstilstander som kan skjule seg bak akutte magesmerter. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro **Varighet:** 41:14 ### Akutt appendisitt I denne videoen skal du lære om den vanlige tilstanden akutt appendisitt (blindtarmbetennelse). Vi ser på hva som forårsaker akutt appendisitt, og gjennomgår i detalj hvilke symptomer og funn du skal være oppmerksom på. Du lærer at vi skiller mellom ukomplisert og komplisert appendisitt, og hvilke to typer av kirurgi som brukes ved akutt appendisitt. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro **Varighet:** 29:00 ### Akutt gallesteinssykdom I denne videoen skal du lære om de tre gallesteinssykdommene; gallesteinsanfall, kolecystitt og kolangitt. Vi ser på patofysiologi, symptomer / funn, og behandlingen ved de tre sykdommene. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro **Varighet:** 24:24 ### Akutt pankreatitt I denne videoen skal du lære om den relativt sjeldne, men alvorlige tilstanden akutt pankreatitt (bukspyttkjertelbetennelse). Du lærer om proteasens sentrale rolle i patofysiologien, og de viktigste risikofaktorene som kan trigge pankreatitt. Du lærer også om symptomer, funn, diagnostikk, komplikasjoner og behandling. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro **Varighet:** 20:00 ### Gastrointestinale blødninger I denne videoen lærer du om blødninger fra mage-tarmsystemet, som på fagspråket kalles for gastrointestinale blødninger. Du vil lære sentrale begreper som melena, hamtochezi og hematemese, hvordan du kan bruke disse til å skille mellom øvre og nedre GI-blødninger, og hvordan du raskest mulig kan gjøre deg opp en mening om alvorlighetsgraden på blødningen. bestealvorlighetsgraden på blødningen. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro **Varighet:** 25:00 ### Ileus I denne videoen lærer du om den alvorlige tilstanden ileus, også kalt tarmslyng. Du lærer å skille de to hovedtypene av ileus: mekanisk og paralytisk ileus, og vi terper på symptomene som du må kunne for å oppdage ileus. **Fag:** Sykdoms­lære **Kategori:** Gastro **Varighet:** 36:00