Vi har undersøkt helsepersonells vilje til å dele helt konkrete oppgaver, og har funnet flere suksesshistorier som er verdt å legge merke til hvis din arbeidsplass skal fordele oppgaver.
Les merI en tid der behovet for sykepleiere stadig øker, våget to visjonærer fra Universitetet i Sørøst-Norge å ta sjansen på en ny type utdanning. Resultatet? Økt tilfredshet for studentene, lavere strykprosent, vanvittige søkertall og et byks på nasjonal eksamen.
Ekstrem sykepleiermangel og nasjonale og internasjonale føringer om fleksible utdanningstilbud, setter til sammen et sterkt lys på viktigheten av å tenke nytt omkring hvordan sykepleierutdanningen skal se ut i framtida. Det må utdannes flere sykepleiere, og i distriktene – der mangelen på sykepleiere er størst – må det våges å tenke nye og annerledes tanker om hvordan de som ønsker å bli sykepleiere, men som ikke har fleksibiliteten i livet til å flytte til en storby for å ta utdanningen, skal kunne få muligheten til å ta sin utdanning.
På Universitetet i Sørøst-Norge ble nettopp slike tanker gjort. Hugrùn Ösp Egilsdòttir og Rita Li er begge ansatt ved universitetet, og bar sammen på en visjonær idé. Hva om de flyttet sykepleierutdanningen ut fra forelesningssalen og inn til distriktene? Hva om læringen foregikk på studentenes egne premisser? Og hva om de begynte å lære sammen med studentene?
Tankene ble til ambisjoner, og ambisjonene ble til en søknad til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Resultatet ble sju millioner kroner i prosjektmidler. To år senere var FleksiSykepleie et faktum.
– Etter å ha fått innvilget søknaden hos HK-dir om å utvikle en fire-åring, fleksibel sykepleierutdanning, brukte vi to år på å utvikle dette. Vi samlet all kunnskap vi hadde om teknologi, pedagogikk og fag til å skru sammen en utdanning.
Demokratisering og MedEasy
Oppbygningen til FleksiSykepleie er nesten like enkel som den er genial. Studiets løp går over fire år og består nesten bare av nettundervisning, med noen fysiske samlinger lokalt i distriktene. Man går bort fra den tradisjonelle modellen, der en allvitende foreleser står foran i forelesningssalen og forteller studentene det de skal kunne. Læringen foregår sammen med studentene, enten digitalt eller der studentene bor.
Og nettopp der ligger det som skiller FleksiSykepleie fra andre samlingsbaserte utdanninger. Der man tradisjonelt har møttes til fysiske samlinger ved universitetene i tidligere forsøk på fleksibel utdanning, er den store nyvinningen ved FleksiSykepleie på USN av disse samlingene foregår lokalt i distriktet, med studenter i samme område, og med lokale AKS-sykepleiere som fasilitatorer for læring.
Sentralt i suksessoppskriften ligger det at studentene før samlingene, både de digitale og de fysiske, forbereder seg på egen hånd ved hjelp av digitale læringsressurser.
– En del av arbeidet med å utvikle studieprogrammet, var å kartlegge. Vi har jo hørt mye fra studentene våre om MedEasy, og vet at det er mange som velger å bruke det. Vi gikk inn og kartla, og satt oss inn i hva dette innebar. Vi vurderte det dit at dette var veldig bra kvalitet. Det er ikke noen tvil om at MedEasy gjør en fantastisk jobb både på innhold og struktur.
Deretter sammenlignet de MedEasy med andre ressurser, og landet på – som de selv sier – at det ikke var noen vits i å «finne opp hjulet på nytt» når MedEasy allerede tilbød det de trengte for å kunne styrke læringen for deres studenter.
– Vi kan vel si det sånn at dette ikke hadde gått uten MedEasy.
En umiddelbar suksess
Utdanningstilbudet ble en umiddelbar suksess, og ble skalert til femti studieplasser. Da disse femti plassene skulle fylles, fikk de imidlertid hele 513(!) søkere.
Det høye søkertallet er et tydelig signal: behovet er skrikende etter fleksible løsninger for utdanning. I Kunnskapsdepartementets Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren trekkes dette kravet til fleksibilitet frem:
– Studenten skal settes i sentrum, og digital teknologi skal brukes til å utvikle mer tilpassede og fleksible studietilbud med høy kvalitet.
I FleksiSykepleie-programmet ved USN står nettopp studenten i sentrum. Med egenstudier hjemmefra, flere samlinger over nett og samlinger med lokale AKS-sykepleiere i distriktene der studentene bor, er det ingen tvil om at studenten settes i fokus.
Men var Hugrùn Ösp Egilsdòttir og Rita Li nervøse for hvordan undervisningsprogrammet ville gå? Fryktet de at flippen ville floppe?
– Vi snakket i forkant om at vi hadde alt å vinne og mye å tape, i den forstand at vi ville jo så gjerne lykkes. […] Vi hadde hadde ambisjoner om å best. Hvorfor ikke?
Og det å sikte høyt lønnet seg. Beviset på det finner vi på oversikten over de ulike utdanningsstedenes resultater på nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi. USN havnet nemlig på sjetteplass etter sitt første semester med sin distriktsvennlige FleksiSykepleie, og hadde en strykprosent på bare 14,5.
Suksesshistorien om FleksiSykepleie står igjen som et tydelig bevis å at de lønner seg å våge å tenke annerledes. Takket være foregangspersoner som Egilsdòttir og Li, de fantastisk dyktige studentene ved USN og universitetsledelsen som turte å ta sjansen på flippa undervisning.
